Regional stat og Statsforvalterens fremtidige organisering

Det finners ingen faglig vurdering på hvordan regional stat bør struktureres etter at fylkene deles opp. Det syntes som man har bevegd seg lengre bort fra målsetningen om å styrke det regionale folkevalgte nivå, både som samfunnsutvikler og demokratisk arena.

Resolusjon vedtatt på fylkesårsmøtet 5. februar

Høyre mener hensiktsmessige regionale strukturer må legge grunnlaget for bedre samhandling mellom kommunene, næringsliv, befolkningen og regional stat. Tidligere spilte geografiske strukturer en vesentlig rolle, i dagens samfunn er velfungerende arenaer og tilstrekkelige ressurser mer viktig for god samhandling. Ett av hovedmålene ved regionreformen var at større fylkeskommuner skulle gi bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene. Regional stat er fragmentert og ofte inndelt på annen måte enn etter fylkesgrensene. Ved å danne folkevalgte nivåer som bedre overbygger statens forvaltningsområder skulle man vitalisere og styrke fylkestinget som en demokratisk arena. Som ledd i dette ble også Statsforvalteren, NAV og andre, strukturert etter samme geografi som fylkeskommunene.

Dagens regjering ivrer etter å reversere sammenslåtte fylkeskommuner. Dessverre virker det ikke som det finnes en plan for hva dette betyr for de øvrige funksjoner som ble påvirket av regionreformen. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet er påfallende tause om hvordan de vil løse de dilemmaer som oppstår i kjølvannet av «reverseringsreformen». Dette gjelder viktige forhold som påvirker befolkningen, næringsliv, klima og miljø, folkehelse og levekår, og kommunenes tjenesteproduksjon. I alle andre spørsmål står disse partier på barrikadene for at kompetansen skal flyttes ut og være nært folk. I spørsmålet om hvordan staten selv skal organisere seg har regjeringspartiene fullstendig abdisert.

Ett av Høyres svar på de store utfordringer kommune-Norge står ovenfor var kommune- og regionreformen. Et mer effektivt byråkrati, med færre sårbare fagmiljø, skulle komme befolkningen til gode. Dagens regjering bruker store ressurser på å ta Norge til bakover i tid strukturelt, uten å ha noe svar på hvordan vi i framtiden skal løse de store utfordringene landsdelen står i.

Høyre merker seg at de foreløpige rapporter tilsier at flere sammenslåinger har hatt positive effekter. Særlig knyttet til mer robuste kompetansemiljøer, slik regionreformen var ment å legge til rette for.

Samtidig er det slik at vi må ta inn over oss at etter 1.1.2024 er kartet tegnet på nytt med nye regioner. Det har vært en tradisjon at statens har vært representert med egne avdelinger i hver enkelt fylkeskommune. Det er et prinsipielt spørsmål hvordan dette skal løses videre, og det angår ikke bare Troms og Finnmark. Vi forventer å bli behandlet på samme måte som de øvrige fylker som nå står i en stor ny omstilling, og vi forventer at de samme prinsipper må gjelde for oss som i landet for øvrig.

Hva som er den optimale løsning kan ingen sette to streker under i dag. Regjeringen har ikke lagt noen føringer for prosessen videre. Hvis prinsippet om at for eksempel Statsforvalteren ikke skal følge de nye fylkesgrensene er det kanskje også naturlig og se på organiseringen i de fylker som ikke ble sammenslått i forrige runde. Også grenser for annen statlig myndighetsutøvelse bør evalueres og eventuelt justeres på nytt.

På grunn av den slette behandling «reverseringsreformen» fikk før vedtak ble fattet i Stortinget, finnes det ingen faglig vurdering på hvordan regional stat bør struktureres etter at fylkene deles opp. Det syntes som man har bevegd seg lengre bort fra målsetningen om å styrke det regionale folkevalgte nivå, både som samfunnsutvikler og demokratisk arena. Og at regjeringen ikke vektlegger naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner i spørsmålet om hvordan regional stat skal struktureres i fremtiden.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• At regjeringen klargjør hvordan de mener statens skal være representert i det langstrakte land etter at man øker fra 11 til 15 fylkeskommuner
• At kommuner og andre relevante aktører får anledning til å gi sine høringssvar til ny struktur
• At tilstrekkelige ressurser og velfungerende arenaer for samhandling vektlegges framfor rigide geografiske strukturer – At det kommunale selvstyre styrkes