Søk

Når psykdom rammer...

De fleste av oss opplever gjennom et langt liv at enten en selv eller noen av våre nærmeste blir syke. Slik er livets gang. Allikevel er det en type sykdom som fremdeles – i 2015 er forbundet med mystikk, ja nesten tabu, nemlig når «psyken» rammes.

De fleste av oss opplever gjennom et langt liv at enten en selv eller noen av våre nærmeste blir syke. Slik er livets gang. Allikevel er det en type sykdom som fremdeles – i 2015 er forbundet med mystikk, ja nesten tabu, nemlig når «psyken» rammes. Psykiske lidelser har trolig mange hundre risikofaktorer, og ca halvparten av oss vil rammes i løpet av livet.

Psykisk syke kan ofte være ensomme. En som blir syk i ung alder, har ofte ikke mange venner rundt seg, eller man isolerer seg. Noen får gode tilbud på en varig tilrettelagt arbeidsplass – men langt fra alle som kunne gjort seg nytte av det. Ett av Røde Kors sine tilbud er en treffplass for ensomme en gang i uken. Et godt tilbud for mange.  Det er mange der ute som kunne hatt godt av å bo i et bofellesskap sammen med andre, bo i egne leiligheter og ha sitt privatliv, men samtidig få hjelp og noen å snakke med når det trengs.

Å være pårørende til en med psykisk sykdom er i de fleste tilfeller tungt. Det er som en livslang sorg som aldri går over verken for de nærmeste eller for den som er rammet. Psykisk sykdom rammer på tvers av sosiale lag og status. Som pårørende til en psykisk syk person er man avhengig av å ha et velfungerende helsevesen. Et helsevesen der terskelen er lav for å få hjelp når man ber om det. Dessverre ser det ut til at sykehusene rundt omkring reduserer i tilbudet i sin streben etter å spare. I mai gikk Fylkeslegen i Telemark ut og pekte på at sykehuset hadde lagt ned en sengepost og redusert med et tjuetalls stillinger, samtidig som de varslet nye kutt i psykiatrien. «Vi har gode fagmiljøer for psykisk helsevern i Telemark, men kapasiteten er for liten. Derfor er det trist og se at den blir redusert», sa han. Sykehuset på sin side mente at opprettelsen av ambulante team innenfor psykiatri, ville gi et bedre tilbud, at man hjelper der pasienten er. Vi får håpe sykehusledelsen har rett. Det må være enkelt for den syke og de pårørende å få rask og hurtig hjelp når det er nødvendig.

Dette gjelder en gruppe mennesker som er avhengig av at samfunnet stiller opp når de trenger det som mest, mennesker som ikke selv kan stå opp og kreve, men som er prisgitt det tilbudet samfunnet ønsker å gi.

Men, det aller viktigste vi som samfunn kan gjøre, er å forebygge. I en utgave av Psykologtidsskriftet i 2010 kunne man lese at psykiske lidelser har mange risikofaktorer, og de fleste av disse må virke i samspill med andre for at en lidelse skal utvikles. Et støttende sosialt nettverk, beskytter mot å utvikle psykiske lidelser. Artikkelen pekte på noen risikofaktorer som angår mange, og som kan forebygges: 1) Man har funnet at lav sosioøkonomisk status målt ut fra utdanning, yrke og inntekt, har sammenheng med psykisk helse. 2) Deltakelse i arbeidslivet innebærer at en har daglige rutiner og aktiviteter å gå til, får sosialt samvær og har økonomisk inntekt. Et viktig forebyggende tiltak er derfor å opprettholde høy sysselsetting, noe som er spesielt relevant i økonomiske nedgangstider. 3) Alkohol og rusmisbruk er vesentlige risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser både hos dem som har et alkoholproblem, og for omgivelsene, spesielt barna deres. 3) Depresjon hos mødre er i en særstilling som risikofaktor fordi den er sterkt knyttet til alle typer psykiske vansker hos barn. 4) En norsk studie viste at omkring halvparten av de voksne pasientene som søkte poliklinisk hjelp for psykiske lidelser, hadde vært utsatt for alvorlig mobbing på skolen (Fosse, 2006). Også de elevene som mobber, har forhøyet risiko for å utvikle kriminalitet og alkohol- og rusmisbruk.

Det viktigste vi kan gjøre, er altså å forebygge. Men det koster. Allikevel – kostnadene ved et menneskeliv med psykisk sykdom koster så mye, mye mer.