Økonomien i de «nye» fylkene må bedres
Når fylkene nå skal oppløses, som Troms og Finnmark Høyre er imot, vil de to nye fylkene møte en krevende økonomi.
Sammenslåingen av de to tidligere fylkeskommunene Finnmark og Troms til Troms og Finnmark fylkeskommune var gjort med bakgrunn i at et større fagmiljø kunne påta seg større oppgaver. Fylket ville kunne levere bedre kvalitet på de oppgavene fylkene har i dag og samtidig redusere bruken av midler på antall politikere og administrasjon, slik at en større andel av fylkenes ressurser gikk til tjenesteproduksjon.
Når fylkene nå skal oppløses, som Troms og Finnmark Høyre er imot, vil de to nye fylkene møte en krevende økonomi. Dette gjelder særlig «Nye» Finnmark Fylke der dyr drift og en svært høy gjeldsbelastning fører til at en nå må kutte i skoletilbudet og ta ned antall anløp for hurtigbåter og ferger. For å sikre et godt tjenestetilbud til innbyggerne i det som blir Norges to minste fylker, krever dette større statlige overføringer enn hva som er tilfelle i dag.
Troms og Finnmark Høyre vil påpeke nødvendigheten av en rask avklaring fra staten. Troms og Finnmark Fylkesting har forsert prosessene og vil allerede for 2022 budsjettere ut fra at fylket skal deles opp. Dette medfører videre drift av to separate administrasjoner, antall politiske stillinger må opprettholdes som følge av omstillingene og økes ytterligere når vi fra 2024 er to separate fylker.
Om ikke kommunaldepartementet snarest kommer med tilleggsbevilgninger vil den dårlige økonomien til Nye Finnmark fylke føre til kutt som vil gjøre skade i fagmiljøene på våre videregående skoler. Bedrifter langs kysten vil kunne opphøre som følge av kutt i ferge og hurtigbåttilbudet. For en region som trenger utvikling, ikke avvikling, vil dette gi en dårligst mulig start for de nye fylkene. Derfor må den økonomiske situasjonen for de nye fylkeskommunene Finnmark og Troms bedres.
Vedtatt av årsmøtet 5. februar 2022
