Når politikernes rettigheter blir viktigere enn elevenes
En debatt som burde handlet om elevenes rettigheter har i stedet blitt til en debatt hvor politikere hevder sine egne. Ifølge Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er hvilken videregående skole du som elev skal gå på, et valg som fylkespolitikerne skal ta for deg. Høyre, derimot, mener at dette valget skal tas av den det gjelder, nemlig eleven og familien selv.
Regjeringen har nå foreslått å gi elevene retten til å selv bestemme hvilken skole de vil gå på. Er det noe som setter følelsene i sving hos de rødgrønne så er det når makt blir flyttet til folket, og det ser vi nok en gang her. Fylkesråden for utdanning i Troms og Finnmark Bjarne Rohde (SV) og Stortingspolitiker Martin Henriksen (Ap) bruker tiden godt på å svartmale hvilke «fatale konsekvenser» en slik innføring kan føre med seg. Argumentasjonen bygger imidlertid i stor grad på synsing og antakelser, og jeg mener det er på høy tid at hypotesene blir dratt ned på jorden igjen.
Finnmark har hatt fritt skolevalg
For det første er ikke fritt skolevalg noe nytt under sola. Troms har hatt en form for fritt skolevalg innenfor 4 ulike inntakssoner, og Finnmark har hatt fritt skolevalg i hele fylket siden 2012. Da innført etter forslag fra nettopp Arbeiderpartiet, og deretter videreført med SV som leder for kompetanseutvalget. Noen motstand i Finnmark har det ikke vært i løpet av den perioden, og man kan jo lure på hva bakgrunnen er for at partiene som har ført denne politikken selv, nå raser mot den.
De rødgrønne svartmaler i kjent stil med at dersom elevene får velge fritt vil det føre til en sentralisering til Tromsø som igjen vil føre til skolenedleggelser i distriktene. Det de imidlertid ikke nevner er at det siden 2016 har vært fritt skolevalg mellom fylkesgrensene, og at elevene i Finnmark i dag nettopp har den muligheten til å søke seg til Tromsø om de ønsker. Likevel ser vi ikke konturer av noen folkebevegelse fra Finnmark til Tromsø. Det er synd at fylkesråden for utdanning i Troms og Finnmark har så liten tro på distriktsskolene at han mener elevene vil rømme derfra så snart de får muligheten.
På tide med en faktabasert diskusjon
Videre hevder Arbeiderpartiet og SV at ordningen vil føre til at flere ungdommer ufrivillig må flytte på seg. Likevel har det faktisk blitt 21 prosent færre borteboere i Finnmark siden fritt skolevalg ble innført, og SSB rapporterer at hele 9 av 10 elever kommer inn på sine førstevalg – både i Troms og i Finnmark.
Faktum er at et fritt skolevalg i Finnmark hverken har gått på bekostning av antall borteboende elever, antall distriktstilbud eller antall elever som har kommet inn på sine førstevalg. Da står vi igjen med et enkelt spørsmål; hvem er best skikket til å valget for hvilken videregående skole du eller ditt barn skal gå på?
Ulike elever velger ulikt
Valg av skole er nemlig et valg som tas av ulike elever basert på ulike ønsker og interesser. Det kan være at en annen skole passer best – både på grunn av valgfag eller sosialt miljø, at man trenger et nytt miljø – i noen tilfeller på grunn av mobbing, eller at man har familie en annen plass. For de fleste elever er nærskolen det naturlige valget, men for noen er det ikke det. Det som i alle fall burde være åpenbart er at dette valget ikke tas best av fylkespolitikere slik SV og Arbeiderpartiet mener. Det tas best av den enkelte elev og familien selv.
Av Cecilie Mathisen, fylkestingsrepresentant og medlem av utdanningskomiteen i Troms og Finnmark
