En god barndom varer livet ut

Jeg satt i salen da statsminister Erna Solberg holdt sin tale til felleskonferansen på Sundvolden Hotel 8. januar 2017. I talen kom hun med fem løfter til barn. Alle disse var gode og viktige løfter for å sikre barn en god og trygg oppvekst, men et av disse traff meg spesielt sterkt. Det var løfte nummer 4. Barn skal ikke utsettes for vold og overgrep. Mange tenker sikkert at dette er et løfte som sier seg selv. At det er opplagt at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Men slik er dessverre ikke virkeligheten.

Riktig og viktig bruk av ressurser

Mye av debatten går på organisasjon og struktur. Politiet må ha tilstrekkelige ressurser som brukes riktig, og inneha god kompetanse på vold og overgrep mot barn. Det samme gjelder barnevernet. Det spiller imidlertid ingen rolle hvor godt utrustet og kompetent det offentlige apparatet er, hvis de ikke blir koblet inn. Hvis ingen sier fra.

En er nok

Jeg jobber med voldsoffererstatning. Nesten daglig sitter jeg og blar i saksdokumenter fra politiet. Leser forklaringer fra barn som har vært utsatt for de verste tingene man kan tenke seg. Leser forklaringer fra de som ikke så, og de som ikke visste. Dessverre er det mange av dem. Mange av disse sakene har imidlertid én ting til felles. Et bitte lite lyspunkt. Minst én person så, skjønte og kontaktet barnevern og politi. Én person som fikk det til å stoppe.

Barna viktigst

I mange tilfeller blir ikke barnevern eller politi kontaktet. Det er ikke sikkert at man ser eller vet helt sikkert, men man mistenker kanskje. Ser tegn til at noe kanskje ikke stemmer. Men så tør man ikke å melde fra, for hva hvis man tar feil? Hvis man misforstår? Hvis man ved en feiltagelse ødelegger familier, kameratskap, relasjoner? Nei, tenker man kanskje, da er det bedre å la være. Hvis det er noe i det er det sikkert noen andre som melder fra. Det er jo ikke mitt ansvar.

Ansvar for å si ifra

Dette er feil. Det er ditt ansvar. Alle som mistenker har et selvstendig ansvar for å melde fra. Og hvis ikke du gjør det, er sjansen uhyggelig stor for at alle andre tenker akkurat det samme som deg.

Det er mye bedre at barnevern og politi kobles inn en gang for mye enn en gang for lite. Det kan være livreddende. Dessverre er det mange sjebner, som blant annet er gjort kjent gjennom media, hvor ”en gang for lite”-mentaliteten ble avgjørende. Mange liv som tok slutt for tidlig. Mange liv som kanskje ikke kunne vært helt bra, men i det minste bedre enn de er i dag, dersom noen hadde turt.

Du kan utgjøre en forskjell

Målet vårt må selvfølgelig være å forebygge, å forhindre at overgrep og vold skjer overhodet. Men i de tilfellene hvor man ikke greier å forebygge, må man gjøre det man kan for å forhindre at det fortsetter.

Kanskje er det akkurat du som redder et barn fra en hverdag med vold og overgrep. Du kan utgjøre en forskjell. Gjør det.