Et statsbudsjett med en god sosial profil

Høyres logo på blå bakgrunn
Regjeringen øker satsingen blant annet på sykehus, pasientbehandling, rus og psykiatri, flere heldøgns omsorgsplasser, økt barnetrygd, fritidskort, gratis barnehage for 2 og 3-åringer i mottak, redusert oppholdsbetaling i SFO for lavinntektsfamilier og en målrettet politikk for integrering og inkludering.
Statsbudsjettet for 2020 inneholder tiltak mot fattigdom, styrking av velferdstjenester og flere andre forbedringer i det sosiale sikkerhetsnettet. Vi skal fortsette bekjempelsen av sosiale forskjeller.

I statsbudsjettet for 2020 gjør vi flere sosiale grep. Vi styrker, forbedrer og målretter en rekke ordninger, samtidig som vi strammer inn på eller tilpasser enkelte ytelser til de reelle behov.

Andre ordninger endres i tråd med regjeringens politiske plattform og behovet for å føre en politikk som sikrer et bærekraftig velferdssamfunn for framtiden.

Regjeringen øker satsingen blant annet på sykehus, pasientbehandling, rus og psykiatri, flere heldøgns omsorgsplasser, økt barnetrygd, fritidskort, gratis barnehage for 2 og 3-åringer i mottak, redusert oppholdsbetaling i SFO for lavinntektsfamilier og en målrettet politikk for integrering og inkludering.

I sum innebærer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 at den sosiale profilen bedres og at innsatsen for å bekjempe utenforskap styrkes.

Vi vil blant annet:

  • behandle flere pasienter i sykehusene, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Derfor foreslår vi å øke sykehusbudsjettene med 1,58 milliarder kroner i 2020.
  • bidrar til at flere får hjelp for sitt rusproblem, hjelpen skal gis tidligere og være tilpasset den enkeltes behov. Regjeringen foreslår ytterligere 150 mill. kroner til opptrappingsplanen
  • øke tilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme på 3,6 mrd. kroner. 
  • legge til rette for at eldre som bor på sykehjem skal få god og sunn mat, som vekker matlyst og matglede. Regjeringen foreslår derfor en samlet satsing på 400 mill. kroner til kjøkkentilskuddet i perioden 2019-2023.
  • øker barnetrygden for barn opp til fylte 6 år med 3 600 kr årlig. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode. Derfor vil regjeringen øke statens veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold for kategorien barn 0–5 år med tilsvarende beløp som vedtatt økning i barnetrygden per måned i tillegg til ordinær prisjustering.
  • sette av 60 mill. kroner til et forsøk med fritidskortordninger i 2020 slik at flere barn skal få venner, bli inkludert og oppleve mestring.
  • prioritere forebygging og bekjempelse av vold og overgrep. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 31,5 mill. kroner til dette formålet. 
  • Høyre i regjering vi innføre en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for 1.-2. trinn.  og gratis SFO for barn med særskilte behov på 5.-7. trinn.
  • videreføre ordningen med redusert foreldrebetaling i barnehagen for familier med lav inntekt.
  • videreføre styrkingen av bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. Satsingen utgjør 225 millioner kroner i 2020.  
  • styrke Inkluderingsdugnaden med 50 mill. kroner i 2020 for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få en sjanse til å ha en jobb å gå til.
  • trappe opp innsatsen mot frafall i videregående skole. Derfor vil regjeringen foreslår 10 mill. kroner som fylkeskommunene kan bruke til å følge bedre opp ungdom mellom 16 og 24 år som har falt ut av videregående opplæring.
  • fullføre innfasingen av 11 måneders studiestøtte 
  • foreslå tilsagn til 2 200 nye studentboliger. Dette skal bidra til et rimelig og tilgjengelig botilbud for studenter over hele landet. 
  • ønsker at flere skal stå i jobb lengre og at ingen skal gå ut dato. Derfor foreslår regjeringen 41 mill. kroner til endringer i Lånekassen som skal gjøre det enklere for voksne å kombinere utdanning med jobb og familie. 
  • endre reglene for foreldrestipend gjennom Lånekassen, slik at personer i overgangen mellom studier og jobb kan få foreldrestipend hvis de får barn.
  • styrke dagens introduksjonsprogram og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Vi går fra krav om antall timer i norsk til krav om ferdigheter og kompetansekrav til lærerne. I tillegg foreslås det at kommunen og fylkeskommunen får et større ansvar, og at det innføres obligatorisk kompetansekartlegging og karriereveiledning.