{"id":722,"date":"2025-02-19T10:41:57","date_gmt":"2025-02-19T09:41:57","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/troms\/?p=722"},"modified":"2025-02-19T10:53:03","modified_gmt":"2025-02-19T09:53:03","slug":"lokalt-areal-lokalt-demokrati","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/troms\/aktuelt\/lokalt-areal-lokalt-demokrati\/","title":{"rendered":"Lokalt areal \u2013 lokalt demokrati"},"content":{"rendered":"\n

Det er n\u00f8dvendig \u00e5 reformere arealpolitikken b\u00e5de for \u00e5 styrke det lokale selvstyret i arealpolitikken og samtidig sikre effektiv h\u00e5ndhevelse av viktige nasjonale interesser som kommunene mangler mulighet eller kompetanse til \u00e5 ivareta.<\/p>\n\n\n\n

<\/h2>\n\n\n\n\n

Norsk arealpolitikk overlater i utgangspunktet arealprioriteringer til kommunestyrene som vedtar kommuneplanens arealdel. Samtidig forutsetter plan- og bygningsloven at kommunene etterlever rammer og retningslinjer som gis av statlige og regionale myndigheter, i et hierarkisk system. Statlig styring og kontroll av lokale arealprioriteringer gj\u00f8res enten med grunnlag i vedtatte regler, i lov, forskrift, statlig plan mv. eller med grunnlag i retningslinjer i form av nasjonalt vedtatte interesser og f\u00f8ringer for arealpolitikken.<\/p>\n\n\n\n

Innsigelsesinstituttet ble innf\u00f8rt i 1985, samtidig som kommunene fikk ansvar for \u00e5 godkjenne kommunale planer selv. F\u00f8r 1985 m\u00e5tte kommunale planer godkjennes av departementet. Intensjonen i plan- og bygningsloven er at samordning mellom statlige, regionale og lokale myndigheter skal skje s\u00e5 tidlig som mulig og at god planlegging skal hindre konflikt mellom ulike sektorer og interesser. Denne intensjonen lar seg ikke realisere med et regelverk som er sv\u00e6rt fragmentert, med et stort antall sektorlover og hvor de ulike sektorlovene er koblet sammen med plan- og bygningsloven p\u00e5 ulike m\u00e5ter.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Etterlevelse av b\u00e5de regler og retningslinjer h\u00e5ndheves prim\u00e6rt av statlige og regionale organers myndighet til \u00e5 fremme innsigelser til arealplaner og gjennom reglene om klage p\u00e5 enkeltvedtak. Det er i dag 21 ulike myndigheter som har innsigelseskompetanse. Statsforvalteren er b\u00e5de innsigelsesmyndighet og samordningsmyndighet\/mekler. Statsforvalteren er ogs\u00e5 klageinstans i bygge- og reguleringssaker.<\/p>\n\n\n\n

Troms H\u00f8yre mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 reformere arealpolitikken b\u00e5de for \u00e5 styrke det lokale selvstyret i arealpolitikken og samtidig sikre effektiv h\u00e5ndhevelse av viktige nasjonale interesser som kommunene mangler mulighet eller kompetanse til \u00e5 ivareta. Arealpolitikken er overkomplisert og overadministrert fordi regelverket er for omfattende, fragmentert og komplisert og fordi skj\u00f8nnsmessige regler og retningslinjer gj\u00f8r grensen mellom det lokale selvstyret og statens styring og kontroll uklar.<\/p>\n\n\n\n

Troms H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n