Pasientens helsetjeneste og valgfrihet

For meg er det viktig at de som styrer landet har respekt for at vi mennesker er forskjellige, både inni og utenpå. Valgfrihet må være grunnleggende i den offentlige helsetjenesten, fordi det fører til at tjenestene blir bedre. Skal vi lykkes i å hente ut hele potensial for hvor gode vi kan bli, må også private, ideelle og frivillige ressurser benyttes der det er hensiktsmessig.

Private tilbudet tilgjengelig for flere

Jeg er veldig glad for at helseminister Bent Høie har gitt oss større valgfrihet gjennom blant annet fritt behandlingsvalg, slik at flere kan benytte private helsetilbud på det offentliges regning. På denne måten blir også det private tilbudet tilgjengelig for flere, og ikke bare for dem som har helseforsikring eller stor nok lommebok til å betale for det selv. Særlig ser vi at det innenfor rus- og psykiatri behandling etterspørres et bredt tilbud i behandlingsformer. Dette er en pasientgruppe dagens regjering har prioritert. Tall fra Helsedirektoratet viser at ca. 60 prosent av utbetalingene innenfor fritt behandlingsvalg er knyttet til rusbehandling, mens 35 prosent av kostnadene er knyttet til psykisk helsevern.

Skal ikke behøve å rettferdiggjøre

Hvorfor folk velger å motta hjelp på en annen kant av landet eller fra en ikke-offentlig aktør innenfor ordningen er en privatsak. At man finner dette hensiktsmessig må være grunn nok, og ikke noe man skal behøve å rettferdiggjøre ovenfor myndighetene. Under den forrige regjeringen så vi økende helsekøer og ventetider, samtidig som de ikke utnyttet ledig kapasitet hos private aktører. Med Høyre i regjering får flere pasienter behandling. Bent Høie innfridde Aps løfte fra 2013-valgkampen om 1 million flere pasientbehandlinger innen 2017, to år før tiden. Ved å utnytte den ledige kapasiteten hos private og ideelle aktører, ved å fjerne taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle og ved å styrke sykehusøkonomien, ser vi at ventelistene går ned.

De blodrøde i Tromsø sa nei til valgfrihet

Om denne retten til valgfrihet skal være tilgjengelig også i årene som kommer, avhenger av hvem som regjerer etter høstens valg. Vi ser det i kommuner som styres av Arbeiderpartiet i konstellasjon med partier lengre ute på venstresiden, at folks mulighet til å velge på det offentliges regning blir tatt bort. To eksempler er Tromsø og Oslo. Høyre vil videreutvikle pasientens helsetjeneste. Dette betyr selvsagt også en styrking av de offentlige tjenestene, herunder å utvide pakkeforløpene som er innført i kreftbehandlingen til å inkludere flere folkesykdommer. Behovet for omsorgstjenester vil øke fremover. For å møte behovet trenger vi økt kapasitet og kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er derfor veldig bra at kommunene nå planlegger for tre ganger så mange sykehjemsplasser som under de rødgrønne. Ny velferdsteknologi vil i fremtiden også muliggjøre tjenester vi ikke har i dag, og dette vil bidra til økt trygghet for brukere og pårørende.

Ledig kapasitet kan ikke stå ubrukt

I gjennom regjeringssamarbeidet har de borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristeligfolkeparti bevist at nye og bedre løsninger lar seg innføre relativt raskt. Når målet er å få ned helsekøene, må ledig kapasitet utnyttes der det er hensiktsmessig for pasienten.Ventetiden i helsekøene må ytterligere ned. Tiltak satt i verk de siste fire årene har vist seg å virke. Resultatene kommer takket være en enorm innsats fra ansatte, men også en tydelig politisk prioritering og klare styringssignaler. Det viktigste i helsetjenesten er ikke systemet, men pasienten.

Høyre vil fortsette å utvikle pasientens helsetjeneste og særlig prioritere kvalitet i behandlingen og oppfølging av de pasientgruppene som er mest sårbare.