Resolusjoner fylkesårsmøte 24.-25. Februar

1. Troms Høyre vil tillate eggdonasjon (Troms Høyres fylkesstyre)
2. Gjenreisingen av Forsvaret må fortsette (Bardu Høyre)
3. Fortsett styrkingen av Forsvaret (Tromsø Høyre)
4. Felles helseforetak i regionen Troms/Finnmark (Alta Høyre, Loppa Høyre og Kvænangen Høyre)
5. Sykepleierutdanning (Alta Høyre)
6. Mer valgfrihet i norske kommuner (Tromsø Høyre)
7. Fylkeskommunens plikt til å sørge for elevhybler (Alta Høyre)
8. Forslag om endring av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. (Salangen Høyre)
9. Nasjonale kulturinstitusjoner i nord (Tromsø Høyre)
10. Petroleumstilsynet (ptil) må opprettholde nordnorsk avdelingskontor i Harstad (Harstad Høyre)
11. Forsterk Åsegarden som alliert treningssenter med US Marienes (Harstad Høyre)
12. Unngå forsøpling og lokal forurensning (Finnmark Unge Høyre)
13. Ja til forbud av uadressert reklame (Finnmark Unge Høyre)
14. Et arbeidsliv for alle (Troms Unge Høyre)
15. Gammel nok til å bestemme selv (Troms Unge Høyre)
16. En grønn fremtid (Troms Unge Høyre)
17. Nei til avgift – ja til buss (Troms Unge Høyre)
18. Fjern støtten til kortkurs på folkehøyskoler (Troms Unge Høyre)
19. Ja til studentrabatt på kollektiv (Troms Unge Høyre)
20. Statlig Svømmehalløft (Tromsø Høyre)
21. Kommunereform (Loppa Høyre)
22. Uttalelse til årsmøtet i Troms og Finnmark Høyre

1. Troms Høyre vil tillate eggdonasjon

Det har vært mulig for barnløse par å få assistert befruktning i Norge siden 1930. Vel og merke hvis mannen er infertil. Dersom kvinnen er infertil, gis ikke samme muligheten. Eggdonasjon er ulovlig i Norge.

I prinsippet bør donering av egg sidestilles med sæddonasjon. Barnløse par som ønsker å få barn, men som ikke kan få det, bør gis muligheten til å benytte eggdonasjon så lenge det er frivillig og lite risikofylt.

Både Bioteknologirådet og Helsedirektoratet har anbefalt at eggdonasjon blir lovlig i Norge. Den medisinske utviklingen gjør at eggdonasjon er et trygt og godt alternativ, og det finnes ingen medisinske grunner mot å tillate denne metoden for å behandle barnløshet. Det finnes heller ingen støtte i forskningen for at barn som er født med eggdonasjon lider pga. opphavsproblematikk, dersom de er en del av et omsorgsfullt og kjærlig hjem. Når vi i tillegg ser at de fleste land i Europa, også våre naboland, tillater eggdonasjon, så er det riktig at Norge gjør det samme.

Troms Høyre mener at menn og kvinner, og sæd- og eggceller, skal behandles så likt som mulig i loven.

Troms Høyre:

• vil tillate eggdonasjon i Norge, under forutsetning av at barnet skal ha rett til å vite sitt genetiske opphav.
• forutsetter at det innføres et tydelig lovverk som ikke tillater forskning på kunstig befruktede embryo.

2.Gjenreisingen av forsvaret må fortsette

Statens viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Forsvaret må holdes sterkt. Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i endring og situasjonen i våre nærområder og i Europas randsone er mer utfordrende enn tidligere. Dette stiller nye krav til hvordan Forsvaret må innrettes. Troms Høyre mener det er svært positivt at Regjeringen arbeider for å videreutvikle forsvaret slik at det er godt rustet til å sikre Norges interesser, vår suverenitet og til å oppfylle våre NATO-forpliktelser.

Stortinget har vedtatt en langtidsplan for Forsvaret som i høst ble supplert med landmaktutredningen. Utviklingen av Landmakten har stor betydning for forsterkning og økt kampkraft av Forsvaret i Nord. Beslutningene om landmakten ble tatt etter at rammene for statsbudsjettet for 2018 ble vedtatt, og vedtakene lar seg neppe finansiere uten ekstrabevilgninger for 2018. Det er også uklart om Stortingets vedtak var tilstrekkelig for å få landmakten klar til strid innen rimelig tid, og Troms Høyre har merket seg hærsjefens bekymringer for landmaktens kampkraft.

Troms Høyre ber regjeringen:

• Øke forsvarsbevilgningene gradvis opp til 2 % av BNP innen 2024.

• Snarest legge frem en analyse av langtidsplanens økonomiske rammer sammenholdt med en jevn opptrappingsplan som oppfyller NATOs 2-prosentsmål innen 2024.

• Sørge for tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre Stortingets vedtak om landmakten, og synliggjøre dette i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

• legge frem en plan ihht Stortingets vedtak om Landmakten som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren og økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene, med en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar.

3.Fortsett styrkingen av Forsvaret.

En av statens aller viktigste oppgaver er å sikre egen handlefrihet og innbyggernes trygghet. For å løse dette bruker man politi og forsvar. Etter den kalde krigen har partiene på Stortinget lagt til grunn en fremtidsvisjon der militært forsvar av eget handlingsrom var unødvendig. Dette har medført et Forsvar med stadig fallende kapasitet. Når politikken har unnlatt å bevilge det som var nødvendig for å opprettholde den strukturen man selv har bedt Forsvaret om å opprettholde og samtidig ikke tatt inn over seg at Forsvarets har en helt særegen prisvekst sammenlignet med andre sektorer i samfunnet, blir resultatet at Forsvarets primære oppgave ikke lengre kan løses på en tilfredsstillende måte.

Troms og Finnmark (eller Finnmark og Troms) Høyre er glad for at Regjeringen og Stortinget har hevet blikket i debatten om Forsvaret startet en langsiktig prosess med å løfte forsvarsevnen slik at grunnlaget for Norges handlefrihet styrkes. Det er også en styrke at dette er gjort i et bredt forlik på Stortinget. Særlig er det grunn til å peke på investeringen i 52 nye kampfly samt å ha fått på plass at Forsvarets materiell har en særegen kostnadsvekst. Dette vil bidra til at Forsvaret for fremtiden vil unngå å havne i den sumpen man nå har startet å løfte seg ut av.

Samtidig er det på sin plass å minne om at Stortinget og Regjeringen har lagt til grunn at Forsvarets andel av BNP skal ytterligere opp mot 2% frem mot 2024. Dette er en ambisjon Troms og Finnmark Høyre støtter helhjertet. Vi ber derfor Regjeringen alt i revidert budsjett finne midler for å starte klatringen mot dette ambisiøse målet. En slik ambisjon vil tilføre Forsvaret rundt 17 milliarder kroner i 2018 verdi. Et slikt løft mener vi krever at det etterspørres et nytt fagmilitært grunnlag for bruken av midlene. Dette grunnlaget kan – om Forsvarssjefen så ønsker – ta utgangspunkt i det som ble levert i 2015 samt utredningen av landmakten, og skape en helhet mellom disse dokumentene tilpasset en langt høyrere budsjettramme.

Troms og Finnmark Høyre ber Regjeringen legge følgende til grunn i forsvarspolitikken:

• Bygge videre på det grunnlaget Forsvaret har fått med LTP og Landmakten
• Øke Forsvarets andel av BNP til minst 2% i 2024
• Fullt ut tilleggsfinansiere landmaktvedtakene og synliggjøre dette i revidert budsjett for 2018
• Etablere en forståelse av at bevilgningene til forsvaret ikke må brukes som saldering i forhandlinger, og bør holde stabilt nivå over tid
• Sikre at de stedene som rammes av omleggingene i Forsvaret kompenseres for dette og får midler til å omstille seg etter endringene.
• Jobbe for at politikken i mindre grad er opptatt av små elementer i planleggingen og forholder seg til de lange linjene.
• Reetablere en dedikert forsvarskomite i Stortinge

4. Felles helsefortak i regionen Troms/Finnmark

Felles fylkesårsmøte for Høyre i Troms og Finnmark viser til den pågående prosessen med sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommune. Fylkesårsmøtet ber om at det også, som en naturlig del av to regioner blir en, at de to helseforetakene i regionen blir slått sammen til en slik at UNN blir det naturlige midtpunktet i helseforetaket med underliggende klinikker i Kirkenes, Hammerfest, Alta, Harstad og Narvik.

For befolkningen i den nye regionen er det viktig at pasienter, uansett hvor man bor, sikres trygg og likeverdig tilgang til sykehustjenester med tilstrekkelig kompetanse og kvalitet. Fylkesårsmøtet anser det svært viktig at kvalitet, kompetanse og fagmiljø ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) ivaretas og utvikles, for oppfølging av klinikker og pasienter i vår region. Med hensyn til avstander og geografiske forhold i regionen bør UNN ha en særskilt nasjonal prioritering for teknologisk og digital utvikling innenfor helse- og sykehustjenester.

Det er fylkesårsmøtets vurdering at en felles organisering vil ivareta pasienthensyn på en bedre måte, samt gi en bedre og mer effektiv ressursbruk.

5. Sykepleierutdanning

Høyre er bekymret for den lave andelen av sykepleiere i Finnmark. Dette er en utfordring også for den kommunale helsetjenesten, der behovet for nyrekruttering er stort. Vi må sikre at flere velger sykepleierutdanning, og en løsning vil være å etablere et styrket tilbud i Finnmark. Høyre ønsker å sikre et bredere opptaksområde for studenter til sykepleierutdanning i Finnmark ved å etablere sykepleierutdanning ved UiT – Norges Arktiske Universitet, Campus Alta.

Finnmark har et høyt behov for flere sykepleiere og konkurrerer i dag om rekruttering av sykepleiere til kommunal sektor med resten av landet. Begrunnelsen for å etablere utdanningen lokalt er en erkjennelse om at man vil treffe en større målgruppe som er mindre mobile og ikke har samme mulighet til å kunne flytte for å ta høyere utdanning. Studenter med barn velger utdanning etter tilbudet lokalt, denne målgruppen vil utgjøre en stor andel av søkerne til et nyopprettet studie. Tidligere forsøk med desentralisert sykepleierutdanning ved UiT Campus Alta har vært suksessfylt og ga svært gode søkertall.

De økonomiske konsekvensene for kommunene i denne saken er store. Merutgiftene i kommunene knyttet til langvarig vikarbruk og bruk av vikartjenester vil forventes å kunne reduseres dersom man får rekruttert flere sykepleiere lokalt.

Høyre ønsker også at sykepleierutdanningen skal ha en samisk dimensjon for å dekke behovet for samiske sykepleiere som er sterkt etterspurt i de områder der vi har høy andel av samiske barn og eldre. En slik samisk dimensjon til utdanningen muliggjør et tett samarbeid med Samisk Høgskole og samarbeidsavtaler om praksis avvikling i de hel samiske kommunene, Kautokeino og Karasjok.

6. Mer valgfrihet i norske kommuner

Høyre ønsker å skape et samfunn som gir mennesker mest mulig frihet til å kunne velge selv. Derfor er valgfrihet en av Høyres fremste verdier. Valgfrihet gir mennesker som trenger offentlige velferdstjenester et større mangfold av tilbud, større innflytelse over eget liv og velferdstjenester som er bedre tilpasset den enkeltes behov.

Kommunene har i dag en stor del av ansvaret for å levere offentlige velferdstjenester til innbyggerne. Det er kommunene selv som bestemmer hvordan tjenestene skal organiseres og utføres, innenfor vedtatte lover og regler. I spørsmålet om hvem som skal levere tjenestene kan den enkelte kommune velge å utføre de selv, eller åpne opp for at private og ideelle aktører kan levere tjenestene på vegne av kommunen. Det vil da være kommunen som betaler og &

Høyre ønsker å slippe flere gode krefter til og mener at innbyggerne i størst mulig grad skal kunne få velge tjenesteleverandør. Det bør hele tiden jobbes kontinuerlig i kommunene for å øke mangfoldet i tjenesteleverandører. Det vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et mer variert tilbud. Regjeringen har gjennom fritt behandlingsvalg innenfor rus og psykiatri åpnet for mer valgfrihet i spesialisthelsetjenesten. Høyre mener regjeringen bør legge tyngre føringer for kommunene i arbeidet med økt valgfrihet.

Høyre mener at:

• Innbyggerne i kommunene skal i størst mulig grad kunne få velge tjenesteleverandør selv.

• Regjeringen må legge tyngre føringer for kommunene i arbeidet med økt valgfrihet for innbyggerne.
  

7. Fylkeskommunenes plikt til å sørge for elevhybler

Høyre mener det er viktig at alle elever får muligheter til videregående opplæring. En god skole og tilstrekkelig antall lærlingeplasser vil da være viktige forutsetninger. I tillegg er det også viktig at det i situasjoner der den geografiske avstanden mellom elevenes bostedskommune og det stedet der det videregående tilbudet er lokalisert oppleves som stort, eksisterer gode boalternativer for de elevene som er tvunget til å være borteboende. Et svekket og mindre attraktivt bostedtilbud vil redusere elevenes muligheter til videregående opplæring.

Fylkeskommunene har hovedansvaret for den videregående utdanningen. All ungdom som har fullført grunnskolen har etter søknad rett til tre års videregående utdanning. Retten til videregående opplæring oppleves ikke av alle som reell da mange elever er avhengig av å flytte hjemmefra for å ta den utdanningen de har krav på, og som de ønsker å gjennomføre.

Elevene har etter opplæringsloven § 3-1 rett til inntak på et av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1. Dette medfører at elevene i fylkeskommuner med store geografiske avstander må være mobile. I forarbeidene til dagenes opplæringslov legges ansvaret for innlosjering (og skyss) av elever som trenger det til fylkeskommunene.

Vi vet at det er enkelte steder i Finnmark som pr. i dag har stor underdekning av elevhybler, og at man ikke er i nærheten av å kunne tilby elevhybler til de som trenger det. Høyre mener dette er et utfordring, ikke bare for den enkelte elev og deres familie, men også for lokalt og regionalt næringsliv som vi vet i fremtiden vil ha et stort behov for stabil og kompetent arbeidskraft.

8.Forslag om endring av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

Salangen Høyre foreslår at regelverket rundt motorisert ferdsel i utmark med snøscooter endres slik at kommunene får reell selvråderett i etablering av snøscooterløper til rekreasjon, og nyttekjøring til bl.a. egne hytter.

I dag virker kravet om minimum 2,5 km avstand (i luftlinje) til vei urimelig for å kvalifisere til dispensasjon fra regelverket, og legger unødig begrensning på hytteeieres bruk og disponering av egne hytter. Begrensninger i antall turer per år som enkelte kommuner opererer med vil også begrense egen disponering av egne hytter. Det foreslås at avstandskravet, begrensninger i antall turer m.m. fjernes fra regelverket.

Da Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms tolker regelverket restriktivt, og henviser kommunene å behandle dispensasjonssøknader etter råd/veileder på Miljøkommune.no vil man måtte endre regelverket for å få til en reell endring som her foreslås.

9. Nasjonale kulturinstitusjoner i nord

Resolusjonsalternativ 1:

Troms Høyre støtter ønsket fra en samlet landsdel – altså de tre nordnorske fylkeskommunene, Bodø kommune og Tromsø kommune – om at landsdelen nå bør få en kulturinstitusjon på musikkfeltet med nasjonal status, slik Norge har både på Vestlandet og Østlandet.

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) – som den største nordnorske kulturaktøren og eneste profesjonelle orkesterinstitusjon i nord – har allerede vist at det kan og vil påta seg en slik oppgave. Vi mener at NOSO bør finansieres 100 prosent av staten og få status som nasjonalt orkester på linje med Oslo-filharmonien i øst og Bergen Filharmoniske Orkester i vest.»

Resolusjonsalternativ 2:

«Norge har kulturinstitusjoner på musikkfeltet med nasjonal status både på Vestlandet og Østlandet, men foreløpig ingen i Nord-Norge. Ettersom den nordlige delen av landet har fått en stadig større rolle og flere oppgaver i forbindelse med nordområdepolitikken, vil det ikke bare tjene Nord-Norge, men også Norge at landsdelen får en kulturinstitusjon med nasjonalt ansvar.

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) – som eneste profesjonelle orkesterinstitusjon i nord og den største nordnorske kulturaktøren – bør settes i stand til å påta seg en nasjonal rolle i denne sammenhengen.

«Troms Høyre støtter ønsket fra en samlet landsdel – altså de tre nordnorske fylkeskommunene, Bodø kommune og Tromsø kommune – om at landsdelen nå får en kulturinstitusjon med nasjonal status, og mener at NOSO følgelig bør finansieres 100 prosent av staten.»

10. Petroleumstilsynet (Ptil) må opprette nordnorsk avdelingskontor i Harstad

Helse-miljø-sikkerhet (HMS) har alltid vært en sentral del av norsk olje-og gasspolitikk. Det statlige organ for HMS på sokkelen er Petroleumstilsynet med hovedkontor i Stavanger.

Slik må det fortsatt være. Men med økende aktivitet i nord forsterkes behovet for nærhet og kompetanse på nordnorske utfordringer (vær/klima, mørketid, sameksistens andre næringer mm)

Et nordnorsk avdelingskontor for Ptil i Harstad vil vise at våre myndigheter tar dette på største alvor. Det er også et positivt signal i forhold til en konsekvensutredning for Lofoten/Vesterålen/Senja.

Harstad Høyre håper regjeringen vil følge opp dette forslaget.

Vi minner om at Oljedirektoratet har hatt et nordnorsk avdelingskontor i byen siden 1980.

0lje/gass vil i 2040 stå for 48% av verdens energiforbruk (IEA.) Dette er innenfor to-gradersmålet. EU trenger norsk/nordnorsk gass for å nå dette målet. Gass som erstatter kull er en del av klimaløsningen.

11. Forsterk Åsegarden som alliert treningssenter med US Marines

Åsegarden – noen få kilometer fra Harstad sentrum, har de siste årene vinterstid fungert som alliert treningssenter for britiske og nederlandske avdelinger.

Dette er en stor og moderne leir som jevnlig er blitt oppgradert og som i sin tid huset en hel infanteribataljon (Bn3/BrigN.)

US Marines har i ett år hatt rundt 300 soldater stasjonert på rotasjons- og treningsbasis på Værnes.

Nå drøftes det en mulig utvidelse av denne avtalen som ikke er i strid med norsk basepolitikk.

Harstad Høyre vil peke på Åsegarden som et meget godt og rimelig alternativ i nord i tillegg til Værnes.

Amerikansk tilstedeværelse i form av trening/øving i nord vil tjene vårt Forvar og vår Nato-tiknytning. Dette i en tid hvor det er bred tverrpolitisk enighet om å styrke Forsvaret.

Åsegarden ligger nært Evenes flystasjon som blant annet blir fremskutt base for F35. I Harstad og Ofoten er det også en infrastruktur (havner/kaier, forhåndslagring) som er viktig for oss og våre allierte.

Harstad, med Kystjegerkommandoen og Ramsund med sin Marinejegerkommandoen gjør regionen til en profesjonalisert spydspiss forsvarsmessig. Avstanden til de norske avdelingene i Indre Troms er også slik at øving/samtrening er fullt mulig.

12.Unngå forsøpling og lokal forurensing

Det ble fra 1. Oktober. 2017 innført en ny ordning som gir vrakpant på gamle fritidsbåter. Gamle fritidsbåter som blir etterlatt i naturen eller som senkes ulovlig bidrar til forsøpling og lokal forurensning.

De fleste fritidsbåter i Norge er laget av komposittmaterialer. Dumping av slike båter i havet vil føre til nedbrytning som over tid fører til mikroplast i havet. I tillegg kan det være farlige stoffer i båten som for eksempel bunnstoff i skorg.

Ordningen innebærer at du kan levere inn fritidsbåten din og motta 1000 kroner i vrakpant fra Miljødirektoratet, og ifølge Miljødirektoratet kan innsamling av båter blant annet hindre at mennesker og natur eksponeres for farlige miljøgifter og mikroplast.

Finnmark Unge Høyre vil øke vrakpanten på fritidsbåter fra 1000 kroner til 4000 kroner for å gjøre det mer lønnsomt å levere inn fritidsbåten sin, og for å unngå forsøpling og lokal forurensning. På denne måten sparer vi miljøet, og dette vil gjøre det mye enklere for den enkelte å gjennomføre i praksis.

Finnmark Unge Høyre vil:

• Øke vrakpanten fra 1000 kroner til 5000 kroner

13. Ja til forbud av uadressert reklame

I løpet av et år får en postkasse uten et klistremerke mot uadressert reklame over 50 kilo reklame i året. Dette blir betydelige mengder uadressert reklame når vi tar antall postkasser i Norge til ettertanke.

Finnmark Høyre ser det som et stort skritt i en grønn retning å forby bedrifter og andre å sende ut reklame uten adressering. Vi ser at mulighetene for bedrifter og butikker til å reklamere seg selv via elektroniske plattformer er veldig gode i 2018, og gir forbrukerne tilgang på å selv bestemme hva de vil få reklame for. Derfor ser vi ikke logikken ved å fylle postkassene fulle av reklamemateriell. Det vil også gi ansatte i posten en mindre stressende hverdag på jobb, hvor de kan fokusere på å få ut det som er viktigst i postkassene, nemlig personlig post.

Som eksempler på nettsider og apper så har du appen «Mattilbud» hvor du kan finne reklameavisene til matbutikkene i Norge, og for de som selge elektronikk er «prisjakt.no» blitt en side flere bruker for å kunne sammenligne priser på produkter, fremfor å lese kundeavisene.

Finnmark Høyre vil:

• Forby uadressert reklame i Norge

14. Et arbeidsliv for alle

Til: Årsmøtet i Finnmark og Troms Høyre

Fra: Troms Unge Høyre

Regjeringens perspektivmelding fra 2017 viser at velferdsstaten Norge ikke er bærekraftig på sikt, og at vi i 2035 vil gå med et årlig underskudd på rundt 5 milliarder kroner. Det viktigste vi kan gjøre for å unngå det er å få flere i arbeid. Da må vi alle belage oss på å arbeide mer og lenger, men først og fremst må vi gjøre plass til de som i dag ikke får plass i arbeidslivet.

Arbeidsledigheten blant unge og innvandrere er generelt høyere enn hos den øvrige befolkningen. For at Norge skal lykkes i fremtiden må vi ha et arbeidsliv med plass for alle. Arbeid er ikke bare viktig for at staten skal få inn nok skattepenger til å finansiere velferden, men er også viktig for den enkelte. En jobb å stå opp til om morgenen og gå til, er meningsfullt og er verdifullt for mennesker. Derfor mener Finnmark og Troms Høyre at regjeringens viktigste oppgave fremover må være å få flere folk i arbeid.

Ungdomsledighet

Unge er ofte sårbare for endring i arbeidsledigheten. Man har gjerne lite erfaring og havner dårligst ut i konkurransen med eldre og erfarne jobbsøkere. Vi vet også at antallet unge på uføretrygd har omtrent doblet seg de siste ti årene. For mange er det psykiske lidelser som er årsaken til at man faller utenfor. Det å havne utenfor arbeidslivet som følge av psykiske lidelser kan fort bli en ond sirkel, og det er derfor desto viktigere at vi får snudd trenden med økende antall unge uføre.

Mange unge som velger yrkesfag opplever også å ikke få en lærlingplass når de er ferdig med sitt to-årige skoleløp. Det kan ikke være slik at folk som drømmer om å bli fagarbeidere ikke får muligheten på grunn av mangel på lærlingplass. Dette er en spesielt en stor utfordring i Nord-Norge, og det bør derfor innføres et økt lærlingtilskudd for bedrifter som tar inn lærlinger i Nord-Norge.

Finnmark og Troms Høyre vil:

• Ha lavere arbeidsgiveravgift for ansatte under 30 år
• Innføre et særskilt lærlingtilskudd for Nord-Norge
• Fortsette satsningen på en bedre psykisk helse for unge, gjennom styrket skolehelsetjeneste og andre lavterskel tilbud

Integrering gjennom arbeid

Det er vanskelig å undervurdere viktigheten av å ha en jobb for å bli godt integrert. Hele den norske velferdsmodellen er bygget på at vi alle jobber, og bidrar til staten gjennom skattepenger, for å motta noen grunnleggende velferdsgoder igjen. Arbeidsplassen er også et viktig sosialt fellesskap og gir mulighet til å bygge vennskap, snakke språk og integrere seg bedre. Integrering gjennom arbeid er viktig, og gir mange muligheter for de som kommer til Norge for å bli en del av det norske samfunnet.

Finnmark og Troms Høyre vil:

• Fjerne kontantstøtten for å få flere innvandrerkvinner i jobb
• Tilby gratis barnehage og SFO til barn av innvandrerkvinner som går på introduksjonsprogram eller er i jobb
• Støtte opp om bedrifter som tar inn mange innvandrere på sin arbeidsplass

15. Lønne seg å jobbe

Et grunnleggende prinsipp for Høyre i arbeidspolitikken har alltid vært at det må lønne seg å jobbe. Om folk får beholde mer av de pengene de tjener vil det også øke incentivene til å jobbe mer. Derfor mener Finnmark og Troms Høyre at arbeid bør skattlegges mindre.

Norge har lenge slitt med et høyt sykefravær. Sammenlignet med andre OECD-land er vi på topp, og ligger betydelig høyere enn våre naboland. Det er grunn til å tro at noe av sykefraværet kan reduseres dersom man gjør endringer i den generøse sykelønnsordningen vi har i dag. NyAnalyse har på oppdrag fra Bedriftsforbundet regnet ut at Norge kan spare opp mot 15 milliarder årlig om vi reduserer sykefraværet til svensk nivå. Det er ingenting som tilsier at nordmenn skal være sykere enn arbeidere i andre land.

Finnmark og Troms Høyre vil:

• Senke skatten på arbeid gjennom å innføre et flatt jobbskattefradrag
• Gjennomføre en prøveordning med en karensdag
• Vurdere endringer i sykelønnsordningen for å styrke arbeidslinjen
• Øke frikortgrensen

16. Gammel nok til å bestemme selv

Til: Årsmøtet til Finnmark og Troms Høyre

Fra: Troms Unge Høyre

Mange eldre opplever å måtte trenge bistand for at de skal kunne bo hjemme på sine eldre dager. Det er fint om samfunnet kan legge til rette for at man bo hjemme så lenge som mulig med den hjelpen som trengs. For de fleste kommuner er det kommunen selv som tilbyr tjenester som praktisk bistand eller hjemmesykepleie, men det finnes også private aktører som gjør dette. Finnmark og Troms Høyre ønsker at enda flere skal få muligheten til å velge hvem som skal komme hjem til dem og yte bistand.

Fritt brukervalg innebærer at de som har fått innvilget praktisk bistand eller hjemmesykepleie fra kommunen kan velge selv om de ønsker å få hjelpen fra det offentlige eller private. Det koster like mye uansett hva man velger, men ulike preferanser kan spille inn på hvem man ønsker skal utføre jobben. Det å kunne velge mellom det offentlige eller private er en verdi i seg selv, og Høyre mener derfor dette bør være en selvsagt rett for eldre i alle kommuner.

I Tromsø kommune ble fritt brukervalg innført av det borgerlige byrådet som styrte fra 2011 til 2015. Ordningen ble godt tatt i mot av brukerne, og mange har stått frem og fortalt hvor fornøyd de har vært med å kunne velge private aktører til hjelp. På tross av dette valgte det røde flertallet i Tromsø kommunestyre og avvikle ordningen med fritt brukervalg. Det skal ikke være avhengig av flertallet i kommunestyret om eldre skal få velge hvem de ønsker hjelp fra eller ikke, eldre er gamle nok til å bestemme selv.

Finnmark og Troms Høyre vil:

• Innføre fritt brukervalg i alle kommuner i Norge

17. En grønn fremtid

Til: Troms og Finnmark Høyres årsmøte

Fra: Troms Unge Høyre

Klimaendringene er vår tids største utfordring og det kreves en handlekraftig politikk og konkrete tiltak for at Norge skal bli et grønt nullutslippssamfunn. Som et konservativt parti er Troms og Finnmark Høyre opptatt av å ta generasjonsregnskapet på alvor. Dagens klimautfordringer må løses slik at verden kan leveres i god stand til neste generasjon.

Regjeringen har ført en offensiv klima- og miljøpolitikk og vi kan allerede se resultatene av tiltak som virker. Troms og Finnmark Høyre mener de viktigste satsningsområdene fremover må være ny teknologi, en grønn næringspolitikk og forskning på klimavennlige løsninger.

En forutsetning for at vi skal lykkes i klimakampen er at vi har næringslivet med på laget. Det må føres en næringspolitikk som legger til rette for grønn vekst. I 2017 ble det gjort en undersøkelse blant små og mellomstore bedrifter som viser at bare fire av ti bedrifter tror det lønner seg for bedriften å gjennomføre klimatiltak. Skal vi lykkes i klimakampen må det alltid lønne seg for bedrifter å velge klimavennlige løsninger. Klimaproblemet må ikke bare ses på som et problem for Norge og norsk næringsliv, men også som enmulighet for økt vekst. Verden vil etterspørre klimavennlige løsninger i lang tid fremover, og målet må være at Norge er landet som kan levere disse.

Kunnskap er nøkkelen for å løse klimautfordringen. Troms og Finnmark Høyre er derfor opptatt av at man legger til rette for forskning på klimavennlige løsninger, og at man fortsetter å styrke real- og teknologifagene i skolen. Den eneste måten å få til en grønn fremtid, er gjennom økt kunnskap og nye løsninger.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Gi støtte til bedrifter som ønsker å omstille seg i en klimavennlig retning
• Videreføre elbil-fordelene
• Doble pantesatsen på plastflasker
• Innføre skattefradrag for bedrifter som jobber for, og forsker på klimavennlige løsninger
• Støtte forskning på utslippsreduserende tiltak innenfor landbruket
• Styrke Enova for å stimulere til raskere omstilling
• Oppfordre kommuner til å i større grad sette seg mål for utslippsreduksjoner
• Tilrettelegge for at små og mellomstore bedrifter skal kunne lage klimaregnskap
• Ha strengere krav til klimavennlige løsninger i offentlig anbudskonkurranser
• Styrke samarbeid mellom akademia og næringsliv for å utvikle ny teknologi
• Ha økt fokus på å styrke teknologifagene i skolen, og rekruttere flere jenter til disse fagene
• Gi støtte til ungdomsbedrifter som satser på å utvikle grønn teknologi
• Gi økt støtte til institusjoner som bidrar til bevisstgjøring om klima og miljø blant unge, som Vitensenteret i Tromsø
• Fortsette satsningen på etter- og videreutdanning av lærere, spesielt innenfor realfag.
• Bidra til mer grunnforskning for å finne nye løsninger

18. Nei til avgift — ja til buss

Til: Troms og Finnmarks årsmøte

Fra: Troms Unge Høyre

Fra 1. November 2017 har elever og ansatte som kjører til og fra videregående skoler i Troms vært nødt til å betale parkeringsavgift. Det er satt opp til at parkering per dag er 60 kr, eller du kan betale 7,50kr per time. Dette tilsvarer en utgift på 12 000kr for unge som allerede generelt har dårlig råd.

En konsekvens av parkeringsavgiften er at flere elever og ansatte tar buss til og fra videregående skoler, noe som i utgangspunktet er bra. Troms og Finnmark Høyre er for et grønnere miljø, men skal dette være mulig må det være et bedre busstilbud. Busstilbudet er ikke tilstrekkelig nok i rushtidene i forhold til antall elever som blir nødt til å reise kollektivt etter at parkeringsavgiften kom. Derfor må antall bussavganger økes fram og tilbake fra videregående skoler slik at flere elever har mulighet til å reise kollektivt fram og tilbake fra skolen.

Parkeringsavgift er generelt en bra ting, men ikke når det rammer elever som allerede sliter med å betale de daglige utgiftene som husleie, mat og fritidsaktiviteter. Å reise kollektivt må bli attraktivt for at flere unge skal velge buss framfor bil. Vedtaket om å innføre parkeringsavgift kom derfor for tidlig i forhold til busstilbudet i Troms. Med økning i antall elever og ansatte som tar buss til og fra skolen, kombinert med et allerede for dårlig busstilbud i rushtidene, vil det skape flere problemer enn det løser.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Øke busstilbudet fram og tilbake fra de videregående skolene i Troms under skoletiden.
• Gjøre parkering for elever og lærere på videregående skoler i Troms gratis så lenge busstilbudet ikke er tilstrekkelig.

19. Fjern støtten til kortkurs på folkehøyskoler

Til: Troms og Finnmarks årsmøte

Fra: Troms Unge Høyre

I statsbudsjettet for 2018 foreslo regjeringen kutt i støtten til kortkurs ved folkehøyskoler med 25 millioner. Det tilsvarer ikke kutt i langkurs som oftest forbindes med folkehøyskoler, men i en rekke typer kurs som dans og meditasjon hvor over halvparten av deltakerne er over 50 år og den mest kjøpesterke aldersgruppen i landet. Det fremstår lite hensiktsmessig å bruke statskassen for å finansiere et kurs som gir lite utbytte til samfunnet.

Å kutte i kortkurs er en god start, men Troms og Finnmark Høyre synes likevel at statens midler ikke skal brukes til å finansiere utdanning for de som ikke ønsker å benytte seg av de gode studietilbudene som allerede finnes i Norge. Statens viktigste oppgaver er å støtte opp om de studietilbudene vi allerede har, samt sørge for blant annet flere helsesøstre og tidlig innsats i barneskolen.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Fjern all statlig støtte til kortkurs ved folkehøyskoler.

20. Ja til studentrabatt på kollektiv

Til: Årsmøtet til Finnmark og Troms Høyre

Fra: Troms Unge Høyre

For mange studenter opplever det dyrt å reise kollektivt. Dette gjør at ikke like mange velger å i stedet benytte seg av bil for å komme seg frem og tilbake til Universitet, selv om det er godt kollektivtilbud slik som i for eksempel i Tromsø. Finnmark og Troms Høyre er opptatt at studenter i Troms og Finnmark skal kunne reise billig og miljøvennlig.

Studenter er kanskje den gruppen med mest sårbar og uforutsigbar økonomi. Som såkalt «Ung Voksen» (20-29 år) i Tromsø betaler du 420kr, uavhengig av din økonomiske situasjon. Fokuset bør ligge på livssituasjon, ikke bare alder. Gjennomsnittlig vil det være stor økonomisk forskjell på en 24-åring som er fulltidsstudent kontra en som er i fullt arbeid. Det vil derfor være mer hensiktsmessig om man innførte en student-kategori som gir rabatt i hele Troms og Finnmark etter modell av «Ungdom total»-ordningen i Troms.

Å ha gode og billige kollektivtilbud for studenter vil gjøre studiestedene våre mer attraktive og bedre i konkurransen med andre universitetsbyer.

Finnmark og Troms Høyre vil:

• Innføre en student-kategori som gir rabatt på alle kollektivreiser i Troms og Finnmark.

21. Statlig svømmehalløft

Idrett og fysisk aktivitet bidrar til god folkehelse, felles opplevelser og inkludering. Men for å kunne drive idrett må man ha idrettsanlegg. Staten bidrar med støtte til idrett og fysisk aktivitet gjennom spillemiddelordningen. Den er basert på overskuddet i Norsk Tipping AS og finansieres ikke over statsbudsjettet.

Det offentlige står for over 80 % av investeringene i svømmanlegg. I hovedsak er det kommunene som finansierer svømmeanlegg. Ca 16 % av finansieringen av svømmeanlegg kommer fra spillemidler. Svømmehaller er svært kostnadskrevende å bygge og brukes faktisk minst til idrettsformål. Hovedbruken er til svømmeopplæring i skolen og rehabilitering etter sykdom. Helsereformen, som pålegger kommunene et betydelig større ansvar for etterbehandling av pasienter, gjør at behovet for renoverte og tilrettelagte svømmeanlegg til opplæring, rehablilitering og svømmetrening er blitt enda større. I tillegg er regelmessig svømmeopplæring viktig for å forebygge drukningsulykker.

Selv om svømmebasseng brukes til opplæring i skolen og helserelaterte aktiviteter, i tillegg til publikumstilbud og organisert idrett, er det i dag kun spillemidlene til idrettsformål som utgjør statlige tilskudd til bygging av disse anleggene. Dersom alle de nødvendige nybygg av svømmeanlegg skal få sin andel av spillemidlene vil det gå sterkt ut over bygging av andre idrettsanlegg. En undersøkelse fra Finnmark viser et akutt behov for å renovere eller bygge 12 nye svømmeanlegg. Dette utgjør en totalkostnad på mellom 600 – 900 millioner kroner. Dersom alle disse skulle få sin andel av spillemidlene, så vil ingen andre nye idrettsanlegg i Finnmark kunne få spillemidler de neste 10 årene.

Troms Høyre mener at reglene for finansiering av idrettsanlegg må endres slik at svømmeanlegg tas ut av spillemiddelordningen, og flyttes over til statsbudsjettet. I tillegg må det gjøres et statlig svømmehalløft slik at alle barn og unge blir svømmedyktige innen de går ut av grunnskolen.

Troms Høyre mener regjeringen bør:

• Flytte finansiering av svømmeanlegg fra spillemiddelordningen og over på statsbudsjettet
• Bidra til et tiårig statlig svømmehallløfte ved å sette av 1 milliard kroner hvert år til bygging og rehabilitering av svømmehaller i Norge

22. Kommunereform

Høyre vil alltid jobbe for maktspredning i samfunnet. Høyres primære ønske er større kommuner til erstatning for det regionale forvaltningsnivå.

Troms og Finnmark består av mange små kommuner, hvor den demografiske utviklingen viser en eldre befolkning, med færre i arbeidsfør alder, ungdom som flytter og eiendommer som taper seg i verdi. Denne utviklingen gjør det til en stor utfordring å opprettholde prinsippet om generalist kommuner. Kommunene må tenke nytt dersom de skal løse sine oppgaver til beste for innbyggerne og samfunnet. Gode og bærekraftige samfunn i utkantene skapes ikke av stadig økende tilskudd på kommunebudsjettet, men gjennom utvikling av næringsliv, en god og effektiv organisering av offentlige tjenester og enkeltmennesker som sammen tar ansvar.

Troms og Finnmark Høyre mener det er tvingende nødvendig at kommunereformen fortsetter med uforminsket styrke.

23. Uttalelse til årsmøtet i Troms og Finnmark Høyre

15. februar kom det til enighet mellom forhandlingsutvalgene til Troms og Finnmark. Det gjenstår fortsatt mye arbeid, men denne enigheten er avgjørende for etablering av den nye regionen Troms og Finnmark fylke. Målet med reformen er å sette fylkene bedre i stand til å levere viktige velferdstjenester med høy kvalitet. Fylkesinndelingen vil etter reformen være bedre tilpasset de samfunnsutfordringene vi står overfor og legge til rette for en styrket samfunnsutviklerrolle for fylkeskommunene.

For Høyre er det viktigste elementet i reformen å legge til rette for å desentralisere flere statlige oppgaver, og dermed flytte makt og arbeidsplasser ut av hovedstaden og de største byene. Ved å styrke regionale arbeidsmarkeder med tilførsel av statlige arbeidsplasser, vil en bidra til å utvikle næringsliv i regionene. Avtalen som foreligger tar disse hensyn samtidig som den bygger videre på etablerte kompetansemiljø i region. Av den grunn ser Troms og Finnmark Høyre den framforhandlede avtalen som god.

I det videre arbeidet vil fylkestingsgruppene til Finnmark og Troms være tettere på både hva gjelder prosess og lokalkunnskap. Troms og Finnmark høyre har derfor full tillitt til at fylkestingsgruppene opptrer på en måte som gir et best mulig resultat for de respektive fylker og for det nye fylket Troms og Finnmark. Av den grunn ønsker ikke fylkeslagene å legge sterke føringer på fylkestingsgruppene, men ber fylkestingsgruppene ta med seg at dette er en desentraliserings reform som gir store muligheter for det nye fylket. Troms og Finnmark Høyre oppfordrer derfor fylkestingsgruppene og finne sammen i gode løsninger som ivaretar hele regionen og som sikrer god geografisk fordeling av aktivitet og arbeidsplasser. Kun gjennom samarbeid kan regionen utvikles.