Interpellasjon: Konsekvenser av regjeringens manglende samferdselsambisjoner
Gruppeleder for Troms og Finnmark Høyre fremmet i fylkestingets oktobermøte i 2022 følgende interpellasjon.
Etter mange lovnader om styrkning av fylkesveinettet, var fremleggingen av statsbudsjettet i oktober et gedigent mageplask fra regjeringens side. Så sikker har posisjonen i TFFK vært i sin sak på at deres partifeller ville levere, at man har satt i gang et meget ambisiøst og kostbart fylkesveiløft, der deler av finansieringen er en forskuttering av økte midler fra Staten til fylkesveinettet.
Nå ser det ut til at denne økningen uteblir. TFFK skriver på sin nettside at «Fylkeskommunen får ingen økning i rammene til drift og vedlikehold av fylkesveger, ut over prisvekst (kommunal deflator) på 3,7%. I prinsippet betyr dette at Regjeringen sier at fylkesveger er mindre viktig å vedlikeholde og sikre, enn riksveger». Det kan her nevnes at SVV får en økning på 12,5%. Statsråd Borch fra Troms sier at «Ett av de feltene vi har vært nødt til å nedprioritere på grunn av den økonomiske situasjonen vi er i, er samferdsel». Dette er et tydelig brudd i prioriteringer sammenliknet med forrige regjering, men dog en realitet vi dessverre må ta på alvor.
Regjeringens løfter om billigere og gratis ferger er underfinansiert. Underkompensasjonen på de samband som allerede er blitt gratis for bilistene er, ifølge TFFK, på nesten 4,5 millioner. Ny målsetting er at alle samband til øyer skal bli gratis, og dette vil medføre at en større del av fylkeskommunens frie midler må flyttes inn mot dette tiltaket. Selvfølgelig til glede for noen, men igjen en økonomisk realitet som fylkeskommunen må innarbeide i sine budsjetter før det kan innfris.
Prisveksten i samfunnet er generelt høy. Dette gjelder i stor grad for innsatsfaktorer knyttet til samferdsel. Og siden samferdselsinvesteringer finansieres med nye låneopptak, er den stigende renten også en trussel mot fylkeskommunens økonomiske bæreevne på sikt.
Troms fylkeskommune hadde en netto lånegjeld av brutto driftsinntekter på rett over 50% ved inngangen til 2020. Fylkesposisjonen med AP, SP og SV har vedtatt en økonomiplan som tilsier at Troms skal gjenoppstå i 2023 med en gjeldsgrad på nærmere 100%, økende til 119% i 2025. I denne gjeldsboblen befinner det seg både bygg og veiprosjekter. Det er økningen i sistnevnte som virkelig drar gjeldskurven ut av proposisjoner. En fornyingspakke til fylkesveier på 2 milliarder kroner og en ny Langsundforbindelse i slutten av perioden, vil i realiteten ikke la seg gjennomføre uten dramatiske kutt i andre tjenestetilbud.
Gitt den kunnskapen vi har i dag om utviklingen til planlagt gjeldsoppbygging, inflasjon og renteoppgang, syntes økonomiplanen for TFFK ikke å være et godt styringsdokument. Regningen dette fylkestinget planlegger å sende videre til spesielt nye Troms fylkeskommune, er hinsides all sunn fornuft. Det er fortsatt mulig å gjøre de grepene som kreves for å rette opp denne ubalansen. Det fordrer konkrete politiske grep allerede i budsjettprosessen dette år.
Spørsmål til fylkesrådet for økonomi og kultur:
- Mener Fylkesråden at det er økonomisk forsvarlig å gjennomføre både veifornyingspakken og Langsundforbindelsen, slik dagens økonomiplan legger opp til?
- Gitt dagens kunnskap, hvilken konsekvens vil de økte samferdselsinvesteringer ha for Troms fylkeskommune etter 2025?
- Hvor mye må TFFK bruke av sine frie inntekter for å dekke regjeringens ambisjon om gratis ferger og reduserte fergetakster?
- Gir statsbudsjettet, slik det er framlagt, TFFK et større eller mindre handlingsrom for samferdsels -investeringer, drift og vedlikehold i neste års budsjett?
