Norge er en havnasjon
På grunn av vår geografiske beliggenhet, kulturelle historie og sentrale kunnskapsklynger er det få som behersker like godt som oss en av fremtidens største oppgaver, nemlig bærekraftig ressursutnyttelse av havet.
Tirsdag 20. juni var jeg i en interessant debatt på Kystens hus i Tromsø. Arctic Frontiers inviterte til åpen debatt under tittelen «Havets århundre. Er vi klare?». Arrangørene skal ha honnør for tema, opplegg og regi. «Havets århundre» er et veldig godt begrep. Det rommer både utfordringene og mulighetene vi har og går inn i nå. Utfordringer har vi eksempelvis innen klimaendringer og geopolitiske spørsmål om fremtidig ressursutnyttelse.
Norge en havnasjon
Men muligheter finner vi innen mange av de samme feltene fordi Norge er en havnasjon. På grunn av vår geografiske beliggenhet, kulturelle historie og sentrale kunnskapsklynger er det få som behersker like godt som oss en av fremtidens største oppgaver, nemlig bærekraftig ressursutnyttelse av havet.
Panelet speilet også på en god måte det norske samfunnet. Sivilt samfunn var representert ved Nina Jensen fra WWF og Inger Marie Sperre fra Sjømat Norge. Akademika representert ved Edel Oddny Elvevoll fra UiT-Norges arktiske universitet. Og oppspillet til en valgkamp med Arbeiderpartiet ved Jonas Gahr Støre og Høyre ved undertegnede.
Det politiske spørsmålet
Innleggene i debatten gjenspeiler på mange måter Norges posisjon og skikkethet som havnasjon. På hvert sitt felt var det kunnskapsrike, men spissede, innlegg fra sivil sektor. Faglig solid og poengtert fra Akademika.
Det store politiske spørsmålet var derimot: Er det forskjell på poltikken fra AP og H? Støre fronter en løsning der styringen av alt som har med hav og gjøre skal ligge til statsministerens kontor. Da og bare da får man tyngde nok bak arbeidet med havet, hevder han.
Viser vei på et bredt spekter
Interessant er det da å observere at denne regjeringen uten en havstasminister har levert flere omfattende stortingsmeldinger om aktivitet på, i og under havet. Vi synliggjør havet som et sentralt interesseområde i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Tatt grep mot marin forsøpling, sørget for bedre rammevilkår for sjømatindustrien, en bærekraftig vekstmodell for havbruksnæringen og en havstrategi som viser vei for forskning, nytenkning og verdiskaping på et bredt spekter tilknyttet havbegrepet. Felles for alle disse sakene er at Arbeiderpartiet har sagt seg enige med oss i Stortinget, og de har i liten, om noen, grad fremmer egne avvikende forslag.
De gode løsningen og evne til å gjennomføre
Så til det paradoksale fra debatten i Tromsø. På de feltene der vi kan spore en uenighet om hvem som skal ha rett til å høste av fiskeressursene våre, hvor og hvordan skal verdiskapingen skje, hvilket lovverk skal regulere dette, leveringsplikt og struktur, rettsikkerhet innen fiskeri og havbruk og hvordan forlenge den nasjonale delen av verdikjeden har Høyre fremmet en rekke forslag helt fra november 2011. Arbeiderpartiets tilnærming til vanskelige spørsmål har gjennom fire år i posisjon og nye fire år i opposisjon vært karakterisert av én ting. De fremmer ingen forslag selv. Hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det har vi dermed ikke svar på.
Erna Solberg har tatt et lederansvar for nasjonens politikk også på de feltene som omhandler havet. At hun får de andre statsrådene til å samhandle godt handler ikke om hvor skiltet med «hav» er hengt opp. Det handler om politisk ledelse, de gode løsningene og evne til å få noe gjort.
