Det ansvarsløse fylkesrådet
Fylkesrådet i Troms og Finnmark har lenge beskrevet sin frustrasjon over manglende statlige overføringer. Ifølge fylkesrådet er det ikke bare regjeringens skyld at fylkets økonomi er dyster, men det er også regjeringens skyld hvilke politiske prioriteringer og kutt fylkesrådet må foreta seg. Jeg tror vi er flere som begynner å gå lei av den samme klagesangen. Det er på tide at fylkesrådet tar ansvar for egne valg og prioriteringer.
Når fylkesrådet mener at kuttene som nå gjennomføres ikke er deres politiske prioriteringer, er det en total ansvarsfraskrivelse. Ikke minst er det en misforståelse av hvorfor vi har regionale politikere. For selv Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV må lage budsjetter etter de inntektene de har, og velge hva man skal bruke penger på. Fylkesrådet har valgt å bruke penger på å opprettholde en organisasjonsmodell som ifølge dem selv vil gjøre det langt enklere å reversere, men som åpenbart er langt dyrere å drifte. Konsekvensene av å organisere seg på en slik måte kommer nå også til syne, og det er ikke særlig behagelig for innbyggerne.
På Ibestad har de på noen få måneder mistet veiprosjekter for over 400 millioner kroner de neste fire årene. På Karlsøy er Langsundforbindelsen borte fra de fylkeskommunale planene. I Tromsø skal kollektivsatsningen settes tilbake mange år gjennom at det skal kuttes ned på antall avganger og ruter. I Finnmark er innbyggerne i distriktet i opprør over fylkesrådets forslag om å fjerne hurtigbåter og ferger. Det er prisen innbyggerne betaler, og som fylkesrådet nå innrømmer, for at det skal bli enklere å reversere fylkessammenslåingen.
Nye oppgaver til fylkeskommunen har også vært et viktig argument for regionreformen. Der har vi ikke kommet langt nok. Fylkene må få flere oppgaver med tyngde for at det skal være en troverdig reform. Vi burde hatt et fylkesråd som var aktiv, og som pekte på disse tingene for våre sentrale politikere. Dessverre ser vi det stikk motsatte. Når staten foreslo å overføre flere oppgaver innenfor kultur til fylkene, så sa fylkesrådet nei. Når staten bestemte at fiskerihavnene skulle overføres til fylkene, nektet fylkesrådet å skrive under avtalen. Vi har et fylkesråd som helt siden de tiltrådte aktivt har motarbeidet intensjonene med en regionreform. Man trenger ikke være klarsynt for å forstå at det er for at man ikke ønsker en vellykket reform. En vellykket reform ville jo tatt lufta ut av partienes viktigste sak frem mot stortingsvalget: reversering. I mellomtiden må innbyggerne tåle kutt i skole, veiutbygging, kultur og kollektivtilbud.
Det er ingen vilje fra fylkesrådet til å se på hvordan man kan utvikle Troms og Finnmark til en sterkere region. Dersom man ønsket å være en pådriver for vekst og utvikling i regionen, så kunne man vært det. Det finnes handlingsrom til å prioritere. Men dersom man sitter handlingslammet og venter på en reversering som vi ikke vet om kommer, da blir det vondt for innbyggerne. I stedet for en positiv tro og vilje på vegne av Troms og Finnmark, ender man opp med å sette regionen på vent i flere år. Det er uansvarlig av våre fremste ledere. Fylkesrådet kan ikke bare rope etter regjeringen, men må også ta ansvar selv.
