Vedtatte resolusjoner

1. Fortsett styrkingen av Forsvaret

Vedtatt: 25. februar 2018 av årsmøte i Troms og Finnmark Høyre

Statens viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Forsvaret må holdes sterkt. Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i endring og situasjonen i våre nærområder og i Europas randsone er mer utfordrende enn tidligere. Dette stiller nye krav til hvordan Forsvaret må innrettes. Troms og Finnmark Høyre mener det er svært positivt at Regjeringen arbeider for å videreutvikle forsvaret slik at det er godt rustet til å sikre Norges interesser, vår suverenitet og til å oppfylle våre NATO-forpliktelser. En solid norsk egeninnsats kan sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Totalforsvaret står sterkt i Norge og skal bidra til å gi troverdig og tilfredsstillende støtte til alliert virksomhet i Norge i fred, krise og krig.

Stortinget har vedtatt en langtidsplan for Forsvaret som i høst ble supplert med landmaktutredningen. Utviklingen av Landmakten har stor betydning for forsterkning og økt kampkraft av Forsvaret av Norge. Beslutningene om landmakten ble tatt etter at rammene for statsbudsjettet for 2018 ble vedtatt, og vedtakene lar seg ikke finansiere uten ekstrabevilgninger for 2018.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Øke forsvarsbevilgningene gradvis opp til 2 % av BNP innen 2024.

• Øke fokuset på Forsvarets operative evne ved at Forsvaret organiseres og utrustes slik at Norges forpliktelser til NATO etterleves.

• Forsvarets operative evne ivaretas ved at Forsvaret organiseres og utrustes slik at Norges forpliktelser til NATO etterleves.

• Sikre tilstrekkelig finansiering av landmakten og synliggjøre starten på dette i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

• Sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren og økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene

2. Troms og Finnmark Høyre vil tillate eggdonasjon

Det har vært mulig for barnløse par å få assistert befruktning i Norge siden 1930. Vel og merke hvis mannen er infertil. Dersom kvinnen er infertil, gis ikke samme muligheten. Eggdonasjon er ulovlig i Norge.

I prinsippet bør donering av egg sidestilles med sæddonasjon. Barnløse par som ønsker å få barn, men som ikke kan få det, bør gis muligheten til å benytte eggdonasjon så lenge det er frivillig og lite risikofylt.

Både Bioteknologirådet og Helsedirektoratet har anbefalt at eggdonasjon blir lovlig i Norge. Den medisinske utviklingen gjør at eggdonasjon er et trygt og godt alternativ, og det finnes ingen medisinske grunner mot å tillate denne metoden for å behandle barnløshet. Det finnes heller ingen støtte i forskningen for at barn som er født med eggdonasjon lider pga. opphavsproblematikk, dersom de er en del av et omsorgsfullt og kjærlig hjem. Når vi i tillegg ser at de fleste land i Europa, også våre naboland, tillater eggdonasjon, så er det riktig at Norge gjør det samme.

Troms Høyre mener at menn og kvinner, og sæd- og eggceller, skal behandles så likt som mulig i loven.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• tillate eggdonasjon i Norge, under forutsetning av at barnet skal ha rett til å vite sitt genetiske opphav.

• forutsetter at det innføres et tydelig lovverk som ikke tillater forskning på kunstig befruktede embryo.

3. Et arbeidsliv for alle

Resolusjon vedtatt av årsmøtet i Troms og Finnmark Høyre

Regjeringens perspektivmelding fra 2017 viser at velferdsstaten Norge ikke er bærekraftig på sikt, og

at vi i 2035 vil gå med et årlig underskudd på rundt 5 milliarder kroner. Lykkes vi ikke med å få flere av de som i dag står utenfor inn i arbeid, vil vi i fremtiden måtte forberede oss på at dagens arbeidsstyrke må øke produktiviteten og stå lengre i arbeid.

Arbeidsledigheten blant eksempelvis unge og innvandrere er generelt høyere enn hos den øvrige befolkningen. For at Norge skal lykkes i fremtiden må vi ha et arbeidsliv med plass for alle. Arbeid er ikke bare viktig for at staten skal få inn nok skattepenger til å finansiere velferden, men er også viktig for den enkelte. En jobb å stå opp til om morgenen og gå til, er meningsfullt og er verdifullt for mennesker. Derfor mener Troms og Finnmark Høyre at regjeringens viktigste oppgave fremover må være å få flere folk i arbeid.

Ungdomsledighet

Unge er ofte sårbare for endring i arbeidsledigheten. Man har gjerne lite erfaring og havner dårligst ut i konkurransen med eldre og erfarne jobbsøkere. Vi vet også at antallet unge på uføretrygd har omtrent doblet seg de siste ti årene. For mange er det psykiske lidelser som er årsaken til at man faller utenfor. Det å havne utenfor arbeidslivet som følge av psykiske lidelser kan fort bli en ondsirkel, og det er derfor desto viktigere at vi får snudd trenden med økende antall unge uføre.

Mange unge som velger yrkesfag opplever også å ikke få en lærlingplass når de er ferdig med sitt toårige skoleløp. Det kan ikke være slik at folk som drømmer om å bli fagarbeidere ikke får muligheten på grunn av mangel på lærlingplass.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Ha lavere arbeidsgiveravgift for ansatte under 30 år

• Fortsette styrkningen av lærlingtilskuddet

• Fortsette satsningen på en bedre psykisk helse for unge, gjennom styrket skolehelsetjeneste og andre lavterskeltilbud

• Styrke ordningen med lærerkandidater
• Øke frikortgrensen

Integrering gjennom arbeid

Det er vanskelig å undervurdere viktigheten av å ha en jobb for å bli godt integrert. Hele den norske velferdsmodellen er bygget på at vi alle jobber, og bidrar til staten gjennom skattepenger, for å

motta noen grunnleggende velferdsgoder igjen. Arbeidsplassen er også et viktig sosialt fellesskap og gir mulighet til å bygge vennskap, snakke språk og integrere seg bedre. Integrering gjennom arbeid er viktig, og gir mange muligheter for de som kommer til Norge for å bli en del av det norske samfunnet. Dersom man kan gi insentiver til å få flere bedrifter til å ansette innvandrere ved å for eksempel flytte midler knyttet opp mot språkopplæring, til bedriftene, vil dette bidra til at bedrifter tar et større samfunnsansvar.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Tilby gratis barnehage og SFO til barn av innvandrerkvinner som går på

introduksjonsprogram eller er i jobb

• Støtte opp om bedrifter som tar inn mange innvandrere på sin arbeidsplass

• Jobbe for at det skal bli kortere behandlingstid av dokumentasjon av utdanning for innvandrere

• Etablere et helhetlig introduksjonsprogram i samhandling med næringslivet

• Stimulere til at flere innvandrere vil ta videre utdanning etter videregående

Lønne seg å jobbe

Et grunnleggende prinsipp for Høyre i arbeidspolitikken har alltid vært at det må lønne seg å jobbe. Om folk får beholde mer av de pengene de tjener vil det også øke insentivene til å jobbe mer. Derfor mener Troms og Finnmark Høyre at arbeid bør skattlegges mindre. Norge har lenge slitt med et høyt sykefravær. Sammenlignet med andre OECD-land er vi på topp, og ligger betydelig høyere enn våre naboland. Dagens sykelønnsordning må innrettes slik at arbeidslinjen styrkes.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Senke skatten på arbeid gjennom å innføre et flatt jobbskattefradrag

• Innrette sykelønnsordningen slik at vi styrker arbeidslinjen

• Legge til rette for midlertidige ansettelser som alternativ for å få arbeidserfaring
• Gjennomføre en prøveordning med en karensdag

• På sikt redusere sykelønnen

• At inntekt tjent etter fullført grad ikke skal påvirke inntektsåret før omgjøring av studielån til stipend i det aktuelle året

4. En grønn fremtid

Resolusjon vedtatt av årsmøtet i Troms og Finnmark Høyre

Klimaendringene er vår tids største utfordring og det kreves en handlekraftig politikk og konkrete tiltak for at Norge skal bli et grønt nullutslippssamfunn. Som et konservativt parti er Troms og Finnmark Høyre opptatt av å ta generasjonsregnskapet på alvor. Dagens klimautfordringer må løses slik at verden kan leveres i god stand til neste generasjon.

Regjeringen har ført en offensiv klima- og miljøpolitikk og vi kan allerede se resultatene av tiltak som virker. Troms og Finnmark Høyre mener de viktigste satsningsområdene fremover må være ny teknologi, en grønn næringspolitikk, forskning på klimavennlige løsninger og en kamp mot marin forsøpling. Verden vil etterspørre klimavennlige løsninger I lang tid fremover, og målet må være at Norge er landet som kan levere disse.

Skal vi lykkes I klimakampen må det alltid lønne seg for bedrifter å velge klimavennlige løsninger. I 2017 sa bare fire av ti av små- og mellomstore bedrifter at de tror det vil lønne seg å velge klimavennlige løsninger. Klimaproblemet må ikke bare ses på som et problem for Norge og norsk næringsliv, men også som en mulighet for økt vekst.

En annen forutsetning for å løse klimautfordringene, er kunnskap. Troms og Finnmark Høyre er derfor opptatt av at man legger til rette for forskning på klimavennlige løsninger, og at man fortsetter å styrke real- og teknologifagene I skolen. Den eneste måten vi kan få til en grønn fremtid slik ser for oss, er gjennom økt kunnskap og nye løsninger.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Bidra til stimuleringsordninger som styrker samarbeidet mellom akademia, næringsliv og

offentlig sektor for å utvikle ny teknologi

• Stimulere til at flere ungdomsbedrifter satser på å utvikle grønn teknologi

• Styrke forskning på utslippsreduserende tiltak innenfor landbruket

• Gi insentiver til bedrifter som ønsker å omstille seg i en klimavennlig retning

• Stimulere til at flere små- og mellomstore bedrifter lager klimaregnskap

• Vurdere ulike tiltak som bidrar til å begrense unødvendig bruk av plastemballasje, i

samarbeid med næringslivet

• Pålegge kommuner å sette mål for utslippsreduksjoner

• Øke vrakpanten fra 1000 kr til 5000 kr på fritidsbåter

• Gjøre det gratis for fiskebåter å levere innsamlet marint avfall til havner

• Ta i bruk andre lands eksisterende teknologi for oppsamling av plast i havet

• Utvikle ny teknologi for oppsamling av plast/mikroplast i havet

5. Ja til snøscooter som transportmiddel til hytter og for rekreasjon i etablerte løypenett

Resolusjon vedtatt av årsmøtet i Troms og Finnmark Høyre

Troms og Finnmark Høyre opplever at regjeringens intensjon og vedtaket i Stortinget om endringene i «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)» med tilhørende forskrift praktiseres strengere enn lovens intensjon i noen av fylkene og legger begrensinger på kommunenes selvråderett. Høyre mener det er et problem om fylkene praktiserer kravet om 2,5 km avstand fra vei til hytte uten å forholde seg til reell kjøreavstand, men bruker luftlinje som et krav. Dette er helt klart i strid med Stortingets vedtak og legger unødvendig begrensning på hytteeieres bruk og disponering av egne hytter.

Bruk av hytter for rekreasjon er for mange en god tradisjon i Norge og bidrar også positivt til folkehelsen og økt livskvalitet, men det er nødvendig med tilrettelegging for nyttetransport uavhengig av avstand. Høyre mener det prinsipielt må være tilnærmet lik tilgjengelighet uavhengig av hyttenes beliggenhet der det er mulig. Utbygging av vei til hytter og avstand mellom hytter har hatt ulike forutsetninger i ulike deler av landet, noe som medfører at motorferdselloven slår uheldig ut i utkantstrøk.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• At forskriften endres slik at avstandskravet på 2,5 km og begrensninger i antall turer m.m. kan gis dispensasjon gjennom kommunalt vedtak.

Høyre er positive til de endringer som er gjort med tanke på etablering av rekreasjonsløyper, men opplever at enkelte fylkesmenn overstyrer kommunene og praktiserer regelverket strengere enn lovens intensjon.

• At det utarbeides en veileder som presiserer regelverket ved etablering av rekreasjonsløyper, slik at dette håndheves i tråd med intensjonen i Stortingets vedtak slik at kommunene får reell selvråderett.

Stortinget vedtok under behandlingen av motorferdselloven at eksisterende løypenett skulle få en forenklet reguleringsprosess. Bakgrunnen var mange års erfaring ved bruk av scooterløyper som medførte at man ikke hadde behov for omfattende konsekvensutredning. Dette arbeidet har fått en frist frem til 2021. Berørte kommuner opplever nå at veiledningen fra direktoratet går i strid med dette.

Troms og Finnmark Høyre vil:

• Sikre at veiledningen ovenfor kommunene ivaretar at etablert løypenett får en forenklet reguleringsprosess.

• at eksisterende løypenett ikke må gjennom nye utredninger, da de har blitt godkjent av statlige myndigheter.