H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 24. april 2024<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2023\/08\/Mahmoud-scaled.jpg\")
<\/div>En elbil som s\u00e5 mange har blitt glad i, krever syv ganger mer mineraler enn en tradisjonell bil, skriver stortingsrepresentant, Mahmoud Farahmand.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nDet finnes et ikonisk bilde av kong Olav fra 1973 der han sitter p\u00e5 trikken p\u00e5 vei til Oslo-marka. Bakgrunnen for at kongen valgte trikken denne dagen var de arabiske oljeproduserende landenes boikott av Vesten og Israel. Denne boikotten hadde blitt iverksatt for \u00e5 presse Vesten til \u00e5 trekke tilbake sin st\u00f8tte til Israel.<\/p>\n\n\n\n
Situasjonen ble krevende for en rekke europeiske land. Tomme oljelagre og rasjonering av brensel. I en periode seilte amerikanske skip til sovjetiske havnebyer og byttet korn for oljeprodukter. Flere vestlige land var p\u00e5 god vei til unntakstilstand f\u00f8r situasjonen l\u00f8ste seg.<\/p>\n\n\n\n
USAs dav\u00e6rende ambassad\u00f8r til Iran, Douglas MacArthur, hadde en samtale med Nederlands utenriksminister Joseph Luns. P\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l fra MacArthur om hvor langt Vesten vil la seg presse f\u00f8r de gir etter, svarer Luns at han tror at vestlige land ikke hadde annen utvei enn \u00e5 gi etter for kravene. Uten olje fra landene i Midt\u00f8sten ville \u00f8konomiene ligge i ruiner.<\/p>\n\n\n\n
Spol noen ti\u00e5r fram i tid. Glasnost og perestrojka har bl\u00e5st over Europa, og alle lever i den tro at en krig mellom nasjoner i Europa er en saga blott. Dersom appetitten for konflikt blir for stor s\u00e5 skal handelsvarer og gjensidig avhengighet redusere appetitten. Handel vil gj\u00f8re konflikt mellom nasjoner ul\u00f8nnsomt. Et tankesett som i et par ti\u00e5r ga arbeidsdeling og velferds\u00f8kning for alle. Det var helt fram til Russland gikk til fullskala krig mot sin nabo Ukraina.<\/p>\n\n\n\n
Nok en gang ble Europas energiavhengighet brukt til \u00e5 presse landene til \u00e5 b\u00f8ye av i sin st\u00f8tte til et ungt demokrati. Russland brukte gasstilf\u00f8rselen til europeiske land aktivt for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 presse landene til \u00e5 trekke tilbake sin st\u00f8tte til Ukraina og landets kamp for selvstendighet. Blant annet Norge ble redning for et Europa i energin\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n
R\u00e5varene som kommer til \u00e5 definere de neste ti\u00e5rene vil v\u00e6re sjeldne jordarter. Disse brukes i alt vi omgir oss med, og er n\u00f8kkelen til Vestens m\u00e5lsettinger om \u00e5 v\u00e6re ledende i framtidsrettet industrielle verdikjeder. All moderne teknologi som vi omgir oss med til daglig krever en rekke sjeldne jordarter for \u00e5 produseres.
De to mest gjennomg\u00e5ende trendene i moderne samfunn i dag er omstilling til en mer fremtidsrettet industriutvikling og digitalisering. Disse omstillingene er sv\u00e6rt mineral-intensivt. Eksempelvis har behovet for mineraler for hver ny enhet kraft som produseres \u00f8kt med 50 prosent siden 2010.<\/p>\n\n\n\n
St\u00f8rsteparten av omstillingen ligger likevel foran oss. En elbil som s\u00e5 mange har blitt glad i, krever sju ganger mer mineraler enn en tradisjonell bil. Moderne forsvarsindustri er avhengig av mange av de samme r\u00e5materialene.<\/p>\n\n\n\n
Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) forventer 20\u201325 ganger h\u00f8yere ettersp\u00f8rsel for enkelte mineraler fram mot 2040, blant annet grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter sjudobles antakelig ettersp\u00f8rselen.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5re allierte snakker om den strategiske autonomien. Det handler grunnleggende sett om \u00e5 bli mindre avhengig av autorit\u00e6re regimer, av sikkerhetspolitiske grunner, og sammenfaller med \u00f8nsket om en mer robust \u00f8konomi og \u00f8kt evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re det gr\u00f8nne skiftet og digitalisering.<\/p>\n\n\n\n
I dag kontrollerer Kina store deler av dagens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler. If\u00f8lge European Raw Materials Alliance eksporteres 16.000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert \u00e5r. Det er 98 prosent av EU-markedet.<\/p>\n\n\n\n
Kina kontrollerer en betydelig andel av utvinning av sjeldne jordarter, men kommuniststaten i Asia kontrollerer all prosesseringen av disse kritiske r\u00e5varene.
Kina har tidligere vist vilje og evne til \u00e5 bruke sin markedskontroll til \u00e5 presse andre land. Med denne kontrollen s\u00e5 kommer ogs\u00e5 Kinas mulighet til \u00e5 manipulere priser og presse ut ny konkurranse.<\/p>\n\n\n\n
Norge har muligens en av Europas st\u00f8rste forekomster av sjeldne jordarter p\u00e5 Fensfeltet i Telemark. Dette omr\u00e5det sies \u00e5 inneholde 30\u201350 ganger st\u00f8rre mengde forekomster enn de st\u00f8rste feltene som er funnet i Europa hittil.
Norges mineralrikdom kan spille en viktigere strategisk rolle for oss selv og v\u00e5re allierte i Europa og Nord-Amerika. Det kan bidra til at vi blir mindre avhengig av totalit\u00e6re regimer og ledere som ikke deler v\u00e5re verdier, har samme sikkerhetspolitiske m\u00e5lsettinger og fremtidsvisjoner.<\/p>\n\n\n\n
Det viktig \u00e5 ta l\u00e6rdom av historien og hva avhengighet har resultert i tidligere.<\/strong><\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2024\/12\/Helene1-768x733.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t24. feb 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tN\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge blir med i EU <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Det finnes et ikonisk bilde av kong Olav fra 1973 der han sitter p\u00e5 trikken p\u00e5 vei til Oslo-marka. Bakgrunnen for at kongen valgte trikken denne dagen var de arabiske oljeproduserende landenes boikott av Vesten og Israel. Denne boikotten hadde blitt iverksatt for \u00e5 presse Vesten til \u00e5 trekke tilbake sin st\u00f8tte til Israel.<\/p>\n\n\n\n
Situasjonen ble krevende for en rekke europeiske land. Tomme oljelagre og rasjonering av brensel. I en periode seilte amerikanske skip til sovjetiske havnebyer og byttet korn for oljeprodukter. Flere vestlige land var p\u00e5 god vei til unntakstilstand f\u00f8r situasjonen l\u00f8ste seg.<\/p>\n\n\n\n
USAs dav\u00e6rende ambassad\u00f8r til Iran, Douglas MacArthur, hadde en samtale med Nederlands utenriksminister Joseph Luns. P\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l fra MacArthur om hvor langt Vesten vil la seg presse f\u00f8r de gir etter, svarer Luns at han tror at vestlige land ikke hadde annen utvei enn \u00e5 gi etter for kravene. Uten olje fra landene i Midt\u00f8sten ville \u00f8konomiene ligge i ruiner.<\/p>\n\n\n\n
Spol noen ti\u00e5r fram i tid. Glasnost og perestrojka har bl\u00e5st over Europa, og alle lever i den tro at en krig mellom nasjoner i Europa er en saga blott. Dersom appetitten for konflikt blir for stor s\u00e5 skal handelsvarer og gjensidig avhengighet redusere appetitten. Handel vil gj\u00f8re konflikt mellom nasjoner ul\u00f8nnsomt. Et tankesett som i et par ti\u00e5r ga arbeidsdeling og velferds\u00f8kning for alle. Det var helt fram til Russland gikk til fullskala krig mot sin nabo Ukraina.<\/p>\n\n\n\n
Nok en gang ble Europas energiavhengighet brukt til \u00e5 presse landene til \u00e5 b\u00f8ye av i sin st\u00f8tte til et ungt demokrati. Russland brukte gasstilf\u00f8rselen til europeiske land aktivt for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 presse landene til \u00e5 trekke tilbake sin st\u00f8tte til Ukraina og landets kamp for selvstendighet. Blant annet Norge ble redning for et Europa i energin\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n
R\u00e5varene som kommer til \u00e5 definere de neste ti\u00e5rene vil v\u00e6re sjeldne jordarter. Disse brukes i alt vi omgir oss med, og er n\u00f8kkelen til Vestens m\u00e5lsettinger om \u00e5 v\u00e6re ledende i framtidsrettet industrielle verdikjeder. All moderne teknologi som vi omgir oss med til daglig krever en rekke sjeldne jordarter for \u00e5 produseres.
De to mest gjennomg\u00e5ende trendene i moderne samfunn i dag er omstilling til en mer fremtidsrettet industriutvikling og digitalisering. Disse omstillingene er sv\u00e6rt mineral-intensivt. Eksempelvis har behovet for mineraler for hver ny enhet kraft som produseres \u00f8kt med 50 prosent siden 2010.<\/p>\n\n\n\n
St\u00f8rsteparten av omstillingen ligger likevel foran oss. En elbil som s\u00e5 mange har blitt glad i, krever sju ganger mer mineraler enn en tradisjonell bil. Moderne forsvarsindustri er avhengig av mange av de samme r\u00e5materialene.<\/p>\n\n\n\n
Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) forventer 20\u201325 ganger h\u00f8yere ettersp\u00f8rsel for enkelte mineraler fram mot 2040, blant annet grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter sjudobles antakelig ettersp\u00f8rselen.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5re allierte snakker om den strategiske autonomien. Det handler grunnleggende sett om \u00e5 bli mindre avhengig av autorit\u00e6re regimer, av sikkerhetspolitiske grunner, og sammenfaller med \u00f8nsket om en mer robust \u00f8konomi og \u00f8kt evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re det gr\u00f8nne skiftet og digitalisering.<\/p>\n\n\n\n
I dag kontrollerer Kina store deler av dagens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler. If\u00f8lge European Raw Materials Alliance eksporteres 16.000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert \u00e5r. Det er 98 prosent av EU-markedet.<\/p>\n\n\n\n
Kina kontrollerer en betydelig andel av utvinning av sjeldne jordarter, men kommuniststaten i Asia kontrollerer all prosesseringen av disse kritiske r\u00e5varene.
Kina har tidligere vist vilje og evne til \u00e5 bruke sin markedskontroll til \u00e5 presse andre land. Med denne kontrollen s\u00e5 kommer ogs\u00e5 Kinas mulighet til \u00e5 manipulere priser og presse ut ny konkurranse.<\/p>\n\n\n\n
Norge har muligens en av Europas st\u00f8rste forekomster av sjeldne jordarter p\u00e5 Fensfeltet i Telemark. Dette omr\u00e5det sies \u00e5 inneholde 30\u201350 ganger st\u00f8rre mengde forekomster enn de st\u00f8rste feltene som er funnet i Europa hittil.
Norges mineralrikdom kan spille en viktigere strategisk rolle for oss selv og v\u00e5re allierte i Europa og Nord-Amerika. Det kan bidra til at vi blir mindre avhengig av totalit\u00e6re regimer og ledere som ikke deler v\u00e5re verdier, har samme sikkerhetspolitiske m\u00e5lsettinger og fremtidsvisjoner.<\/p>\n\n\n\n
Det viktig \u00e5 ta l\u00e6rdom av historien og hva avhengighet har resultert i tidligere.<\/strong><\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tN\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge blir med i EU <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/02\/sjeldenejordarter-768x726.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/02\/Fornybarenergi-768x646.avif\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t