En skolepolitikk på riktig vei

For Høyre har en god skole alltid vært viktig. Kunnskap gir selvstendighet for den enkelte, velferd for samfunnet og er det viktigste verktøyet vi kan gi våre elever for at de skal lykkes med å oppnå sine drømmer. Vi vet at den viktigste enkeltfaktoren for at vi skal kunne gi elevene våre disse verktøyene er en god lærer. Derfor har regjeringa de siste årene gjennomført en rekordsatsing på etter- og videreutdanning av lærere, gjort lærerutdanningen til en masterutdanning og stilt strengere krav til de som skal undervise i norsk skole. Mye av dette ser vi allerede resultatene av.

I Troms og Finnmark Høyre er vi stolte av den jobben som gjøres hver dag ute på skolene av elever, lærere, renholdere, miljøarbeidere og alle andre. Den videregående skolen i Troms og Finnmark jobber godt for å bedre resultatene, og for at flere skal gjennomføre. De siste resultatene fra Troms viser at gjennomføringen har økt med hele 7,4 prosentpoeng siden Kunnskapsløftet i 2006 til 68,9 %. I Finnmark er økningen på hele 14 prosentpoeng siden 2006. Vi er glade for at utviklingen går i riktig retning, men er ikke fornøyde. Derfor går Troms og Finnmark Høyre til valg med en målsetning om at ni av ti elever skal fullføre videregående skole i den nordligste regionen innen 2030.

En viktig forutsetning for at elever skal kunne lære er at de er på skolen. Det er i klasserommene læringen foregår. Høyt fravær har vært et spesielt problem i de nordligste fylkene, og vi er derfor glade for at den innførte fraværsgrensa viser resultater. Siden innføringen av fraværsgrensa har fraværet i Troms og Finnmark blitt halvert, og vi har hatt størst nedgang av alle fylker i timesfravær. Fraværsgrensa har stor betydning for de elevene som trenger det som mest. De som er nære ved å falle fra eller sliter med psykiske vansker tjener mest på at vi har en fraværsgrense, fordi elever trenger å bli sett for dem de er. Vi trenger enda flere slike verktøy for å hjelpe elever og forhindre fravær.

En av de største fallgruvene for frafall i den videregående opplæringen er mellom skole og lære for yrkesfagselever. Alt for mange opplever å ikke få en lærlingplass slik at de kan fullføre sin utdannelse. Regjeringen har derfor sørget for å øke lærlingtilskuddet til bedriftene med 20 000 kr per kontrakt. Det må lønne seg bedre for bedrifter å ta inn flere lærlinger. Utviklingen viser også her at vi er på riktig vei. Antall lærekontrakter i Finnmark var i 2017 på 885, hele 250 flere enn i 2012, mens i Troms ser vi nå at det godkjennes femti prosent flere lærekontrakter enn i 2011 og det er nå over 1600 lærekontrakter. Dette kommer til å bety mye for antall elever som får muligheten til å fullføre utdanningen sin. Vi må fortsette jobben for å få enda flere lærlingeplasser. Derfor ønsker Troms og Finnmark Høyre blant annet at fylkeskommunen selv skal ansette enda flere lærlinger, at vi skal stille enda strengere krav til bedrifter som leverer tjenester til fylkeskommunen om at de skal ha lærlinger og at vi skal ha et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

Fylkeskommunens viktigste oppgave er å gi elevene våre en god skole. Vi skal ha høye ambisjoner for hver enkelt elev, og gi dem de beste forutsetningene for å lykkes.