H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 14. mars 2024<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 3 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/274\/2024\/03\/FAM-2024-delegasjonsbilde-scaled.jpg\")
<\/div>Stj\u00f8rdal H\u00f8yres delegasjon vil v\u00e6re herrer i eget hus, og foreslo et krav om bedre lokalt selvstyre sammen med flere andre lokalforeninger. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nDette er resolusjonen i sin helhet: <\/p>\n\n\n\n
Helt fra formannskapslovene i 1837 har Norge hatt et prinsipp om lokalt selvstyre. Graden kan ha variert, men prinsippet best\u00e5tt. Likevel er det stadig under press fra f\u00f8ringer gitt av regionale og statlige myndigheter, som stadig utfordrer og vanskeliggj\u00f8r det lokale selvstyret i praksis. <\/p>\n\n\n\n
H\u00f8yre skal v\u00e6re en p\u00e5driver for at kommunene skal f\u00e5 tillit og ha selvr\u00e5derett i arealpolitikken, og at de f\u00e5r n\u00f8dvendige verkt\u00f8y for \u00e5 ta gode avgj\u00f8relser p\u00e5 vegne av innbyggerne. Dette vil styrke lokaldemokratiet og bidra til \u00f8nsket vekst og utvikling i alle kommuner. Gjennom st\u00f8rre kommunal selvr\u00e5derett i arealpolitikken gis kommunene mulighet til \u00e5 ha en fremtidsrettet arealpolitikk.<\/p>\n\n\n\n
Det ligger mye politikk i ut\u00f8velsen av kommunenes frie skj\u00f8nn. N\u00e5r statlige byr\u00e5krater overpr\u00f8ver dette skj\u00f8nnet, utgj\u00f8r det en stor inngripen i det lokale selvstyret. Et sted g\u00e5r det en grense der vi i praksis er over p\u00e5 en statlig styringsordning som truer kommunenes og lokalpolitikernes handlefrihet.
Skal kommunene fungere som tilretteleggere for utvikling, m\u00e5 de gis st\u00f8rre, ikke mindre, handlingsrom i arealpolitikken. Offentlige reguleringer m\u00e5 forenkles gjennom mer effektive planprosesser. Tidsbruk p\u00e5 planprosesser m\u00e5 ned. N\u00e5 kan det v\u00e6re s\u00e5 mange innsigelser at det i praksis oppleves som at avgj\u00f8relsene tas p\u00e5 kontorene til statsforvalter og fylkeskommune. <\/p>\n\n\n\n
I tillegg til at antallet m\u00e5 ned, m\u00e5 samordning av innsigelser hos statsforvalter bli reell. Det m\u00e5 foretas samordnet vekting f\u00f8r innsigelser sendes til kommunen i plansaker. Innsigelsesmyndighetenes tilbakemeldinger til kommunen b\u00f8r vektes ogs\u00e5 tidlig i planprosessen. <\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 enkelte omr\u00e5der er det naturlig og \u00f8nskelig med en viss statlig styring, som utvikling av nasjonale sentrale transport\u00e5rer som stamveier, jernbane og flyplasser samt ivareta nasjonale milj\u00f8verdier. Men ogs\u00e5 her blir det vanskelig n\u00e5r ulike statlige instanser g\u00e5r mot hverandres interesser. Dette er en kjent problemstilling blant annet rundt regionhovedflyplassen V\u00e6rnes, der kommunen m\u00e5 h\u00e5ndtere tidvis vanskelige motsetningsforhold mellom Avinor p\u00e5 den ene siden og NVE og Statsforvalteren i Tr\u00f8ndelag p\u00e5 den andre. N\u00e5r disse har rett til \u00e5 legge ned innsigelser mot hverandres foretrukne l\u00f8sninger, blir det vanskelig for lokalpolitikerne \u00e5 v\u00e6re planmyndighet, og dette er noe som gjentar seg ogs\u00e5 i andre kommuner. Statlige instanser er uenige seg imellom og kan s\u00e5gar nesten oppleves som uenige med seg selv.<\/p>\n\n\n\n
Et annet eksempel p\u00e5 hvor vanskelig det kan v\u00e6re er plan for deponi ved Udduvoll Vest. Det er sterkt behov for omr\u00e5der for deponering av masser, og plan for deponi ble derfor vedtatt i Melhus kommune, statsforvalteren avskar innsigelser, men til slutt stanser NVE planen gjennom \u00e5 ikke innvilge konsesjon etter vannressursloven og saken g\u00e5r til departementet. Der blir den liggende.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag H\u00f8yre vil:<\/strong>
\u2022 ha bedre vilk\u00e5r for reelt lokalt selvstyre
\u2022 sikre kommunenes selvr\u00e5derett i plansaker
\u2022 ha tidlig dialog med statsforvalteren som inkluderer veiledning
\u2022 ha reell samordning av innsigelser hos statsforvalter, med vekting av innsigelser
\u2022 begrense statlige f\u00f8ringer i arealpolitikken<\/p>\n\n\n
<\/div>Dette er resolusjonen i sin helhet: <\/p>\n\n\n\n
Helt fra formannskapslovene i 1837 har Norge hatt et prinsipp om lokalt selvstyre. Graden kan ha variert, men prinsippet best\u00e5tt. Likevel er det stadig under press fra f\u00f8ringer gitt av regionale og statlige myndigheter, som stadig utfordrer og vanskeliggj\u00f8r det lokale selvstyret i praksis. <\/p>\n\n\n\n
H\u00f8yre skal v\u00e6re en p\u00e5driver for at kommunene skal f\u00e5 tillit og ha selvr\u00e5derett i arealpolitikken, og at de f\u00e5r n\u00f8dvendige verkt\u00f8y for \u00e5 ta gode avgj\u00f8relser p\u00e5 vegne av innbyggerne. Dette vil styrke lokaldemokratiet og bidra til \u00f8nsket vekst og utvikling i alle kommuner. Gjennom st\u00f8rre kommunal selvr\u00e5derett i arealpolitikken gis kommunene mulighet til \u00e5 ha en fremtidsrettet arealpolitikk.<\/p>\n\n\n\n
Det ligger mye politikk i ut\u00f8velsen av kommunenes frie skj\u00f8nn. N\u00e5r statlige byr\u00e5krater overpr\u00f8ver dette skj\u00f8nnet, utgj\u00f8r det en stor inngripen i det lokale selvstyret. Et sted g\u00e5r det en grense der vi i praksis er over p\u00e5 en statlig styringsordning som truer kommunenes og lokalpolitikernes handlefrihet.
Skal kommunene fungere som tilretteleggere for utvikling, m\u00e5 de gis st\u00f8rre, ikke mindre, handlingsrom i arealpolitikken. Offentlige reguleringer m\u00e5 forenkles gjennom mer effektive planprosesser. Tidsbruk p\u00e5 planprosesser m\u00e5 ned. N\u00e5 kan det v\u00e6re s\u00e5 mange innsigelser at det i praksis oppleves som at avgj\u00f8relsene tas p\u00e5 kontorene til statsforvalter og fylkeskommune. <\/p>\n\n\n\n
I tillegg til at antallet m\u00e5 ned, m\u00e5 samordning av innsigelser hos statsforvalter bli reell. Det m\u00e5 foretas samordnet vekting f\u00f8r innsigelser sendes til kommunen i plansaker. Innsigelsesmyndighetenes tilbakemeldinger til kommunen b\u00f8r vektes ogs\u00e5 tidlig i planprosessen. <\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 enkelte omr\u00e5der er det naturlig og \u00f8nskelig med en viss statlig styring, som utvikling av nasjonale sentrale transport\u00e5rer som stamveier, jernbane og flyplasser samt ivareta nasjonale milj\u00f8verdier. Men ogs\u00e5 her blir det vanskelig n\u00e5r ulike statlige instanser g\u00e5r mot hverandres interesser. Dette er en kjent problemstilling blant annet rundt regionhovedflyplassen V\u00e6rnes, der kommunen m\u00e5 h\u00e5ndtere tidvis vanskelige motsetningsforhold mellom Avinor p\u00e5 den ene siden og NVE og Statsforvalteren i Tr\u00f8ndelag p\u00e5 den andre. N\u00e5r disse har rett til \u00e5 legge ned innsigelser mot hverandres foretrukne l\u00f8sninger, blir det vanskelig for lokalpolitikerne \u00e5 v\u00e6re planmyndighet, og dette er noe som gjentar seg ogs\u00e5 i andre kommuner. Statlige instanser er uenige seg imellom og kan s\u00e5gar nesten oppleves som uenige med seg selv.<\/p>\n\n\n\n
Et annet eksempel p\u00e5 hvor vanskelig det kan v\u00e6re er plan for deponi ved Udduvoll Vest. Det er sterkt behov for omr\u00e5der for deponering av masser, og plan for deponi ble derfor vedtatt i Melhus kommune, statsforvalteren avskar innsigelser, men til slutt stanser NVE planen gjennom \u00e5 ikke innvilge konsesjon etter vannressursloven og saken g\u00e5r til departementet. Der blir den liggende.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag H\u00f8yre vil:<\/strong>
\u2022 ha bedre vilk\u00e5r for reelt lokalt selvstyre
\u2022 sikre kommunenes selvr\u00e5derett i plansaker
\u2022 ha tidlig dialog med statsforvalteren som inkluderer veiledning
\u2022 ha reell samordning av innsigelser hos statsforvalter, med vekting av innsigelser
\u2022 begrense statlige f\u00f8ringer i arealpolitikken<\/p>\n\n\n