Leveringsplikt eller lønnsomhet?

La meg først kortoppsummere hva som er bakgrunnen for regjeringens forslag.

Lønnsomheten i sjømatindustrien har vært lav overlang tid. Årsaken ersammensatt, men det er klart at det er vanskelig å tjene penger når maskinene står stille tre av fem dager.

Jeg mener det er mulig å snu denne utviklingen. For det første kan vi få mer igjen for torsken. Ja, det ergode torskepriser om dagen. Men det er enda bedre laksepriser. I mitt hode erdet ingen rasjonell grunn til at markedet verdsetter laksen til 41 kroner kiloet,mens torsken må ta til takke med 27.

For det andrekan vi skape nye verdier av den delen av fisken som i dag ikke brukes. Detforegår en rivendeutvikling av en ny type biokjemisk industri som baserer seg på videreforedlingav biologiske råvarer ogbiprodukter fra land og hav.

Så langt tror jeg de fleste kan enes om målet. Spørsmålet er hvordan vi kommer dit.

Jeg hører ofte at problemet er at industrien ikke får råstoff. Ja, industrien må ha råstoff. Men det får den ikke uten å være konkurransedyktig. Det er nemlig ikke bare trålernes fangster som havner utenlands. I 2014 gikk også en tredjedel avkystflåtens fangst ubearbeidet ut av landet.

Jeg menerleveringsplikten ikke er svaret på dagens utfordringer. Den har utspilt sinrolle i nåværende form. Både industriens og fiskeflåtens organisasjoner er klare på at dagens system ikke fungerer. Skal vi øke lønnsomheten i sjømatindustrien kan vi ikke foreskrive mer av den medisinen som ikkelenger virker.

Men en tingskal det ikke være tvil om. Aktivitetspliktenskal ikke avvikles uten en avtale som lokalsamfunnene kan leve godt med. Regjeringenforeslår å opprette en kommisjon som skal utrede kostnaderog verdier knyttet til aktivitetsplikten, og legge til rette for en dialogmellom de berørte partene. Jeg ønsker å finne løsninger som gagner både bedriftene og lokalsamfunnene bedre enn dagenssystem. Her har vi allerede erfaringer å bygge på. Bø i Vesterålen er et eksempel på at lokalsamfunnet er kommetstyrket ut av et slikt oppgjør.

Når det gjelderleveringsplikten foreslår regjeringenen regionalisering. I dag har de som har leveringsplikt, plikt til å tilbyfangst til spesifikke anlegg eller geografiske områder. Regjeringen foreslår at plikten i stedet skal gjelde innenforfylket. Dette gir en mer dynamisk ordning som legger til rette for at råstoffet kan gå til denbedriften i fylket som best kan nyttiggjøre seg det.

Industriensmuligheter til å lykkes skapes ikke i det øyeblikket fisken lander på kaia. De starter mye før. Jeg registrerer at deler av fiskeflåten ikke vil bli dradd inn i debatten omindustrien. Det er en tankegang vi må snu. Fiskeflåten kan ikke stå på den enesiden og sjømatindustrienpå den andre.

Vi må gi fiskere og industri mer frihet til å finnegode løsningersammen. Det dukker stadig opp nye samarbeidsformer mellom industri og flåte. Myndighetene må legge til rette for slikesamspill som kan bidra til omstillinger og innovasjoner.

I dettebildet er det nødvendig å gjøre justeringer av dagens pris- og avtalesystem.Det gagner ikke gode samarbeidsløsninger at den ene parten har vetorett.

Økt verdiskaping handler mye om markedstilpasning og produktutvikling.Sjømatindustrienmå øke sin innovasjonsevne. Økt satsing på forskning og utvikling er tvingendenødvendig.Regjeringen har derfor øktforskningsbudsjettene innen marin sektor betydelig, og vi har utarbeidet enmasterplan som skal sikre riktige prioriteringer.

Sjømat er Nord-Norges størsteeksportnæring, målt i inntekter. Men den er også grunnlag for annenaktivitet og næringsutvikling,ikke minst turisme. Når det nyefiskemottaket i Kjøllefjord står klart neste sommer vil det bli mulig forHurtigrute-turistene å komme inn på anlegget å både se og smake på fisken.Kanskje får de til ogmed forsøke seg på å skjære fisk. Det gir gode turist-opplevelser men ogsåen unik mulighet for markedsføring av norsksjømat når turisten vender tilbake til Tyskland, Frankrikeeller langt fjernere himmelstrøk.

Sjømatnæringen vil være svært viktig for Nord-Norge også i framtiden.Omstillingen av økonomien,fremtidens arbeidsplasser og det grønne skiftet handler om at vi må lykkes med å skape større verdier av naturressursene enn vi gjør i dag og at vi blir bedre til å ta vare på de ressursene vi høster.