H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 21. juli 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/07\/Mahmoud6-scaled.jpeg\")
<\/div>Mahmoud Farahmand er Telemark H\u00f8yres 1. kandidat p\u00e5 stortingslisten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nRusslands vedvarende aggresjon i Ukraina og USAs signaler om at europeiske Nato-medlemmer m\u00e5 ta st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet, stiller oss overfor vanskelige prioriteringer i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n\n
Tallenes tale er ikke til \u00e5 ta feil av: I statsbudsjettet for 2025 \u00f8kte utgiftene til helserelaterte ytelser, alts\u00e5 til uf\u00f8retrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, med over 20 milliarder kroner. Det er mer enn \u00f8kningen til forsvarsbudsjettet p\u00e5 19 milliarder. Dette synliggj\u00f8r en ubalanse som ikke er b\u00e6rekraftig n\u00e5, og i alle fall ikke p\u00e5 lengre sikt.<\/p>\n\n\n\n
Den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning gir naturlig nok flere pensjonister. Samtidig sliter vi med et vedvarende h\u00f8yt sykefrav\u00e6r sammenlignet med andre land. S\u00e6rlig urovekkende er den kontinuerlige veksten i antall uf\u00f8retrygdede, med statistikk som viser at hele 17 nye personer blir registrert som uf\u00f8re hver eneste dag.<\/p>\n\n\n\n
St\u00f8re-regjeringens innstramminger av innleieregelverket, midlertidige ansettelser samt deltid har f\u00f8rt til at altfor mange har f\u00e5tt en lengre vei til arbeidslivet. B\u00e5de innleie og midlertidige ansettelser ga tusenvis av mennesker en fot innenfor arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r altfor mange st\u00e5r utenfor arbeidslivet, mister vi verdifull arbeidskraft som kunne bidratt til \u00e5 styrke forsvarsevnen v\u00e5r \u2013 b\u00e5de i Forsvaret men ogs\u00e5 i industrien som leverer materiell og tjenester til Forsvaret. Skal vi bygge et robust forsvar, trenger vi ikke bare penger, men ogs\u00e5 kompetente hender og hoder som kan bemanne og utvikle v\u00e5re forsvarssystemer.<\/p>\n\n\n\n
Parallelt med disse utfordringene st\u00e5r Norge overfor et endret sikkerhetspolitisk bilde. Russlands invasjon av Ukraina har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. USA har signalisert tydelig at europeiske Nato-medlemmer m\u00e5 ta st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet, og Norge og de europeiske Nato-landene m\u00e5 i mye st\u00f8rre grad kunne st\u00e5 p\u00e5 egne bein.<\/p>\n\n\n\n
Dette betyr at Norge m\u00e5 investere betydelig mer i forsvarsevne i \u00e5rene som kommer. En styrking av Forsvaret er ikke lenger et valg, men en sikkerhetspolitisk n\u00f8dvendighet. Dette vil kreve ressurser som m\u00e5 hentes fra andre steder. Det vil kreve omprioriteringer i budsjettet, men det vil ogs\u00e5 kreve en omprioritering av arbeidskraften. Enklere sagt: flere m\u00e5 i jobb og enkelte m\u00e5 st\u00e5 lenger i arbeid.<\/p>\n\n\n\n
Forsvarsindustrien er allerede i dag preget av knapphet p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft. Ingeni\u00f8rer, teknisk personell og spesialister med relevant kompetanse er mangelvare. N\u00e5r vi samtidig ser at tusenvis st\u00e5r utenfor arbeidslivet, har vi en situasjon der vi ikke bare kaster bort verdifulle ressurser, men ogs\u00e5 aktivt undergraver v\u00e5r evne til \u00e5 bygge et sterkt forsvar. Hver person som kunne v\u00e6rt i jobb, men som i stedet mottar trygd, representerer en tapt mulighet til \u00e5 styrke v\u00e5r forsvarsevne.<\/p>\n\n\n\n
Skal Norge b\u00e5de opprettholde en sjener\u00f8s velferdsstat og styrke forsvarsevnen, m\u00e5 arbeidslinjen st\u00e5 sentralt. Flere m\u00e5 inkluderes i arbeidslivet, og f\u00e6rre m\u00e5 ende opp p\u00e5 langvarige helserelaterte ytelser. Dette handler ikke om \u00e5 svekke velferdsstatens grunnleggende sikkerhetsnett, men om \u00e5 sikre at det brukes der det virkelig trengs.<\/p>\n\n\n\n
Arbeidslivet m\u00e5 bli mer fleksibelt for \u00e5 inkludere personer med varierende arbeidsevne. Det trengs mer m\u00e5lrettede tiltak for de som st\u00e5r utenfor arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig m\u00e5 vi sikre at det l\u00f8nner seg \u00e5 jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir enklere \u00e5 g\u00e5 fra ytelse til arbeid og l\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n
Enhver person som kan bidra i arbeidslivet, selv med redusert kapasitet, representerer en ressurs for samfunnet. Ved \u00e5 legge til rette for at flere kan delta etter evne, frigj\u00f8res ressurser som kan rettes mot helt n\u00f8dvendige investeringer i landets sikkerhet og forsvar.<\/p>\n\n\n\n
Norge st\u00e5r ved et veiskille der vi m\u00e5 balansere velferdsstatens tradisjonelle forpliktelser med nye sikkerhetspolitiske realiteter. Denne balansegangen krever at arbeidslinjen styrkes og at flere inkluderes i arbeidslivet. Ved \u00e5 redusere velferdsutgiftene gjennom \u00f8kt arbeidsdeltakelse kan vi frigj\u00f8re menneskelige og \u00f8konomiske ressurser til forsvar og sikkerhet uten \u00e5 svekke velferdsstatens kjerneverdier.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8konomiske prioriteringer, men om Norges framtid som et trygt og velst\u00e5ende samfunn. Ved \u00e5 ta disse utfordringene p\u00e5 alvor n\u00e5, kan vi sikre at b\u00e5de velferdsstat og forsvarsevne st\u00e5r sterkt i m\u00f8te med framtidens utfordringer.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2024\/12\/Helene1-768x733.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t24. feb 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tN\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge blir med i EU <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Russlands vedvarende aggresjon i Ukraina og USAs signaler om at europeiske Nato-medlemmer m\u00e5 ta st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet, stiller oss overfor vanskelige prioriteringer i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n\n
Tallenes tale er ikke til \u00e5 ta feil av: I statsbudsjettet for 2025 \u00f8kte utgiftene til helserelaterte ytelser, alts\u00e5 til uf\u00f8retrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, med over 20 milliarder kroner. Det er mer enn \u00f8kningen til forsvarsbudsjettet p\u00e5 19 milliarder. Dette synliggj\u00f8r en ubalanse som ikke er b\u00e6rekraftig n\u00e5, og i alle fall ikke p\u00e5 lengre sikt.<\/p>\n\n\n\n
Den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning gir naturlig nok flere pensjonister. Samtidig sliter vi med et vedvarende h\u00f8yt sykefrav\u00e6r sammenlignet med andre land. S\u00e6rlig urovekkende er den kontinuerlige veksten i antall uf\u00f8retrygdede, med statistikk som viser at hele 17 nye personer blir registrert som uf\u00f8re hver eneste dag.<\/p>\n\n\n\n
St\u00f8re-regjeringens innstramminger av innleieregelverket, midlertidige ansettelser samt deltid har f\u00f8rt til at altfor mange har f\u00e5tt en lengre vei til arbeidslivet. B\u00e5de innleie og midlertidige ansettelser ga tusenvis av mennesker en fot innenfor arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r altfor mange st\u00e5r utenfor arbeidslivet, mister vi verdifull arbeidskraft som kunne bidratt til \u00e5 styrke forsvarsevnen v\u00e5r \u2013 b\u00e5de i Forsvaret men ogs\u00e5 i industrien som leverer materiell og tjenester til Forsvaret. Skal vi bygge et robust forsvar, trenger vi ikke bare penger, men ogs\u00e5 kompetente hender og hoder som kan bemanne og utvikle v\u00e5re forsvarssystemer.<\/p>\n\n\n\n
Parallelt med disse utfordringene st\u00e5r Norge overfor et endret sikkerhetspolitisk bilde. Russlands invasjon av Ukraina har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. USA har signalisert tydelig at europeiske Nato-medlemmer m\u00e5 ta st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet, og Norge og de europeiske Nato-landene m\u00e5 i mye st\u00f8rre grad kunne st\u00e5 p\u00e5 egne bein.<\/p>\n\n\n\n
Dette betyr at Norge m\u00e5 investere betydelig mer i forsvarsevne i \u00e5rene som kommer. En styrking av Forsvaret er ikke lenger et valg, men en sikkerhetspolitisk n\u00f8dvendighet. Dette vil kreve ressurser som m\u00e5 hentes fra andre steder. Det vil kreve omprioriteringer i budsjettet, men det vil ogs\u00e5 kreve en omprioritering av arbeidskraften. Enklere sagt: flere m\u00e5 i jobb og enkelte m\u00e5 st\u00e5 lenger i arbeid.<\/p>\n\n\n\n
Forsvarsindustrien er allerede i dag preget av knapphet p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft. Ingeni\u00f8rer, teknisk personell og spesialister med relevant kompetanse er mangelvare. N\u00e5r vi samtidig ser at tusenvis st\u00e5r utenfor arbeidslivet, har vi en situasjon der vi ikke bare kaster bort verdifulle ressurser, men ogs\u00e5 aktivt undergraver v\u00e5r evne til \u00e5 bygge et sterkt forsvar. Hver person som kunne v\u00e6rt i jobb, men som i stedet mottar trygd, representerer en tapt mulighet til \u00e5 styrke v\u00e5r forsvarsevne.<\/p>\n\n\n\n
Skal Norge b\u00e5de opprettholde en sjener\u00f8s velferdsstat og styrke forsvarsevnen, m\u00e5 arbeidslinjen st\u00e5 sentralt. Flere m\u00e5 inkluderes i arbeidslivet, og f\u00e6rre m\u00e5 ende opp p\u00e5 langvarige helserelaterte ytelser. Dette handler ikke om \u00e5 svekke velferdsstatens grunnleggende sikkerhetsnett, men om \u00e5 sikre at det brukes der det virkelig trengs.<\/p>\n\n\n\n
Arbeidslivet m\u00e5 bli mer fleksibelt for \u00e5 inkludere personer med varierende arbeidsevne. Det trengs mer m\u00e5lrettede tiltak for de som st\u00e5r utenfor arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig m\u00e5 vi sikre at det l\u00f8nner seg \u00e5 jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir enklere \u00e5 g\u00e5 fra ytelse til arbeid og l\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n
Enhver person som kan bidra i arbeidslivet, selv med redusert kapasitet, representerer en ressurs for samfunnet. Ved \u00e5 legge til rette for at flere kan delta etter evne, frigj\u00f8res ressurser som kan rettes mot helt n\u00f8dvendige investeringer i landets sikkerhet og forsvar.<\/p>\n\n\n\n
Norge st\u00e5r ved et veiskille der vi m\u00e5 balansere velferdsstatens tradisjonelle forpliktelser med nye sikkerhetspolitiske realiteter. Denne balansegangen krever at arbeidslinjen styrkes og at flere inkluderes i arbeidslivet. Ved \u00e5 redusere velferdsutgiftene gjennom \u00f8kt arbeidsdeltakelse kan vi frigj\u00f8re menneskelige og \u00f8konomiske ressurser til forsvar og sikkerhet uten \u00e5 svekke velferdsstatens kjerneverdier.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8konomiske prioriteringer, men om Norges framtid som et trygt og velst\u00e5ende samfunn. Ved \u00e5 ta disse utfordringene p\u00e5 alvor n\u00e5, kan vi sikre at b\u00e5de velferdsstat og forsvarsevne st\u00e5r sterkt i m\u00f8te med framtidens utfordringer.<\/p>\n\n\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t24. feb 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tN\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge blir med i EU <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/02\/sjeldenejordarter-768x726.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/429\/2025\/02\/Fornybarenergi-768x646.avif\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t