Årsmøteresolusjon – Rus og psykiatri

I løpet av livet får nærmere halvparten av oss en psykisk helseutfordring. Noen opplever også å bli fanget i en avhengighet til rus. Kombinasjonen av psykisk lidelse og rusavhengighet er svært utfordrende for den det gjelder, de nærmest og samfunnet generelt.

Høyres redaksjon Sist oppdatert: 26. november 2016 Ca. 2 minutter lesetid

Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer. Det er nær sammenheng mellom rusmisbruk og psykiske lidelser. Forebygging av psykiske lidelser vil dermed også kunne forebygge rusmisbruk, og de tragiske konsekvensene som følger av dette. Skolehelsetjenesten, skolepsykologer og andre lignende tiltak er viktige bidrag i det rusforebyggende arbeidet.

Med Høyre i Regjering har vi fått kortere tid i helsekø noe som gjør at mennesker som opplever

psykiske problemer raskere kommer til behandling. Regjeringen har gjeninnført den gylne regel om at helseregionene skal sørge for større vekst innen rus og psykisk helsevern, enn behandlinger i somatikken. Dette er svært bra og gir et bedre behandlingstilbud til denne pasientgruppen.

I kommunehelsetjenesten er ikke ettervernet for pasientgruppen med psykisk helse og rus godt nok. Når pasienter kommer tilbake til sin hjemplass etter behandling i spesialisthelsetjenesten er tilbudet med ettervern for dårlig. Konsekvensen er at mange må sloss ekstra hardt for å holde seg unna rus, men mange faller tilbake til rusavhengighet slik at de opplever unødvendig menneskelige lidelser. Kommunene må styrkes til å løse utfordringen med gå gi gode tjenester til pasientgruppen og det må vektes faglig samarbeid på tvers av behandlingsnivå og et bedt interkommunalt samarbeid.

Bruk av narkotika er og skal fortsette å være ulovlig. Imidlertidig ved vi at tung rusavhengighet hverken forebygges eller behandles gjennom tradisjonelle straffeforfølgning og bøtelegging. Bøtelegging fører ofte til økt gjeldsbyrde og en vanskeligere hverdag for personer som allerede er i en sårbar livssituasjon. Rusavhengige må først og fremst møtes med helsebehandling, ikke straff. Å se på muligheter for å tilby alternative helsefaglige tiltak som reaksjon på narkotikarelaterte handlinger som ellers er straffbare, vil kunne føre til færre rusavhengige og økt verdighet i rusomsorgen.

Troms Høyre vil:

  • at ettervernet og det kommunale tilbudet for rusavhengige må styrkes. Tiltak må iverksettes og ansvar må avklares mellom spesialist og kommunal helsetjenesten. Pasientgruppen må få tilbud om et bedre ettervern.
  • I større grad innføre og videreutvikle bruken av helsefaglige tiltak og metoder som reaksjon på mindre alvorlige alvorlige narkotikarelaterte lovbrudd.
  • Styrke frivillig sektor og organisasjoner som jobber med forebyggende tiltak, pårørende og ettervern.
  • Videreføre arbeidet med ungdommens psykiske helse gjennom fortsatt satsning på skolehelsetjenesten og skolepsykologer, med særlig fokus på rusproblematikk.