H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 7. desember 2020<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 9 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/212\/2020\/12\/umu_gjengen_16x9.jpg\")
<\/div>Ja til byn\u00e6r villmark, kunnskapsbasert klimapolitikk og m\u00f8teplasser i sentrum Arkivfoto: Julie Vold<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nPrioritering av klimatiltak<\/strong>
Stavanger kommune har satt seg ambisi\u00f8se klimam\u00e5l, samtidig som kommunen har et begrenset \u00f8konomisk handlingsrom. Klimatiltak m\u00e5 derfor prioriteres etter kost-\/nyttevurderinger og vurderinger av alternative tiltak som kan iverksettes innenfor de ressursene man har tilgjengelig. Noen tiltak gir betydelige utslippsreduksjoner per krone, andre gir helt marginale reduksjoner for samme pris.<\/p>\n\n\n\nDet er derfor en forutsetning at klimatiltak blir gjenstand for \u00f8konomisk prioriteringer.<\/p>\n\n\n\n
Konsekvenser av ulike utslippsm\u00e5l
Kommunen har vedtatt et utslippsm\u00e5l p\u00e5 80% stikk i strid med faglige innspill fra administrasjonen. N\u00e5 kommer ogs\u00e5 klimaregnskapet og det er knyttet stor spenning til hvorvidt m\u00e5let kan n\u00e5s. H\u00f8yre skal v\u00e6re en konstruktiv bidragsyter til \u00e5 n\u00e5 kommunestyrets m\u00e5l, men ber samtidig om at man i alle foresl\u00e5tte tiltak beskriver hvilke konsekvenser hvert enkelt tiltak kan ha for Stavangers innbyggere n\u00e5r Rogaland fylkeskommune og kommunene Sandnes, Sola og Randaberg har vesentlig lavere utslippsm\u00e5l enn Stavanger. P\u00e5 samme m\u00e5te forventer vi en rapportering p\u00e5 uforutsette konsekvenser i etterkant av innf\u00f8ring av tiltak. For \u00e5 sikre milj\u00f8messig, sosial og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft samt at vi oppn\u00e5r maksimal uttelling i fra Byvekstavtalens arealkrav, s\u00e5 skal areal og transport tiltak v\u00e6re gjenstand for behandling i fremtidige klimabudsjetter. Klima- og milj\u00f8planen fremhever h\u00f8yt boligforbruk og lav befolkningstetthet som en trussel mot fremtidige klima- og milj\u00f8m\u00e5lsetninger. H\u00f8yre vil derfor at man i st\u00f8rre grad benytter befolkningstetthet som styringsparameter i forbindelse med klima- og milj\u00f8tiltak samt i areal og transportplanlegging for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsetningene om et enklere hverdagsliv med mindre utslipp.<\/p>\n\n\n\n
Vern av friomr\u00e5der og \u00f8kt biologisk mangfold<\/strong>
Kommunedirekt\u00f8ren fortsetter arbeidet med \u00e5 finne relevante vernebestemmelser p\u00e5 utvalgte naturomr\u00e5der i Stavanger kommune. De flotte friomr\u00e5dene v\u00e5re skal forvaltes p\u00e5 en m\u00e5te som gir innbyggerne tilgang til b\u00e5de tilrettelagte parkomr\u00e5der og byn\u00e6r villmark. Vi skal stanse tapet av biologisk mangfold, ha et oppdatert \u00f8kologisk grunnkart over arter og naturtyper i kommunen, og bruke det til \u00e5 ivareta artsmangfoldet og redusere konfliktniv\u00e5et i arealsaker.<\/p>\n\n\n\n\u00c5rlige treplantingsdugnader
Takten p\u00e5 treslagskifte og nyplanting i friomr\u00e5dene \u00f8kes ved hjelp av frivillig arbeid organisert av kommunedelsutvalgene. Den nyansatte skogforvalteren skal stimulere til frivillig dugnadsarbeid og samarbeide tett med kommunedelsutvalgene i utarbeidelse av en 20-\u00e5rs plan for treslagskifte og nyplanting. Det legges inn 250 000 kroner hvert \u00e5r i perioden i planleggingsmidler, teknisk assistanse og klargj\u00f8ring av plantefelt. Det plantes utelukkende stedbundne treslag.<\/p>\n\n\n\n
Bruk av planter og tr\u00e6r som h\u00f8rer hjemme i norsk flora og fokus p\u00e5 at gr\u00f8nne byomr\u00e5der ogs\u00e5 skal bidra til \u00f8kt naturmangfold
Bruk av importerte arter til beplanting av offentlig areal utgj\u00f8r en risiko for lokale arter. Stedbundne planter fortrenges av nye, eller som i V\u00e5landsskogen forsvinner i sin helhet p\u00e5 grunn av smittsomme sykdommer. Det truer det lokale artsmangfoldet. I offentlige beplantingsplaner tilknyttet friomr\u00e5der skal utelukkende stedbundne arter benyttes. I frittst\u00e5ende parker eller anlegg kan dette fravikes. Det er viktig at en ved etablering av nye uteomr\u00e5der bruker vegetasjon og planter som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke artsmangfoldet, b\u00e5de for fugler, dyr og insekter.<\/p>\n\n\n\n
Pedagogisk program
Skogforvalteren f\u00e5r ansvar for et frivillig pedagogisk program for skoler og barnehager der de involveres i treplantingsarbeidet og oppfordres til \u00e5 plukke n\u00f8tter\/fr\u00f8 p\u00e5 h\u00f8sten, ta vare p\u00e5 dem gjennom vinteren for s\u00e5 \u00e5 bidra p\u00e5 den \u00e5rlige plantedugnaden p\u00e5 v\u00e5ren. Skogforvalter-funksjonen f\u00e5r ansvaret med kursing av de ansvarlige i skolen\/barnehagen og for \u00e5 markedsf\u00f8re opplegget.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8kt satsing p\u00e5 \u00e5 skille overvann fra avl\u00f8p<\/strong>
Stavanger m\u00e5 intensivere innsatsen for \u00e5 redusere de negative effektene av styrtregn og store nedb\u00f8rsmengder. Overvann for\u00e5rsaker b\u00e5de skader p\u00e5 bygg og eiendom, framkomstproblemer og kapasitetsproblemer og overl\u00f8p i avl\u00f8pssystemet. Redusert vannvolum levert til IVAR via avl\u00f8pet vil ogs\u00e5 medf\u00f8re besparelser.<\/p>\n\n\n\nGode n\u00e6romr\u00e5der<\/strong>
Friluftsliv er en sentral del av norsk kultur, med stor betydning for trivsel og helse, stedtilh\u00f8righet, bosetting og n\u00e6ring. Gjennom friluftsliv skapes forst\u00e5else for sammenheng mellom mennesket og naturen, og dermed for de store milj\u00f8utfordringene. H\u00f8yre er opptatt av behovet for forsvarlig drift og skj\u00f8tsel av de offentlig eide friluftsomr\u00e5dene, og at dette m\u00e5 skje i et n\u00e6rt samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Vi vil legge til rette for at flere deltar i friluftslivsaktiviteter, i samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag og andre relevante akt\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n\u00c5rlig vedlikehold av kommunale kaier
Det \u00f8remerkes av fem millioner \u00e5rlig fra Havbruksfonset til rehabilitering av kommunale kaier.<\/p>\n\n\n\n
Tilgang til og fra sj\u00f8en
Vi vil opprette tilgang til og fra sj\u00f8en med gode bade- og fort\u00f8yningssoner i kommunedeler med sj\u00f8linje, med enkel adkomst for beboere i omr\u00e5dene. Her kan man p\u00e5 egnede omr\u00e5der utplassere l\u00e5sbare stativ for utleie av kajakk\/kano til selvkost\/vedlikeholdskost, og drive utleie av enkle b\u00e5tfester langs eksisterende og nye turstier langs sj\u00f8en b\u00e5de langs landlinjen og p\u00e5 \u00f8yene.<\/p>\n\n\n\n
Private skj\u00f8tselsavtaler
Det gis bedre mulighet for private til \u00e5 inng\u00e5 skj\u00f8tselavtaler om vedlikehold av mindre, kommunale omr\u00e5der. Park & Vei vil kunne f\u00e5 vesentlige innsparinger ved at flere private inng\u00e5r skj\u00f8tselavtaler med kommunen om hekker, mindre friomr\u00e5der, naturomr\u00e5der med mer. Det ansettes en «kommunebonde» som har ansvar for \u00e5 ivareta alle kommunale beiteomr\u00e5der, b\u00e5de i sentrale og desentrale str\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n
Hindre fors\u00f8pling og hensetting
Flere offentlige s\u00f8ppelspann i friomr\u00e5der og lekeplasser, samt hyppigere t\u00f8mming for \u00e5 redusere fors\u00f8pling.<\/p>\n\n\n\n
Ryfylke friluftsr\u00e5d
Friluftsr\u00e5dene v\u00e5re gj\u00f8r en kjempeinnsats for \u00e5 legge til rette for friluftsliv i Ryfylke. For \u00e5 fortsette det arbeidet trenger de ny b\u00e5t. Stavanger legger sin del av finansieringen p\u00e5 bordet.<\/p>\n\n\n\n
Grillplass ved Stokkavatnet
Stokkavatnet prioriteres n\u00e5r det skal settes opp faste griller.<\/p>\n\n\n\n
Styrking av brannberedskapen p\u00e5 \u00f8yane
Ambulanseb\u00e5t p\u00e5 Finn\u00f8y utstyres med vannkanon for \u00e5 bedre beredskapen for fastboende og hyttefolk i Stavangers nordligste bydeler.<\/p>\n\n\n\n
Satsingen p\u00e5 lyktestolpeladestasjoner avvikles
Videre utbygging og vedlikehold av ladestasjoner overlates til private. 2 millioner kroner avsatt til form\u00e5let i 2021 omprioriteres.<\/p>\n\n\n\n
St\u00f8tteordninger til egeninnsats
Kommunen skal legge listen lavt for bidrag fra innbyggerne og legge til rette i form av organiserte dugnader eller tilskuddsordninger:<\/p>\n\n\n\n
- Tilskuddsordning for etablering av syklistgarderober p\u00e5 arbeidsplasser, kr 10.000 hver. L\u00f8ses innenfor dagens sykkelbudsjett. <\/li>
- Intensivert arbeid mot \u00e5 fjerne sp\u00f8kelsesredskaper i sj\u00f8en i samarbeid med friluftsr\u00e5d, kystvakt, politi og andre relevante akt\u00f8rer. Det lages en st\u00f8tteordning for \u00e5 hente opp sp\u00f8kelsesredskaper fra sj\u00f8en p\u00e5 inntil 1.000 redskap\/\u00e5r.<\/li>
- St\u00f8tteordning til private som \u00f8nsker \u00e5 etablere solceller, gr\u00f8nne tak, vannspeil (overvann) p\u00e5 egen eiendom, a kr 50.000<\/li>
- Informasjonskampanje om mulighet for private \u00e5 inng\u00e5 skj\u00f8tselavtaler om vedlikehold kommunale omr\u00e5der. <\/li>
- Veiledning til innbyggere om \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte til Enova-tiltak. 50\/50 delt med Landbruksavdelingen og sentraladministrasjonen. <\/li><\/ul>\n\n\n\n
Piggdekkavgiften g\u00e5r ut
<\/strong>Fjerne piggdekkavgiften fra og med h\u00f8sten 2021 fordi vi da vil ha oppn\u00e5dd det vedtatte m\u00e5let p\u00e5 90% piggfriandel. 10% piggdekk er viktig b\u00e5de for de som kj\u00f8rer om natten, de som bor i bratte omr\u00e5der, og for \u00e5 sikre at veiene rubbes opp slik at de er trygge \u00e5 kj\u00f8re ogs\u00e5 for bilister uten piggdekk.<\/p>\n\n\n\nGang- og sykkelvei Finn\u00f8y
<\/strong>Veien mellom N\u00e5d\u00e5 og F\u00e5hadlet trenger s\u00e5rt en gang- og sykkelvei. Kommunen kan forskuttere arbeidet med forutsetningen av refusjon fra fylkeskommunen.<\/p>\n\n\n\nGjenbruk<\/strong><\/p>\n\n\n\nH\u00f8yre mener offentlig sektor m\u00e5 g\u00e5 foran med \u00e5 ettersp\u00f8rre bruk av sekund\u00e6re r\u00e5varer i sine anskaffelser. Milj\u00f8krav m\u00e5 fremme innovasjon og bidra til \u00e5 gj\u00f8re resirkulering og gjenbruk mer attraktivt. H\u00f8yres m\u00e5l er \u00e5 skape gr\u00f8nn vekst som er b\u00e6rekraftig og l\u00f8nnsom, som reduserer klimagassutslipp og bruker ressursene mer effektivt.<\/p>\n\n\n\n
- Bruke gjenvunnet asfalt der det er mulig, med krav om at leverand\u00f8r garanterer for varigheten.<\/li>
- I offentlige bygg skal gjenbruk av fungerende m\u00f8bler v\u00e6re hovedregelen<\/li>
- Det opprettes en pilot for gjenbruk av bygningsdeler ved reetablering av bygg eller oppussing av bygg.<\/li>
- Det utdeles en pris til \u00ab\u00c5rets reperat\u00f8r\u00bb i Stavanger. M\u00e5let er \u00e5 hedre flinke fagfolk og vise frem mangfoldet av de som driver med reperasjon av sko, m\u00f8bler, kl\u00e6r, elektronikk og s\u00e5 videre.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Reduksjon av gjeld og \u00f8ket fleksibilitet<\/strong><\/p>\n\n\n\nStavanger har en \u00f8kende gjeldsgrad og store verdier l\u00e5st fast i en eiendomsmasse som er verdt n\u00e6rmere 20 milliarder kroner. For \u00e5 redusere gjeldsgraden og beholde et godt mulighetsrom for framtidige nybygg og rehabiliteringer vil vi benytte det gode markedet for salg og tilbakeleie av eiendommer med sikre leietakere. Vi vil i l\u00f8pet av 3 \u00e5r selge ut en portef\u00f8lje av nybygde, prosjekterte eller nylig rehabiliterte bygg \u2013 med tilbakeleie som inkluderer vedlikehold. Med langvarige (12 \u00e5r eller mer) leiekontrakter, og kommunal kontroll p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende og fremtidig bruk av omr\u00e5det gjennom reguleringsplanene og opsjonsavtaler om tilbakekj\u00f8p, sikrer vi b\u00e5de kontroll og fleksibilitet. I dag avskriver og nedbetaler kommunen byggene over 40 \u00e5r, mens totalrenovering har ofte vist seg p\u00e5krevet etter 25-30 \u00e5r. Salg sammen med leieavtaler som inneb\u00e6rer klare krav til forsvarlig vedlikehold av byggene vil v\u00e6re til glede for b\u00e5de ansatte og brukere. <\/p>\n\n\n\n
- Dagens sv\u00e6rt lave renteniv\u00e5, gj\u00f8r at alternativ trygg avkastning fra leieavtaler med sikre leietakere som en kommune er sv\u00e6rt attraktivt. Dette gj\u00f8r at Stavanger kommune kan selge og leie tilbake bygg til historisk gode betingelser.<\/li>
- Konsekvensen er forutsigbare utgifter som inkluderer vedlikehold av byggene og kraftig reduksjon i kommunens gjeldsgrad, forutsatt at salgssummen \u00f8remerkes nedbetaling av gjeld. Vi oppn\u00e5r samtidig fleksibilitet i forhold til fremtidig bruk hvis kommunens behov endrer seg.<\/li>
- Det er bygg der det er usikkerhet om behov om 15-20 \u00e5r som er mest aktuelle for salg\/tilbakeleie. Tilbakekj\u00f8psavtaler sikrer handlefrihet om det viser seg at kommunen har behov utover denne tidshorisonten.<\/li>
- Gjennom avtaler om salg og tilbakeleie unng\u00e5r vi \u00e5 skyve kostnader knyttet til etterslep p\u00e5 vedlikehold over p\u00e5 fremtidige generasjoner i form av nye fremtidige l\u00e5neopptak.<\/li><\/ul>\n\n\n
<\/div>Prioritering av klimatiltak<\/strong> Det er derfor en forutsetning at klimatiltak blir gjenstand for \u00f8konomisk prioriteringer.<\/p>\n\n\n\n Konsekvenser av ulike utslippsm\u00e5l Vern av friomr\u00e5der og \u00f8kt biologisk mangfold<\/strong> \u00c5rlige treplantingsdugnader Bruk av planter og tr\u00e6r som h\u00f8rer hjemme i norsk flora og fokus p\u00e5 at gr\u00f8nne byomr\u00e5der ogs\u00e5 skal bidra til \u00f8kt naturmangfold Pedagogisk program \u00d8kt satsing p\u00e5 \u00e5 skille overvann fra avl\u00f8p<\/strong> Gode n\u00e6romr\u00e5der<\/strong> \u00c5rlig vedlikehold av kommunale kaier Tilgang til og fra sj\u00f8en Private skj\u00f8tselsavtaler Hindre fors\u00f8pling og hensetting Ryfylke friluftsr\u00e5d Grillplass ved Stokkavatnet Styrking av brannberedskapen p\u00e5 \u00f8yane Satsingen p\u00e5 lyktestolpeladestasjoner avvikles St\u00f8tteordninger til egeninnsats Piggdekkavgiften g\u00e5r ut Gang- og sykkelvei Finn\u00f8y Gjenbruk<\/strong><\/p>\n\n\n\n H\u00f8yre mener offentlig sektor m\u00e5 g\u00e5 foran med \u00e5 ettersp\u00f8rre bruk av sekund\u00e6re r\u00e5varer i sine anskaffelser. Milj\u00f8krav m\u00e5 fremme innovasjon og bidra til \u00e5 gj\u00f8re resirkulering og gjenbruk mer attraktivt. H\u00f8yres m\u00e5l er \u00e5 skape gr\u00f8nn vekst som er b\u00e6rekraftig og l\u00f8nnsom, som reduserer klimagassutslipp og bruker ressursene mer effektivt.<\/p>\n\n\n\n Reduksjon av gjeld og \u00f8ket fleksibilitet<\/strong><\/p>\n\n\n\n Stavanger har en \u00f8kende gjeldsgrad og store verdier l\u00e5st fast i en eiendomsmasse som er verdt n\u00e6rmere 20 milliarder kroner. For \u00e5 redusere gjeldsgraden og beholde et godt mulighetsrom for framtidige nybygg og rehabiliteringer vil vi benytte det gode markedet for salg og tilbakeleie av eiendommer med sikre leietakere. Vi vil i l\u00f8pet av 3 \u00e5r selge ut en portef\u00f8lje av nybygde, prosjekterte eller nylig rehabiliterte bygg \u2013 med tilbakeleie som inkluderer vedlikehold. Med langvarige (12 \u00e5r eller mer) leiekontrakter, og kommunal kontroll p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende og fremtidig bruk av omr\u00e5det gjennom reguleringsplanene og opsjonsavtaler om tilbakekj\u00f8p, sikrer vi b\u00e5de kontroll og fleksibilitet. I dag avskriver og nedbetaler kommunen byggene over 40 \u00e5r, mens totalrenovering har ofte vist seg p\u00e5krevet etter 25-30 \u00e5r. Salg sammen med leieavtaler som inneb\u00e6rer klare krav til forsvarlig vedlikehold av byggene vil v\u00e6re til glede for b\u00e5de ansatte og brukere. <\/p>\n\n\n\n
Stavanger kommune har satt seg ambisi\u00f8se klimam\u00e5l, samtidig som kommunen har et begrenset \u00f8konomisk handlingsrom. Klimatiltak m\u00e5 derfor prioriteres etter kost-\/nyttevurderinger og vurderinger av alternative tiltak som kan iverksettes innenfor de ressursene man har tilgjengelig. Noen tiltak gir betydelige utslippsreduksjoner per krone, andre gir helt marginale reduksjoner for samme pris.<\/p>\n\n\n\n
Kommunen har vedtatt et utslippsm\u00e5l p\u00e5 80% stikk i strid med faglige innspill fra administrasjonen. N\u00e5 kommer ogs\u00e5 klimaregnskapet og det er knyttet stor spenning til hvorvidt m\u00e5let kan n\u00e5s. H\u00f8yre skal v\u00e6re en konstruktiv bidragsyter til \u00e5 n\u00e5 kommunestyrets m\u00e5l, men ber samtidig om at man i alle foresl\u00e5tte tiltak beskriver hvilke konsekvenser hvert enkelt tiltak kan ha for Stavangers innbyggere n\u00e5r Rogaland fylkeskommune og kommunene Sandnes, Sola og Randaberg har vesentlig lavere utslippsm\u00e5l enn Stavanger. P\u00e5 samme m\u00e5te forventer vi en rapportering p\u00e5 uforutsette konsekvenser i etterkant av innf\u00f8ring av tiltak. For \u00e5 sikre milj\u00f8messig, sosial og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft samt at vi oppn\u00e5r maksimal uttelling i fra Byvekstavtalens arealkrav, s\u00e5 skal areal og transport tiltak v\u00e6re gjenstand for behandling i fremtidige klimabudsjetter. Klima- og milj\u00f8planen fremhever h\u00f8yt boligforbruk og lav befolkningstetthet som en trussel mot fremtidige klima- og milj\u00f8m\u00e5lsetninger. H\u00f8yre vil derfor at man i st\u00f8rre grad benytter befolkningstetthet som styringsparameter i forbindelse med klima- og milj\u00f8tiltak samt i areal og transportplanlegging for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsetningene om et enklere hverdagsliv med mindre utslipp.<\/p>\n\n\n\n
Kommunedirekt\u00f8ren fortsetter arbeidet med \u00e5 finne relevante vernebestemmelser p\u00e5 utvalgte naturomr\u00e5der i Stavanger kommune. De flotte friomr\u00e5dene v\u00e5re skal forvaltes p\u00e5 en m\u00e5te som gir innbyggerne tilgang til b\u00e5de tilrettelagte parkomr\u00e5der og byn\u00e6r villmark. Vi skal stanse tapet av biologisk mangfold, ha et oppdatert \u00f8kologisk grunnkart over arter og naturtyper i kommunen, og bruke det til \u00e5 ivareta artsmangfoldet og redusere konfliktniv\u00e5et i arealsaker.<\/p>\n\n\n\n
Takten p\u00e5 treslagskifte og nyplanting i friomr\u00e5dene \u00f8kes ved hjelp av frivillig arbeid organisert av kommunedelsutvalgene. Den nyansatte skogforvalteren skal stimulere til frivillig dugnadsarbeid og samarbeide tett med kommunedelsutvalgene i utarbeidelse av en 20-\u00e5rs plan for treslagskifte og nyplanting. Det legges inn 250 000 kroner hvert \u00e5r i perioden i planleggingsmidler, teknisk assistanse og klargj\u00f8ring av plantefelt. Det plantes utelukkende stedbundne treslag.<\/p>\n\n\n\n
Bruk av importerte arter til beplanting av offentlig areal utgj\u00f8r en risiko for lokale arter. Stedbundne planter fortrenges av nye, eller som i V\u00e5landsskogen forsvinner i sin helhet p\u00e5 grunn av smittsomme sykdommer. Det truer det lokale artsmangfoldet. I offentlige beplantingsplaner tilknyttet friomr\u00e5der skal utelukkende stedbundne arter benyttes. I frittst\u00e5ende parker eller anlegg kan dette fravikes. Det er viktig at en ved etablering av nye uteomr\u00e5der bruker vegetasjon og planter som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke artsmangfoldet, b\u00e5de for fugler, dyr og insekter.<\/p>\n\n\n\n
Skogforvalteren f\u00e5r ansvar for et frivillig pedagogisk program for skoler og barnehager der de involveres i treplantingsarbeidet og oppfordres til \u00e5 plukke n\u00f8tter\/fr\u00f8 p\u00e5 h\u00f8sten, ta vare p\u00e5 dem gjennom vinteren for s\u00e5 \u00e5 bidra p\u00e5 den \u00e5rlige plantedugnaden p\u00e5 v\u00e5ren. Skogforvalter-funksjonen f\u00e5r ansvaret med kursing av de ansvarlige i skolen\/barnehagen og for \u00e5 markedsf\u00f8re opplegget.<\/p>\n\n\n\n
Stavanger m\u00e5 intensivere innsatsen for \u00e5 redusere de negative effektene av styrtregn og store nedb\u00f8rsmengder. Overvann for\u00e5rsaker b\u00e5de skader p\u00e5 bygg og eiendom, framkomstproblemer og kapasitetsproblemer og overl\u00f8p i avl\u00f8pssystemet. Redusert vannvolum levert til IVAR via avl\u00f8pet vil ogs\u00e5 medf\u00f8re besparelser.<\/p>\n\n\n\n
Friluftsliv er en sentral del av norsk kultur, med stor betydning for trivsel og helse, stedtilh\u00f8righet, bosetting og n\u00e6ring. Gjennom friluftsliv skapes forst\u00e5else for sammenheng mellom mennesket og naturen, og dermed for de store milj\u00f8utfordringene. H\u00f8yre er opptatt av behovet for forsvarlig drift og skj\u00f8tsel av de offentlig eide friluftsomr\u00e5dene, og at dette m\u00e5 skje i et n\u00e6rt samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Vi vil legge til rette for at flere deltar i friluftslivsaktiviteter, i samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag og andre relevante akt\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n
Det \u00f8remerkes av fem millioner \u00e5rlig fra Havbruksfonset til rehabilitering av kommunale kaier.<\/p>\n\n\n\n
Vi vil opprette tilgang til og fra sj\u00f8en med gode bade- og fort\u00f8yningssoner i kommunedeler med sj\u00f8linje, med enkel adkomst for beboere i omr\u00e5dene. Her kan man p\u00e5 egnede omr\u00e5der utplassere l\u00e5sbare stativ for utleie av kajakk\/kano til selvkost\/vedlikeholdskost, og drive utleie av enkle b\u00e5tfester langs eksisterende og nye turstier langs sj\u00f8en b\u00e5de langs landlinjen og p\u00e5 \u00f8yene.<\/p>\n\n\n\n
Det gis bedre mulighet for private til \u00e5 inng\u00e5 skj\u00f8tselavtaler om vedlikehold av mindre, kommunale omr\u00e5der. Park & Vei vil kunne f\u00e5 vesentlige innsparinger ved at flere private inng\u00e5r skj\u00f8tselavtaler med kommunen om hekker, mindre friomr\u00e5der, naturomr\u00e5der med mer. Det ansettes en «kommunebonde» som har ansvar for \u00e5 ivareta alle kommunale beiteomr\u00e5der, b\u00e5de i sentrale og desentrale str\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n
Flere offentlige s\u00f8ppelspann i friomr\u00e5der og lekeplasser, samt hyppigere t\u00f8mming for \u00e5 redusere fors\u00f8pling.<\/p>\n\n\n\n
Friluftsr\u00e5dene v\u00e5re gj\u00f8r en kjempeinnsats for \u00e5 legge til rette for friluftsliv i Ryfylke. For \u00e5 fortsette det arbeidet trenger de ny b\u00e5t. Stavanger legger sin del av finansieringen p\u00e5 bordet.<\/p>\n\n\n\n
Stokkavatnet prioriteres n\u00e5r det skal settes opp faste griller.<\/p>\n\n\n\n
Ambulanseb\u00e5t p\u00e5 Finn\u00f8y utstyres med vannkanon for \u00e5 bedre beredskapen for fastboende og hyttefolk i Stavangers nordligste bydeler.<\/p>\n\n\n\n
Videre utbygging og vedlikehold av ladestasjoner overlates til private. 2 millioner kroner avsatt til form\u00e5let i 2021 omprioriteres.<\/p>\n\n\n\n
Kommunen skal legge listen lavt for bidrag fra innbyggerne og legge til rette i form av organiserte dugnader eller tilskuddsordninger:<\/p>\n\n\n\n
<\/strong>Fjerne piggdekkavgiften fra og med h\u00f8sten 2021 fordi vi da vil ha oppn\u00e5dd det vedtatte m\u00e5let p\u00e5 90% piggfriandel. 10% piggdekk er viktig b\u00e5de for de som kj\u00f8rer om natten, de som bor i bratte omr\u00e5der, og for \u00e5 sikre at veiene rubbes opp slik at de er trygge \u00e5 kj\u00f8re ogs\u00e5 for bilister uten piggdekk.<\/p>\n\n\n\n
<\/strong>Veien mellom N\u00e5d\u00e5 og F\u00e5hadlet trenger s\u00e5rt en gang- og sykkelvei. Kommunen kan forskuttere arbeidet med forutsetningen av refusjon fra fylkeskommunen.<\/p>\n\n\n\n