Søk

Nye fraværsregler i skolen virker!

Den nye fraværsregelen i skolen har satt sinnene i kok hos mange.  Skoleåret består av 190 dager. 175 dager er helger og feriedager. I tillegg kan du altså være borte fra skolen – uten gyldig grunn – i ytterligere 10 % av skoledagene, altså 19 dager og fremdeles få karakterer.

Men dette har fått elev-organisasjoner og foreldre til å rase. Lege-standen forteller om en storm av «små-syke» elever som vil ha lege-attest. For det første: En god holdning til fravær bør læres så tidlig som mulig. Skolen er en forberedende arena for senere arbeidsliv. Som arbeidstaker prøver de fleste å gå på jobb selv om man er litt småuggen en dag, og det er en god holdning. Å lære så tidlig så tidlig som mulig at man ikke trenger å holde seg borte fra aktiviteter selv om man er litt syk, er bra. Man blir ikke friskere av å holde sengen.


For det andre: 15 000 elever faller ut av videregående hvert år. Faren for å bli ufør før du er 25 år er 30 ganger høyere for en som ikke fullfører videregående. At en av fire faller ut av videregående skole, koster velferdsstaten 15 milliarder i året. Det er  alvorlig for velferdsstaten. Tapet er enda større for den enkelte som faller ut. For behovet for ufaglært arbeidskraft er synkende. I dag er det bare 10 prosent av jobbene som går til ufaglærte. Derfor er det viktig at flest mulig fullfører det videregående skoleløpet. Da må man sette læreren i stand til å gi karakterer. For en elev med mye fravær blir det vanskelig. Fraværsregler i skolen er derfor på sin plass.


Å velge å ikkje utdanne seg «går i arv». Er barnets foreldre ufaglærte, er det bare 1/3 sjanse for at barnet fullfører videregående skole. I tidligere tider var det ikke noe problem å få jobb uten utdannelse. Jobber var det nok av. Slik er ikke situasjonen i dag. Samtidig: Andelen uføre i alderen 18-19 år har gått opp med nærmere 73 prosent på 10 år. Aldersgruppen 20-24 år har hatt en økning på hele 80 prosent, mens 25- til 29-åringer har hatt en økning på 40 prosent. Nav har kartlagt hvem de unge uføre er. De fleste har psykiske lidelser, mange har ikke gjennomført videregående opplæring, og flere har foreldre som er uføre. Unges frafall fra videregående opplæring utgjør en stor folkehelseutfordring, fordi tilknytning til skole og arbeidsliv er sentralt for unges helse og livskvalitet.

Foreldrene bør derfor se på tiltakene for å øke tilstedeværelsen i skolen som et positivt tiltak for å holde på elevene gjennom hele det videregående skoleløpet. Kort oppsummert: Dersom flere velger å utdanne seg, vil det redusere de sosiale forskjellene senere i livet.

Det er frivillig å begynne på videregående skole, men det bør ikke være frivillig å møte til undervisningen. Det handler om respekten for ens medelever, for lærere som bruker tid og forbereder seg og for å skape gode holdninger tidlig i livet.

Regjeringen vedtok derfor å foreslå en fraværsgrense på 10 prosent ubegrunnet fravær, og la inn en rekke unntak som skulle sikre fleksibilitet og den enkelte elev, og eleven kan få fjernet inntil ti dager fravær dersom han: Deltar i politisk arbeid, arbeider som tillitsvalgt, deltar i hjelpearbeid (for eksempel for Røde Kors). Ved lovpålagt oppmøte (som sesjon eller møte i retten), av  helsegrunner (langvarig sykdom) eller  velferdsgrunner (for eksempel alvorlig sykdom, sykt barn eller død i familien).  Eller ved representasjon i arrangementer på nasjonalt og internasjonalt nivå (f.eks. kultur- eller idrettsarrangementer).


Det er gledelig å se tilbakemeldinger fra flere videregående skoler om at Regjeringens nye fraværsregler virker! Elevene er til stede, klassene er fulle hver dag, og elevene går raskt til undervisningen etter pausene. Med den nye fraværsgrensen er muligheten for å oppdage elever som sliter med et eller annet, mye større. Man vil kunne identifisere problemer tidligere og sette inn tiltak for den enkelte som gjør at muligheten for å fullføre blir større.