H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 11. mars 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/03\/Mahmoud4.jpg\")
<\/div>Mahmoud Farahmand, Stortingsrepresentant<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\n\u00abKrig er politikkens fortsettelse med andre midler\u00bb skrev den pr\u00f8yssiske milit\u00e6rteoretikeren Carl von Clausewitz. I dagens kontekst kan vi legge til at fred p\u00e5 aggressorens premisser er krigens fortsettelse med politiske midler \u2013 en legitimering av maktbruk som undergraver hele den internasjonale rettsordenen.<\/p>\n\n\n\n
En fredsavtale mellom Russland og Ukraina som gir etter for Russlands territorielle krav vil ikke bare v\u00e6re et nederlag for Ukraina, men kan f\u00e5 dramatiske f\u00f8lger for den regelbaserte verdensordenen vi har bygget opp siden andre verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
For land som Norge, som deler grense med Russland og har verdens nest lengste kystlinje og rikelig med ressurser, vil en slik avtale kunne f\u00e5 direkte sikkerhetspolitiske konsekvenser. Disse konsekvensene m\u00e5 h\u00e5ndteres gjennom \u00f8kt forsvarsevne og beredskap, ikke reduksjon.<\/p>\n\n\n\n
Den internasjonale rettsordenen bygger p\u00e5 grunnleggende prinsipper om staters suverenitet og territorielle integritet. N\u00e5r et land kan bruke milit\u00e6rmakt til \u00e5 erobre territorium fra en nabo, og det internasjonale samfunnet aksepterer dette gjennom en fredsavtale, sender det et klart og farlig signal om at makt g\u00e5r foran rett.<\/p>\n\n\n\n
Dette er s\u00e6rlig alvorlig n\u00e5r aggressoren er en atommakt som bruker sitt kjernefysiske arsenal som et diplomatisk pressmiddel, slik Russland flere ganger har truet med i l\u00f8pet av den p\u00e5g\u00e5ende krigen i Ukraina.<\/p>\n\n\n\n
For mindre stater som grenser til Russland, vil en slik fredsl\u00f8sning representere en fundamental endring i deres sikkerhetspolitiske situasjon. Dersom det internasjonale samfunnet aksepterer at Russland kan tvinge gjennom territorielle endringer med milit\u00e6rmakt, hva hindrer dem i \u00e5 gj\u00f8re det samme mot andre naboer i fremtiden? Dette gjelder ikke bare NATO-medlemmer som Norge og de baltiske statene, men ogs\u00e5 andre land i Russlands \u00abn\u00e6re utland\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Paradoksalt nok vil en fredsavtale p\u00e5 Russlands premisser derfor kunne f\u00f8re til \u00f8kt militarisering i Europas nordlige og \u00f8stlige regioner. For \u00e5 forebygge fremtidig russisk aggresjon vil land som grenser til Russland bli n\u00f8dt til \u00e5 styrke sin forsvarsevne og milit\u00e6re avskrekking.<\/p>\n\n\n\n
For Norges del betyr dette at vi m\u00e5 fortsette \u00e5 investere tungt i Forsvaret. Dette inneb\u00e6rer kapasiteter som har en avskrekkende effekt og \u00f8ker kostnadene for en eventuell aggressor.<\/p>\n\n\n\n
En krig kjempes ikke av Forsvaret alene. Forsvarsevne handler om samfunnets totale kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere fasene f\u00f8r en fullskala krig bryter ut og selve krigshandlingene. Derfor er ikke et sterkt forsvar alene tilstrekkelig.<\/p>\n\n\n\n
Det er en selvf\u00f8lge at tempoet p\u00e5 forsvarsinvesteringene m\u00e5 \u00f8kes, \u00f8vingsaktiviteten i nord intensiveres og samarbeidet med v\u00e5re allierte styrkes ytterligere. Men v\u00e5r totale forsvarsevne utover de ovennevnte satsingene m\u00e5 ogs\u00e5 styrkes betydelig.<\/p>\n\n\n\n
Dette betyr blant annet at vi m\u00e5 kunne opprettholde \u00f8konomisk aktivitet i forskjellige faser av krig og konflikt. Alle samfunnsfunksjoner m\u00e5 kunne levere grunnleggende tjenester, og befolkningen m\u00e5 i st\u00f8rre grad kunne st\u00e5 p\u00e5 egne bein i lengre perioder. Av erfaring vet vi at det er store forskjeller mellom by og land n\u00e5r det kommer til disse problemstillingene.<\/p>\n\n\n\n
Det er en farlig misforst\u00e5else \u00e5 tro at en fredsavtale som bel\u00f8nner russisk aggresjon vil f\u00f8re til redusert spenning og dermed lavere forsvarsbehov. Historien har vist oss gjentatte ganger at ettergivenhet overfor aggressive stater sjelden f\u00f8rer til varig fred, men ofte til nye konflikter. En fredsavtale med Russland vil dermed kunne oppmuntre til mer aggressiv atferd fra bj\u00f8rnen i \u00f8st.<\/p>\n\n\n\n
Dette handler ikke bare om forsvarsevne, men ogs\u00e5 om politisk vilje og evne til \u00e5 st\u00e5 imot press. En fredsavtale som legitimerer bruk av milit\u00e6rmakt for \u00e5 endre grenser vil undergrave hele det sikkerhetspolitiske fundamentet som har sikret stabilitet i Europa i etterkrigstiden.<\/p>\n\n\n\n
Derfor m\u00e5 det internasjonale samfunnet st\u00e5 fast p\u00e5 prinsippet om at grenser ikke kan endres med makt. En fredsl\u00f8sning m\u00e5 inkludere Ukraina, og ivareta dets suverenitet. Alt annet vil sende et signal om at aggresjon l\u00f8nner seg, noe som vil true sikkerheten til alle stater som grenser til land med territorielle ambisjoner.<\/p>\n\n\n\n
For Norge betyr dette at vi m\u00e5 fortsette \u00e5 investere i et v\u00e5r forsvarsevne, uavhengig av hvordan krigen i Ukraina ender. En fredsavtale p\u00e5 Russlands premisser vil ikke redusere behovet for avskrekking \u2013 den vil tvert imot \u00f8ke det. Dette er en realitet vi m\u00e5 forholde oss til, og som m\u00e5 reflekteres i v\u00e5re forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringer i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2024\/12\/Helene1-768x733.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t24. feb 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tN\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge blir med i EU <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>\u00abKrig er politikkens fortsettelse med andre midler\u00bb skrev den pr\u00f8yssiske milit\u00e6rteoretikeren Carl von Clausewitz. I dagens kontekst kan vi legge til at fred p\u00e5 aggressorens premisser er krigens fortsettelse med politiske midler \u2013 en legitimering av maktbruk som undergraver hele den internasjonale rettsordenen.<\/p>\n\n\n\n
En fredsavtale mellom Russland og Ukraina som gir etter for Russlands territorielle krav vil ikke bare v\u00e6re et nederlag for Ukraina, men kan f\u00e5 dramatiske f\u00f8lger for den regelbaserte verdensordenen vi har bygget opp siden andre verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
For land som Norge, som deler grense med Russland og har verdens nest lengste kystlinje og rikelig med ressurser, vil en slik avtale kunne f\u00e5 direkte sikkerhetspolitiske konsekvenser. Disse konsekvensene m\u00e5 h\u00e5ndteres gjennom \u00f8kt forsvarsevne og beredskap, ikke reduksjon.<\/p>\n\n\n\n
Den internasjonale rettsordenen bygger p\u00e5 grunnleggende prinsipper om staters suverenitet og territorielle integritet. N\u00e5r et land kan bruke milit\u00e6rmakt til \u00e5 erobre territorium fra en nabo, og det internasjonale samfunnet aksepterer dette gjennom en fredsavtale, sender det et klart og farlig signal om at makt g\u00e5r foran rett.<\/p>\n\n\n\n
Dette er s\u00e6rlig alvorlig n\u00e5r aggressoren er en atommakt som bruker sitt kjernefysiske arsenal som et diplomatisk pressmiddel, slik Russland flere ganger har truet med i l\u00f8pet av den p\u00e5g\u00e5ende krigen i Ukraina.<\/p>\n\n\n\n
For mindre stater som grenser til Russland, vil en slik fredsl\u00f8sning representere en fundamental endring i deres sikkerhetspolitiske situasjon. Dersom det internasjonale samfunnet aksepterer at Russland kan tvinge gjennom territorielle endringer med milit\u00e6rmakt, hva hindrer dem i \u00e5 gj\u00f8re det samme mot andre naboer i fremtiden? Dette gjelder ikke bare NATO-medlemmer som Norge og de baltiske statene, men ogs\u00e5 andre land i Russlands \u00abn\u00e6re utland\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Paradoksalt nok vil en fredsavtale p\u00e5 Russlands premisser derfor kunne f\u00f8re til \u00f8kt militarisering i Europas nordlige og \u00f8stlige regioner. For \u00e5 forebygge fremtidig russisk aggresjon vil land som grenser til Russland bli n\u00f8dt til \u00e5 styrke sin forsvarsevne og milit\u00e6re avskrekking.<\/p>\n\n\n\n
For Norges del betyr dette at vi m\u00e5 fortsette \u00e5 investere tungt i Forsvaret. Dette inneb\u00e6rer kapasiteter som har en avskrekkende effekt og \u00f8ker kostnadene for en eventuell aggressor.<\/p>\n\n\n\n
En krig kjempes ikke av Forsvaret alene. Forsvarsevne handler om samfunnets totale kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere fasene f\u00f8r en fullskala krig bryter ut og selve krigshandlingene. Derfor er ikke et sterkt forsvar alene tilstrekkelig.<\/p>\n\n\n\n
Det er en selvf\u00f8lge at tempoet p\u00e5 forsvarsinvesteringene m\u00e5 \u00f8kes, \u00f8vingsaktiviteten i nord intensiveres og samarbeidet med v\u00e5re allierte styrkes ytterligere. Men v\u00e5r totale forsvarsevne utover de ovennevnte satsingene m\u00e5 ogs\u00e5 styrkes betydelig.<\/p>\n\n\n\n
Dette betyr blant annet at vi m\u00e5 kunne opprettholde \u00f8konomisk aktivitet i forskjellige faser av krig og konflikt. Alle samfunnsfunksjoner m\u00e5 kunne levere grunnleggende tjenester, og befolkningen m\u00e5 i st\u00f8rre grad kunne st\u00e5 p\u00e5 egne bein i lengre perioder. Av erfaring vet vi at det er store forskjeller mellom by og land n\u00e5r det kommer til disse problemstillingene.<\/p>\n\n\n\n
Det er en farlig misforst\u00e5else \u00e5 tro at en fredsavtale som bel\u00f8nner russisk aggresjon vil f\u00f8re til redusert spenning og dermed lavere forsvarsbehov. Historien har vist oss gjentatte ganger at ettergivenhet overfor aggressive stater sjelden f\u00f8rer til varig fred, men ofte til nye konflikter. En fredsavtale med Russland vil dermed kunne oppmuntre til mer aggressiv atferd fra bj\u00f8rnen i \u00f8st.<\/p>\n\n\n\n
Dette handler ikke bare om forsvarsevne, men ogs\u00e5 om politisk vilje og evne til \u00e5 st\u00e5 imot press. En fredsavtale som legitimerer bruk av milit\u00e6rmakt for \u00e5 endre grenser vil undergrave hele det sikkerhetspolitiske fundamentet som har sikret stabilitet i Europa i etterkrigstiden.<\/p>\n\n\n\n
Derfor m\u00e5 det internasjonale samfunnet st\u00e5 fast p\u00e5 prinsippet om at grenser ikke kan endres med makt. En fredsl\u00f8sning m\u00e5 inkludere Ukraina, og ivareta dets suverenitet. Alt annet vil sende et signal om at aggresjon l\u00f8nner seg, noe som vil true sikkerheten til alle stater som grenser til land med territorielle ambisjoner.<\/p>\n\n\n\n
For Norge betyr dette at vi m\u00e5 fortsette \u00e5 investere i et v\u00e5r forsvarsevne, uavhengig av hvordan krigen i Ukraina ender. En fredsavtale p\u00e5 Russlands premisser vil ikke redusere behovet for avskrekking \u2013 den vil tvert imot \u00f8ke det. Dette er en realitet vi m\u00e5 forholde oss til, og som m\u00e5 reflekteres i v\u00e5re forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringer i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t24. feb 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tN\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge blir med i EU <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/02\/sjeldenejordarter-768x726.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/02\/Fornybarenergi-768x646.avif\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t