Alternativt
Stavanger-budsjett

Vi setter av 50 millioner til alene- og samboende (med/uten barn) med moderate inntekter grunnet ekstraordinære utgifter til livsopphold. Ordningen innebærer en utbetaling på 5.000 kroner per husstand, og vil vil gjelde for:

• Aleneboende med brutto årsinntekt inntil 500.000 kroner
• Samboende med brutto årsinntekt inntil 1.000.000 kroner

Vi mener innbyggerne våre selv vet best hvor skoen trykker. Derfor er det en tillitsbasert ordning, hvor husholdningene fritt disponerer støtten.

Skolefritidsordning er et valgfritt tilbud, som ikke skal velges bort på grunn av økonomi. Vi ønsker en helhetlig SFO-ordning, hvor familier med moderate inntekter tilbys friplass fra 1. til 4. trinn. Ordningen vil gjelde for familier med:

• Én foresatt med brutto årsinntekt inntil 500.000 kroner
• To foresatte med brutto årsinntekt inntil 1.000.000 kroner

Med en slik ordning, sikres barn en helhetlig SFO-ordning fra 1. til 4. trinn – ikke bare 1. trinn.

Ytelser til minstepensjonister er i hovedsak statlig regulert. Vi har et lokalt ansvar for å løfte minstepensjonistenes mulighet til å benytte seg av det kommunale tjenestetilbudet – all den tid privatøkonomi kan begrense deres deltakelse.

Aktuelle kommunale tjenester med egenandel omfatter ulike dagsenteropphold og praktisk bistand.

I Stavanger betaler brukerne opptil 1.800 kroner per måned for å benytte seg av tilbudet. Aktivitet og tilhørighet er viktig for folkehelsen og opplevelsen av å delta i samfunnet. At egenandelen på dagsenter for voksne med psykisk utviklingshemming blir tatt bort, vil gjøre det enklere for alle å delta.

Vi mener at økonomi ikke skal være til hinder for at unge skal få hjelp med rusproblemer, derfor fjernes egenandelen for døgnopphold på MO-Ung. Egenandelen dekker utgifter til kost/losji og aktiviteter som inngår i døgntilbudet. 

Vi ønsker å redusere skattetrykket. For private boliger, økes bunnfradraget på eiendomsskatten til 1.025.000 kroner i 2023. Det utgjør en reduksjon på 1.438 kroner i året per husstand.

Med en trinnvis opptrapping av bunnfradraget har vi en klar ambisjon om å fjerne eiendomsskatten i løpet av fire år.

For å bygge robuste lag rundt våre barn og unge – fra barnehage til skole – styrker vi både barnehagerammen og skolerammen årlig med 30 millioner.

Vi har tillit til at dyktige fagfolk i barnehagene og på skolene kjenner sine barn og elever best. Ved å øke driftsrammene, får barnehagene økt handlingsrom til å blant annet ansette flere barnehagelærere og spesialpedagoger, mens skolene kan ansette flere yrkesgrupper – slik at lærerne kan fokusere på det faglige innholdet og elevenes læring. Dette er derfor også en satsing på alle de dyktige fagfolkene som jobber med våre barn og unge.

Barn og unge har krav på tilpasset opplæring. Ved å tilpasse opplæringen vil barn og unge i størst mulig grad kunne utnytte sitt læringspotensialet og oppleve mestring. Derfor prioriterer vi å styrke kommunes tilbud om PPT årlig med 5 millioner kroner.

Uteområdene er viktige friluftsområder når barn og unge er i barnehagen og på skolen, samtidig som de benyttes på fritiden. Derfor styrker vi arbeidet med opparbeidelse og rehabilitering av uteområder omkring barnehage og skoler med 3 millioner per år.

Midlene omdisponeres fra uteområder omkring det nye rådhuset i Stavanger.

Med kjøkkenhager kan elever dyrke frem egne grønnsaker og gjennom praksis lære mer om selvdyrking av mat. Det settes av 400.000 kroner årlig for etablering og bruk av kjøkkenhager i undervisningen.

Stavanger-skolen skal være trygg for både elever, ansatte og deres pårørende. Alle parter skal være kjent med hvilke tiltak som iverksettes ved små og store hendelser, og ha kjennskap til sin rolle i ulike situasjoner/scenarier.

Derfor dobler vi budsjettet til arbeidet med skoleberedskapen og ber om at alle skolebygg involveres i det pågående arbeidet.

Barn og unges psykiske helse er viktig for deres trivsel og læring. Det er derfor viktig å prioritere tiltak som kan motvirke psykisk uhelse blant barn og unge. Derfor setter vi av midler til flere skolepsykologer tilknyttet helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

For å møte en stadig aldrende befolkning, styrker vi eldreomsorgen totalt med 130 millioner de neste fire årene.

Ved å øke driftsrammene kan grunnbemanningen økes ved byens alders- og sykehjem, og hvert enkelt alders- og sykehjem kan ansette de yrkesgruppene man selv mener vil styrke tilbudet og omsorgen til sine beboere.

Samtidig som barne- og psykiatrien ved SUS erfarer stor pågang, må midler kuttes og viktige behandlingsplasser står i fare for nedleggelse.

Til tross for at spesialisthelsetjenesten ikke er en kommunal oppgave, har vi et lokalt ansvar for å sikre et godt tilbud til våre innbyggere. Derfor gjøres det en ekstraordinær bevilgning på 12 millioner kroner i 2023, og kommunedirektøren bes gå i dialog med Helse Vest og SUS-ledelsen slik at midler kan overføres til klinikk for psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (PHBURA).

Det er et stort behov for helsepersonell. For å arbeide som helsepersonell i Norge trenger man autorisasjon eller lisens. Hele 32 ulike yrker må søke om å få godkjenning fra Helsedirektoratet – deriblant leger, sykepleiere, psykolog, jordmor og ergo- og fysioterapeuter.

Som et tiltak for å få nyutdannet helsepersonell til Stavanger, vil vi i 2023 og 2024 sette av midler til etterbetaling av lisens- og autorisasjonsgebyr. Gebyret blir kompensert mot fremvisning av ansettelseskontrakt med en arbeidsgiver i Stavanger kommune. Dette innebærer at gebyr til autorisasjon og lisens kompenseres etterskuddsvis.

Innen 2030 forventes mer enn 3.000 personer å ha en demensdiagnose i Stavanger. Demens rammer alle aldersgrupper og er en påkjenning for den enkelte som rammes og deres pårørende.

Med dette bakteppet, ønsker vi å bygge en demenslandsby. Derfor har vi satt av midler til prosjektutvikling i 2023 og 2024. Prosjektet bes legge til grunn en kapasitet på 160 langtidsplasser og 40 dagsenterplasser. Lokasjon og eventuelt samarbeid med nærliggende kommuner, undersøkes i mulighetsstudiet.

Heldigvis blir vi flere eldre og eldre er stadig friskere. Samtidig må vi ta hensyn til at flere vil ha behov for hjelp i hverdagen. Derfor styrker vi rammen til hjemmebaserte tjenester.

Vi ønsker å møte den økte etterspørselen etter kommunale boliger til flyktninger og vanskeligstilte. Derfor øker vi budsjettet for bygging og kjøp av kommunale boliger med 50 millioner i 2023 og 2024. Dermed vil Stavanger kommunes samlede boligbudsjett økes fra 400 til 500 millioner kroner de neste fire årene.

To av hovedutfordringene til flere av byens kulturaktører er redusert publikumssalg etter pandemien og rekordhøye strømutgifter. Vi ønsker at Stavanger fortsatt skal ha et rikt kulturtilbud. Derfor setter vi årlig av 1,5 millioner kroner til en søknadsbasert ordning for kulturinstitusjoner som i dag ikke har driftstilskudd.

Utvalg for kultur, idrett og innbyggerservice (UKIS) har utstrakt dialog med byens kulturaktører. Vi heier på aktører som vil legge små og store arrangement til den flotte byen vår. Derfor styrker vi UKIS sin reservekonto for kultur med 3 millioner kroner hvert år.

Svømmehaller i kommunedeler og idrettshaller holder tradisjonelt stengt i sommermånedene. Det betyr blant annet at mange idrettslag ikke kan tilby feriekurs og faste publikumsaktiviteter settes på vent i sommermånedene.

Vi har derfor satt av midler til en prøveordning med sommeråpne svømmehaller og idrettshaller i utvalgte kommunedeler.

Stavanger har en lang og stolt svømmehistorie, men byen mangler et 50-meterbasseng. Noe som blant annet forhindrer at større svømmearrangement – nasjonalt og internasjonalt – legges til Stavanger.

For 2023 og 2024, setter vi av prosjektmidler til et 50-metersbasseng i Jåttåvågen.

Utendørs idrettsanlegg benyttes i dag både til organisert og ikke-organisert idrett. Det er godt for vår generelle folkehelse, men skaper også samhold og aktivitet. Samtidig er det flere idrettsbygg som har behov for rehabilitering.

Vi ønsker fortgang i arbeidet med rehabilitering og oppgradering av utendørs idrettsanlegg og idrettsbygg. Derfor styrker vi budsjettet med 20 millioner kroner til dette formål i 2023.

Flere av kommunens kunstgressbaner må rehabiliteres. Vi ønsker fortgang i dette arbeidet og styrker derfor budsjettet med 6 millioner kroner for 2023. Midlene øremerkes ikke til rehabilitering av spesifiserte kunstgressbaner – arbeidet skal følge Stavanger kommunes prioriterte rekkefølge.

Stavanger kommune har et ambisiøst mål om å redusere klimautslippene. Et mål vi har svært langt igjen for å nå. Det er derfor et behov for å intensivere arbeidet med klimakutt. Vi tilfører Klimafondet 100 millioner kroner de neste fire årene. Samtidig vil det bli stilt strengere krav til at tiltakene som gjennomføres er fornuftige i et kost/nytte-perspektiv. Det vil også bli tatt nye initiativ ovenfor våre nabokommuner og fylket, for å samkjøre innsatsen om utslippsreduksjon.

Klimafondets midler skal bidra aktivt til utslippskutt blant annet ved å tilby støtte til ulike klima- og miljøtiltak for både privatpersoner og næringslivet. Det bes om en sak til våren der det vises hvilke tiltak fra handlingsplanen for klima- og miljø som vil gi størst utslippskutt. I tillegg vil følgende tiltak finansieres av klimafondet:

• Det etableres en støtteordning for private og bedrifter som gjør det mulig å søke støtte til etablering av solceller.
• Det opprettes en søkbar støtteordning til bønder som vil tilrettelegge driften sin for å unngå karbonutslipp og øke karbonopptak.
• .Vi gjeninnfører pant på eldre vedovner, men utvider satsingen slik at innbyggere også har muligheten til å velge en varmepumpe fremfor en rentbrennende vedovn.

Vann og avløp er en utgift man selv kan kontrollere. Med en vannmåler betaler man for faktisk forbruk fremfor det kommunen stipulerer ut ifra størrelsen på boligen.

For å få kontroll på private utgifter, vil vi tilby kostnadsfri leie på vannmålere med størrelse inntil 1,5». Kostnadsfri leie gjelder i første omgang i 2023, men en utvidelse av ordningen vurderes fortløpende.

Det er dyrt å vedlikeholde og renovere hus innenfor trehusbyen. Derfor ble det i budsjettet for 2019 innført en vernemillion slik at huseiere som vil tilbakeføre huset sitt tilbake til opprinnelig utseende kan få økonomisk støtte til dette.

Ordningen ble avviklet av det røde flertallet for budsjettåret 2020, selv om evalueringen viste at den hadde svært positiv effekt for vern. Opposisjonspartiene gjeninnfører ordningen som i første omgang skal gjelde for Eiganes og Våland, Hillevåg og Storhaug kommunedeler.

ENØK-tiltak i kommunale boliger – som etterisolering, utskiftning av vinduer o.l. – vil blant annet kunne bidra til lavere strømforbruk, som igjen vil gi lavere strømkostnader. Vi øker derfor budsjettet for ENØK-tiltak i kommunale boliger med 50 prosent. Dette vil også kunne bidra til et bedre inneklima for hver enkelt beboer

Stavanger kommune får stadig flere henvendelser vedrørende råd om ENØK-tiltak i eget hjem, og rådgivning omkring søknad til ENOVA-støtte til denne type tiltak. Vi setter derfor av midler til en rådgiverstilling for innbyggere som ønsker å bidra til strømsparing i eget hjem.

Sammen med klimaendringer er tap av natur den største trusselen mot menneskers livskvalitet. Naturen spiller også en viktig rolle i å binde karbon og blir viktig når Stavanger skal være en del av EUs klimanøytrale byer. Derfor må vi sette inn tiltak for å bidra til planting av skog og naturrestaurering i kommunen.

Opposisjonen setter av 3 millioner årlig til dette. Midlene disponeres likt mellom kommunens egen naturrestaurering og støtteordninger for innbyggere som ønsker å plante trær, bidra til naturrestaurering rydde søppel eller på andre måter fremme naturvern i sitt nærområde.

Den kommunale andelen av midlene skal også brukes til å kartlegge behovet for naturrestaurering på kommunens arealer på land, langs kysten og i sjø. Vi vil også kartlegge natur som lagrer mye karbon i kommunen.

I møte med Stavanger kommune, skal innbyggere, næringsliv, lag og foreninger oppleve kommunen si saksbehandling som effektiv og forutsigbar. For å ivareta dette, har det eksempelvis tidligere blitt vedtatt at kommunen i etterkant av møter med utbyggere skal sende ut et møtereferat som belyser hva møtet omhandlet og videre saksgang. Det best om en sak som belyser oppføling av vedtak om møtereferat. 

Stavanger kommune må ha en aktiv innkjøpspolitikk hvor det i størst mulig grad kjøpes inn fra lokale gründere og småbedrifter når disse kan levere varer og tjenester som kommunen etterspør. Handlingsrommet for innkjøp under anbudsgrensen bør benyttes til å velge lokale tilbydere. Dette er bra i et klimaperspektiv og vil stimulere det lokale næringslivet.

Derfor ber vi om en sak om om hvordan kommunen kan veilede lokale gründere og småbedrifter i hvordan de kan levere til Stavanger kommune. Videre beskrives det hvordan ordningen kan organiseres for best mulig effekt, og generelt hvordan Stavanger kommune kan styrke sitt arbeid med innkjøp fra lokale gründere og småbedrifter.

Opposisjonspartiene vil etablere et gründerstipend som skal gi gründere muligheten til inntil 12-måneders opphold i utlandet i forbindelse med etablering av virksomhet i et internasjonalt marked. Stipendordningen dobles gjennom tilskudd fra private investorer, som inngår formelt samarbeid med kommunen om ordningen og deltar i prekvalifiseringen av gründerne. Det settes av 8 millioner kroner i perioden til gründerstipend.

Kommunedelene Finnøy og Rennesøy har i alle år vært lokalsamfunn der hav- og landbruk har vært en del av næringsgrunnlaget. Kompetansen som er opparbeidet gjennom flere år, og skapt utallige arbeidsplasser, er nøkkelkompetanse man trenger i omstillingen og utviklingen av eksisterende og nye blågrønne næringer.

For å ivareta næringsutvikling, bosetting og utvikling av hele kommunen settes det av 5 millioner kroner.

Opposisjonen ønsker at sentrum skal tas i bruk hele året. Det bes derfor om en sak til Utvalg for By og Samfunnsplanlegging (UBS) der man ser på muligheter for mindre glasstak og vindskjermer for å gjøre sentrumsgatene mer tilgjengelige i regnvær.

Stavanger-regionen er et felles bo- og arbeidsområde. Derfor mener vi det er viktig at politisk ledelse i Stavanger kommune samarbeider godt med sine nabokommuner. Derfor vil vi etablere et politisk samarbeidsforum på ordfører nivå, hvor samarbeid settes på dagsorden. Vi står overfor mange av de samme utfordringene, som lettest løses sammen enn hver for seg.

Kraften ved å stå sammen som én region, vil gi oppmerksomheten og veksten regionen vår fortjener.