Distriktsutvikling – næringsliv og kompetanse

Folketallsutviklingen for Troms og Finnmark er bekymringsfull, og bosettingen i mange kommuner er helt marginal. Vi må se på muligheter som sikrer landsdelen og næringslivet vårt den kompetansen de trenger.

Folketallsutviklingen for Troms og Finnmark er bekymringsfull, og bosettingen i mange kommuner er helt marginal. Det skaper store utfordringer for utviklingen til bedriftene og regionen.

Derfor mener Troms og Finnmark Høyre at vi må se på muligheter som sikrer landsdelen og næringslivet vårt den kompetansen de trenger. For å lykkes med det må vi sørge for et helhetlig utdanningstilbud i Troms og Finnmark.

Kompetanse:

I NAVs bedriftsundersøkelse fra 2021 rapporterte 1 av 5 bedrifter i Troms og Finnmark at de hadde rekrutteringsproblemer på grunn av få eller ingen kvalifiserte søkere. Flere bedrifter mislyktes helt med å rekruttere arbeidskraft og andre måtte ansette noen med lavere eller annen kompetanse enn det som var etterspurt.

Den videregående skolen er en viktig grunnstein i å sikre nødvendig kompetanse. I dag skjer endringer i skolestrukturen på de videregående skolene ved at fylkesrådet hvert år vurderer hvilken klasse og linje som skal videreføres basert på politiske prioriteringer. Vi må utvikle forutsigbare og fleksible utdanningstilbud, som følger utviklingen i digitalisering. Digital undervisning gir ungdom mulighet til å ta utdanning på hjemstedet. Det vil være med på å gjøre at de får et forhold til arbeidslivet i sin egen kommune og gi arbeidsgivere mulighet til å gi rekruttere etter endt utdanning. Ved å utvikle LOSA-tilbudet vil flere kommuner få et utdanningstilbud som kan hindre fraflytting og rekruttere ungdom inn i lokale kompetansearbeidsplasser.

Troms og Finnmark Høyre mener det må satses på utdanningssystemer som gjør det mulig å bygge videre kompetanse. Dette innebærer en satsning på fagskolen, voksenopplæring og etter- og videreutdanning. Troms og Finnmark Høyre mener at kompetansehevingen av landsdelen ikke bare skjer på de videregående skolen, men i alle deler av livet. Dette krever et tett samarbeid mellom offentlige aktører, næringsliv og de som ønsker å lære mer gjennom yrkeslivet. Igjen er digital og fleksibel løsning på kompetanseheving og desentraliserte tilbud det som kan sikre at man kan tilegne seg kompetanse uansett hvor man bor i fylket.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Lage en helhetlig og forutsigbar struktur for videregående utdanning i fylket, med særskilt fokus på fleksibel og digital undervisning for å sikre utdanningstilbud i fylket ved å utvikle LOSA-tilbudet til å bli gi et bredere tilbud og til å omfatte flere kommuner.
• Styrke satsningen på mer fleksibel tilrettelagt voksenopplæring, og etter – og videreutdanning.
• Opprette flere studieplasser ved UiT – Norges Arktiske Universitet i Harstad, Tromsø og Alta
• Etablere kompetansehuber der fleksible og modulbaserte utdanningstilbud på alle nivåer er tilgjengelig digitalt, støttet av lærekrefter.
• At det skal etableres flere praktiske yrkesfaglinjer der elever går ut i jobb fra første dag, i likhet med modellen fra Sjøvegan Vgs
• Bygge flere elevboliger
• Øke borteboerstipendet
• Øke utstyrsstipendet for yrkesfag
• Styrke rekrutteringen av samiske lærere blant annet gjennom stipendordninger
• Tilby sommerskole i samarbeid med næringslivet for yrkesfagelever
• Støtte utvikling av dataspillteknologi og gi gode rammebetingelser for å styrke profesjonell spillutvikling.

Næringsliv

EØS-avtalen er viktig for mange næringer i fylket. I tillegg er skatte- og avgiftspolitikken viktige virkemidler for å skape aktivitet og sysselsetting i fylket.

Pandemien har vist at mye av arbeidshverdagen like godt kan gjøres fra et hjemmekontor. Gjennom moderne kommunikasjonsløsninger og nye teknologiske samarbeidsplattformer, kan en holde jevnlig kontakt med sine kollegaer gjennom en distribuert organisasjon i stedet for en ensidig organisering i fysiske lokaliteter.  En stedsuavhengig struktur på arbeidsplasser i offentlig sektor vil også kunne bidra til mindre press i boligmarkedet i større byer, bidra til større muligheter for førstegangskjøpere til å komme inn på boligmarkedet samt skape nye attraktive offentlige arbeidsplasser i fylket. Digitalisering er og blir et viktig verktøy for å sikre bedre tjenester, og større tilgjengelighet for tjenester. Digitalisering er i realiteten den største desentraliseringen som har skjedd, når man ikke behøver å reise noen steder for å få løst sine behov.

Vi bor i et stort naturgeografisk område, med rike og fornybare ressurser. Vi må høste og utvinne naturressurser i nord og legge til rette for fiskeri, havbruk, industri, mineralnæring og tillate bruk av arealer til næringsliv. I nord har vi de beste naturgitte forutsetningene for å drive grønn industri. I Europa er det store offentlige satsinger i det grønne skiftet, som krever ressurser og industri. Vi vil at næringslivet i Nord-Norge skal få ta del i denne satsingen.

Fiskeri og havbruk er viktige næringer som skaper mange arbeidsplasser i nord. Vi skal fortsette å stimulere til økt aktivitet og nye arealer for havbruksnæringen. Vi må dra synergier av våre naturgitte fordeler og tilrettelegge for sameksistens mellom havbruksnæringen, den tradisjonelle fiskerinæringen, turistfiskenæringen og øvrige havbaserte næringer. Endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten, men har også utfordret fiskeripolitiske prinsipper og ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn. Det er viktig å tilrettelegge for en robust, bærekraftig og effektiv nasjonal fiskeindustri, samtidig som man danner grunnlag for videreutvikling av fiskerinæringen i distriktene.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Satse på sterke byer og regionsenter i landsdelen
• Fortsatt ha en sterk satsning på samferdsel og kommunikasjon. Vei, luftfart og havner er bærebjelken for transport av folk og varer i nord.
• Fjerne formueskatten på arbeidende kapital for å sikre lokalt eierskap og konkurranseevne.
• Innføre krav til saksbehandlingstid i kommunene
• Flytte flere offentlige arbeidsplasser nordover
• Gi tilskudd til kommuner for å stimulere til attraktive næringshager og kontorhoteller, som gjør det mulig å kombinere fjernarbeid med gode arbeidsmiljø for å samle kompetanse og ulike arbeidsplasser som er desentraliserte.
• Ha en statlig satsning på videreutvikling av fiskerihavner for å sikre nyrekruttering til de havbaserte næringene
• Videreutvikle det arktiske landbruket, slik at kortreist mat med høy kvalitet kan bli en enda større del av det nordnorske konsumet.
• Gi tilskudd til kommuner som ønsker å tilby prøvebo-ordning for tilflyttere med kompetanse lokalsamfunnet trenger.
• Lage en helhetlig strategi for å beholde arbeidsinnvandrere som vil bosette seg i Nord-Norge.
• Kartlegge mineralressursene i Nord-Norge, og legge til rette for at disse kan utvinnes med lokale og regionale ringvirkninger som bidrar til det grønne skiftet.
• Lage et eget program for næringslivet i landsdelen som skal sikre at næringslivet i nord kan ta del i de store offentlige satsninger både i Norge og Europa.
• Liberalisere regelverket for utbygging av infrastruktur og etablering av næringsarealer
• Tilpasse fiskeripolitikken for å videreutvikle fiskerinæringen i distriktene i tråd med riksrevisjonens konklusjoner om kvotesystemet i kyst- og havfisket
• Stimulere til videre næringsutvikling i distriktet gjennom gunstige skatteordninger og priser på næringsareal
• Ha en aktiv kystsoneplanlegging med mål om å øke produksjonsarealene og skape flere helårsarbeidsplasser gjennom mer foredling av fisk i Norge

Resolusjon vedtatt av årsmøtet 5. februar 2022