Reversering eller videre utvikling?
Det er mer enn 20 år siden Finnmark hadde høyere folketall. Ser vi bort fra 2014, må vi tilbake til 2003 for å finne høyere folketall for Øst-Finnmark. Siden mai 2013 har det vært nedgang i ledigheten i Finnmark med unntak av Sør-Varanger.
Senterpartiets leder reiser nå land og strand rundt. Han ler og har godt humør – det skal han ha. Det liker vi alle. Men jeg er ikke like imponert over budskapet som Senterpartiet kommer med om dagen. Det er meste er knyttet opp mot ett ord: «Sentralisering». Men er det slik at det er større sentralisering under denne regjeringen enn de foregående?
Høyere folketall og lavere arbeidsledighet
Regjeringens mål er at Nord-Norge skal bli en av landets mest bærekraftige og skapende regioner. Det følger vi opp med konkrete tiltak og strategier som sikrer arbeidsplasser og bosetning i Finnmark. Og politikken virker: Det er mer enn 20 år siden Finnmark hadde høyere folketall. Ser vi bort fra 2014, må vi tilbake til 2003 for å finne høyere folketall for Øst-Finnmark. Siden mai 2013 har det vært nedgang i ledigheten i Finnmark med unntak av Sør-Varanger.
Det siste året har det vært vekst i sysselsettingen i Finnmark. Det har i følge SSBs tall også vært en økning på om lag 200 statlige ansatte i Finnmark fra 2013 til 2016. Ser vi bort fra toppåret 2014, har det ikke vært registrert flere statlige sysselsatte i Finnmark siden 2000. Men vi er ikke mål. Derfor gjennomfører vi en rekke tiltak for å sikre arbeidsplasser og bosetning i Finnmark.
Øke verdiskapningen gjennom konkrete tiltak
Finnmark er et rikt fylke på naturressurser, hvor det åpner seg stadig nye muligheter for verdiskapning innen fiskeri, reindrift, energi, mineraler og turisme. Regjeringen legger til rette for disse næringene både gjennom generelle virkemidler som bedre samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, utdanning, forskning og innovasjon, men også med målrettede tiltak som løfter næringene som bidrar til flere arbeidsplasser. På flere politikkområder er det etablert særordninger og prioritet i virkemiddelbruken i Nord-Norge. For eksempel fritak for arbeidsgiveravgift, som er et svært viktig og ubyråkratisk virkemiddel for å styrke sysselsettingen i Finnmark og Nord-Troms.
Et viktig mål for regjeringen er å øke verdiskapningen i nordnorske bedrifter basert på de rike ressursene som finnes i nord. Nylig så lanserte vi en Nordområdestrategi, som handler om næringsutvikling, kunnskap og infrastruktur i de nordligste fylkene. Uansett hvordan man snur og vender på det, så er det arbeidsplasser som gir grunnlag for bosetning.
Styrket kommuneøkonomi
Menneskers kunnskap og kompetanse er avgjørende for utvikling og vekst. Derfor styrker regjeringen hele utdanningsløpet i nord – spesielt Finnmark. Det er satt i gang tiltak for å rekruttere flere lærere, blant annet ettergivelse av studielån.
En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for å sikre gode tjenester der folk bor. Den er betydelig styrket i denne regjeringsperioden, og realveksten pr innbygger har vært høyere i årene 2013-2016 enn i de 8 foregående årene med rødgrønt styre. Det er en kjensgjerning, selv om jeg registrerer at AP og SP i Finnmark hevder det motsatte. Kommunene i Finnmark har et høyt inntektsnivå sammenlignet med landet for øvrig, noe som blant annet skyldes at Finnmark mottar totalt 763mill. kroner i distriktstilskudd Nord-Norge. Det er bra.
Regjeringens politikk virker – stikk i strid med hva som hevdes. Usannheter fra Senterpartiet blir ikke mere sanne selv om de gjentas ofte.
Hva er egentlig Senterpartiets løsning?
Til slutt vil jeg utfordre Senterpartiet i Finnmark. Regjeringens politikk kritiseres ofte. Men vi hører sjelden hvilke løsninger som foreslåes. Ja, bort sett fra reversering da. Sist dere satt i regjering var det stor fraflytting fra blant annet finnmarkskysten. Hva vil Senterpartiet gjøre annerledes denne gangen?
