H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 2. august 2023<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2023\/08\/Mahmoud-scaled.jpg\")
<\/div>Mahmoud Farahmand, Stortingsrepresentant, Telemark H\u00f8yre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nBruken av ordet oppholdsland bevisst. Det er ingen tvil om at Norge ikke er seg selv det endelige m\u00e5l for mange av de som kommer hit. Det \u00e5 v\u00e6re i Norge handler om \u00e5 utvikle seg, spenne vingene i p\u00e5vente av noe bedre. Eller erverve nok midler slik at man kan bygge en noks\u00e5 permanent feriebolig i gamle landet og tilbringe ferien og alderdommen der man engang vokste opp.<\/p>\n\n\n\n
Det er ingen hemmelighet at med alderen s\u00e5 vil man lengte mer og mer tilbake tidligere tider der alt var s\u00e5 mye bedre. Og n\u00e5r man da ogs\u00e5 har tilbragt sin barndom og tidlig voksenalder i et annet land blir det ogs\u00e5 naturlig \u00e5 lengte tilbake til et annet land. Hvorfor man i f\u00f8rste omgang valgt \u00e5 bosette seg i Norge blir et sp\u00f8rsm\u00e5l i seg selv, men det er en annen diskusjon som krever litt mer omfattende diskusjon.
Det er ogs\u00e5 i denne konteksten integrering blir et interessant tema. Integrering handler ofte om \u00e5 ta til seg skikker, vaner og normer som praktiseres i det landet man har valgt \u00e5 bosette seg i. Dersom den kulturelleavstanden er stor blir selvf\u00f8lgelig den den personlige integreringsreisen betydelig mer krevende. I denne sammenheng er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 vise til psykolog Jonathan Haidts omfattende forskning p\u00e5 verdier og moral. Der viser han til at det verdimessige felleskapet er st\u00f8rre mellom mennesker fra samme samfunnslag uavhengig av deres geografiske tilh\u00f8righet. Dette f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig med noen begrensninger med dette. Blant annet eksponering og forst\u00e5else for vestlig kultur og dermed verdier.<\/p>\n\n\n\n
Integreringsreisen blir ogs\u00e5 mer krevende om man har et annet sted i verden som er det egentlige stedet man definerer som hjem. Det er bare \u00e5 se p\u00e5 en gjennomsnittlig bergenser som nekter \u00e5 gi slipp p\u00e5 Brann selv om vedkommende har bodd i flere ti\u00e5r p\u00e5 \u00d8stlandet. Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at man ikke kan heie p\u00e5 b\u00e5de Brann og Odd, men det betyr at man alltid har en utvei om det g\u00e5r d\u00e5rlig med Odd.
I v\u00e5rt naboland ser man utslaget for av for h\u00f8y innvandring over lang tid. Blant annet ser man en manglende vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re f\u00f8rstegangstjeneste blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Det er et lite problem sammenlignet med gettodannelsen, voldskriminaliteten og det som verre er.<\/p>\n\n\n\n
Dette skaper selvf\u00f8lgelig en del utfordring. Ofte vil man overf\u00f8re denne tvilen om tilh\u00f8righet til sine barn og i verste fall barnebarn. Og med det har man startet en kjede av mulig utenforskap. Om dette utenforskapet kun handler om hvorvidt man feirer andre h\u00f8ytider s\u00e5 er det en liten sak, men dersom det handler om \u00e5 avvise grunnleggende verdier som ytringsfrihet, likeverd og likestilling blir plutselig mye mer alvorlig.<\/p>\n\n\n\n
Enkelte kan falle for fristelsen \u00e5 p\u00e5peke at det ikke finnes noen vestlige verdier. Det er en utdatert og noe misforst\u00e5tt p\u00e5stand. Vestlige verdier handler om en utvikling som har p\u00e5g\u00e5tt over hundrevis av \u00e5r. Gjennom religion, kriger via tenkere og samfunnsbevegelser. Det samme tendensen ser man i andre deler av verden. Som individer kan vi ha samme \u00f8nsker og m\u00e5l, men verdiene vi verdsetter trenger ikke n\u00f8dvendigvis reflekteres i disse \u00f8nskene og m\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Dersom man skal lykkes med \u00e5 skape det fellesskapet som skal til for \u00e5 skape en b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling, m\u00e5 man ogs\u00e5 erkjenne at integrering er mer krevende for enkelte gruppe enn for andre. Dermed blir ogs\u00e5 antallet mennesker man skal ta imot og bosette en funksjon av hvor godt man har lyktes med integreringen. Det gjelder b\u00e5de nasjonalt og lokalt.<\/p>\n\n\n\n
Det er selvf\u00f8lgelig b\u00e5de enkelt og behagelig \u00e5 be om absolutte l\u00f8sninger, men i verden best\u00e5ende av gr\u00e5nyanser s\u00e5 blir svart-hvite l\u00f8sninger lite b\u00e6rekraftige over tid.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2024\/12\/Helene1-768x733.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t24. feb 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tN\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge blir med i EU <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Bruken av ordet oppholdsland bevisst. Det er ingen tvil om at Norge ikke er seg selv det endelige m\u00e5l for mange av de som kommer hit. Det \u00e5 v\u00e6re i Norge handler om \u00e5 utvikle seg, spenne vingene i p\u00e5vente av noe bedre. Eller erverve nok midler slik at man kan bygge en noks\u00e5 permanent feriebolig i gamle landet og tilbringe ferien og alderdommen der man engang vokste opp.<\/p>\n\n\n\n
Det er ingen hemmelighet at med alderen s\u00e5 vil man lengte mer og mer tilbake tidligere tider der alt var s\u00e5 mye bedre. Og n\u00e5r man da ogs\u00e5 har tilbragt sin barndom og tidlig voksenalder i et annet land blir det ogs\u00e5 naturlig \u00e5 lengte tilbake til et annet land. Hvorfor man i f\u00f8rste omgang valgt \u00e5 bosette seg i Norge blir et sp\u00f8rsm\u00e5l i seg selv, men det er en annen diskusjon som krever litt mer omfattende diskusjon.
Det er ogs\u00e5 i denne konteksten integrering blir et interessant tema. Integrering handler ofte om \u00e5 ta til seg skikker, vaner og normer som praktiseres i det landet man har valgt \u00e5 bosette seg i. Dersom den kulturelleavstanden er stor blir selvf\u00f8lgelig den den personlige integreringsreisen betydelig mer krevende. I denne sammenheng er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 vise til psykolog Jonathan Haidts omfattende forskning p\u00e5 verdier og moral. Der viser han til at det verdimessige felleskapet er st\u00f8rre mellom mennesker fra samme samfunnslag uavhengig av deres geografiske tilh\u00f8righet. Dette f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig med noen begrensninger med dette. Blant annet eksponering og forst\u00e5else for vestlig kultur og dermed verdier.<\/p>\n\n\n\n
Integreringsreisen blir ogs\u00e5 mer krevende om man har et annet sted i verden som er det egentlige stedet man definerer som hjem. Det er bare \u00e5 se p\u00e5 en gjennomsnittlig bergenser som nekter \u00e5 gi slipp p\u00e5 Brann selv om vedkommende har bodd i flere ti\u00e5r p\u00e5 \u00d8stlandet. Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at man ikke kan heie p\u00e5 b\u00e5de Brann og Odd, men det betyr at man alltid har en utvei om det g\u00e5r d\u00e5rlig med Odd.
I v\u00e5rt naboland ser man utslaget for av for h\u00f8y innvandring over lang tid. Blant annet ser man en manglende vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re f\u00f8rstegangstjeneste blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Det er et lite problem sammenlignet med gettodannelsen, voldskriminaliteten og det som verre er.<\/p>\n\n\n\n
Dette skaper selvf\u00f8lgelig en del utfordring. Ofte vil man overf\u00f8re denne tvilen om tilh\u00f8righet til sine barn og i verste fall barnebarn. Og med det har man startet en kjede av mulig utenforskap. Om dette utenforskapet kun handler om hvorvidt man feirer andre h\u00f8ytider s\u00e5 er det en liten sak, men dersom det handler om \u00e5 avvise grunnleggende verdier som ytringsfrihet, likeverd og likestilling blir plutselig mye mer alvorlig.<\/p>\n\n\n\n
Enkelte kan falle for fristelsen \u00e5 p\u00e5peke at det ikke finnes noen vestlige verdier. Det er en utdatert og noe misforst\u00e5tt p\u00e5stand. Vestlige verdier handler om en utvikling som har p\u00e5g\u00e5tt over hundrevis av \u00e5r. Gjennom religion, kriger via tenkere og samfunnsbevegelser. Det samme tendensen ser man i andre deler av verden. Som individer kan vi ha samme \u00f8nsker og m\u00e5l, men verdiene vi verdsetter trenger ikke n\u00f8dvendigvis reflekteres i disse \u00f8nskene og m\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Dersom man skal lykkes med \u00e5 skape det fellesskapet som skal til for \u00e5 skape en b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling, m\u00e5 man ogs\u00e5 erkjenne at integrering er mer krevende for enkelte gruppe enn for andre. Dermed blir ogs\u00e5 antallet mennesker man skal ta imot og bosette en funksjon av hvor godt man har lyktes med integreringen. Det gjelder b\u00e5de nasjonalt og lokalt.<\/p>\n\n\n\n
Det er selvf\u00f8lgelig b\u00e5de enkelt og behagelig \u00e5 be om absolutte l\u00f8sninger, men i verden best\u00e5ende av gr\u00e5nyanser s\u00e5 blir svart-hvite l\u00f8sninger lite b\u00e6rekraftige over tid.<\/p>\n\n\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t24. feb 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tN\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge blir med i EU <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/02\/sjeldenejordarter-768x726.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/02\/Fornybarenergi-768x646.avif\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t