![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2020\/11\/pal_sather_eiden_og-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>Mens elevtallet \u00f8ker i Trondheim g\u00e5r det ned de fleste steder utenfor storbyen. Hvordan kan vi opprettholde gode skoler med synkende elevtall i Tr\u00f8ndelag? Samtidig er det tre av ti elever som ikke gjennomf\u00f8rer videreg\u00e5ende skole innen fem \u00e5r. Hvordan skaper vi en skole som motiverer og inspirerer flere til \u00e5 gjennomf\u00f8re? N\u00e6ringslivet har et sterkt behov for kvalifisert arbeidskraft. Hvordan skaper vi en skole som utdanner ungdom med de kvalifikasjonene arbeidslivet trenger? N\u00e6rskoleprinsippet begrenser elevenes mulighet til selv \u00e5 bestemme hvilken utdanning og hvilken skole som er riktig for den enkelte. Hvordan gir vi elevene st\u00f8rre valgfrihet?<\/div>
Dette er noen av de utfordringene den videreg\u00e5ende skolen i Tr\u00f8ndelag st\u00e5r overfor. Men i det nye Tr\u00f8ndelag starter vi ogs\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter med blanke ark, noe som gir store muligheter. Fylkessammensl\u00e5ingen gir oss anledning til \u00e5 tenke nytt basert p\u00e5 gode eksempler fra forskjellige deler av fylket.<\/div>
Profilskoler kan v\u00e6re en viktig del av l\u00f8sningen. En profilskole er eksempelvis en skole med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot utvalgte fag-omr\u00e5der. Samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv for \u00e5 sikre god tilgang p\u00e5 kompetent arbeidskraft og for utvikle et sterkt fagmilj\u00f8 er viktige elementer. Ved \u00e5 utvikle slike fagmilj\u00f8 vil de videreg\u00e5ende skolene b\u00e5de v\u00e6re en ressurs som hele fylket kan dra nytte av samtidig som skolene utvikler seg til kraftsenter som spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet utover det som har v\u00e6rt naturlig for skolene.<\/div>
Rektor ved Hemne videreg\u00e5ende skole, Ole Ledahl, har v\u00e6rt en av talsmennene for \u00e5 satse p\u00e5 en slik spesialisering. Inns\u00f8kingen til utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon gjenspeiler at skolen ligger i et kjerneomr\u00e5de for prosessindustri. Skolen opplever sv\u00e6rt god inns\u00f8king til utdanningsprogrammet i 2018 selv om elevgrunnlaget lokalt er redusert.<\/div>
I en kronikk i Adresseavisen i 2015 skrev han blant annet:<\/div>
\u00abProfilskoler knyttet til et st\u00f8rre fagmilj\u00f8 vil v\u00e6re bedre i stand til \u00e5 utnytte det handlingsrommet som ligger i sentrale l\u00e6replaner og f\u00f8lgelig spisse oppl\u00e6ringen inn mot \u00f8nsket kompetanse fra de enkelte fagmilj\u00f8. Utvikling av profilskoler kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av velferdsfaktorer som for eksempel n\u00e6rskoleprinsippet. Elevenes muligheter for \u00e5 bo hjemme lengst mulig kan imidlertid styrkes blant annet med bedre kommunikasjon mellom skolestedene i distriktet.\u00bb<\/div>
Vi har flere eksempler i Tr\u00f8ndelag, Guri Kunna p\u00e5 Hitra og Fr\u00f8ya med sin bl\u00e5 profil og Skjetlein med sin gr\u00f8nne profil. Ved Ytre Namdal Videreg\u00e5ende skole i R\u00f8rvik finner vi et fagskoletilbud. Skolen har lyttet til n\u00e6ringens behov, og \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 tilby et skreddersydd studie som de kaller havbruksoperat\u00f8r. Dette er et eksempel p\u00e5 at skolen samlet f\u00e5r en profil opp mot de n\u00e6ringene de lokalt opplever \u00e5 ha st\u00f8rst behov. Slike samspill og samarbeid mener H\u00f8yre blir viktigere i \u00e5rene fremover.<\/div>
Ved de fleste videreg\u00e5ende skolene i Tr\u00f8ndelag er midlertid oppl\u00e6ringstilbudet tiln\u00e6rmet likelydende. Dette er i tr\u00e5d med n\u00e6rskoleprinsippet, men med synkende elevtall i n\u00e6romr\u00e5det blir elevgrunnlaget for lavt til \u00e5 opprettholde et godt fagmilj\u00f8 i alle utdanningsprogram. Skal vi beholde gode videreg\u00e5ende skoler i alle deler av fylket som lokale kraftsenter m\u00e5 vi satse p\u00e5 spesialisering og sterkere fagmilj\u00f8. Alle kan ikke v\u00e6re gode p\u00e5 alt. N\u00e5r Tr\u00f8ndelag fylke n\u00e5 i juni begynner diskusjonen om ressurstildelingsmodell for de videreg\u00e5ende skolene i Tr\u00f8ndelag m\u00e5 det tas noen veivalg. Skal skolene ha bredest mulig tilbud, eller skal vi satse mer p\u00e5 tyngre og lokalt forankrede fagtilbud?<\/div>
Brede fagtilbud med f\u00e5 elever er ikke vegen \u00e5 g\u00e5. Dermed blir n\u00e6rskoleprinsippet et hinder for god utvikling av skolene i Tr\u00f8ndelag fylke. H\u00f8yre vil ha fritt skolevalg, hvor elevene selv velger den skolen de \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.<\/div>
Vi m\u00e5 forandre m\u00e5ten vi driver de videreg\u00e5ende skolene p\u00e5.<\/div>
- Spesielt i yrkesfag er tilgangen p\u00e5 moderne maskiner og utstyr viktig. Skolene har ikke alltid \u00f8konomi til \u00e5 investere i det siste moderne utstyret. Det m\u00e5 derfor samarbeides sterkere med lokalt n\u00e6ringsliv slik at elevene f\u00e5r benytte maskiner og utstyr som bedriftene bruker.<\/li><\/ul><\/div>
- Elever m\u00e5 i st\u00f8rre grad f\u00e5 praksis og oppl\u00e6ring i lokale bedrifter. Dette er lettere \u00e5 f\u00e5 til hvis skolens tilbud er godt tilpasset n\u00e6ringslivet i skolens n\u00e6romr\u00e5de.
<\/li><\/ul><\/div>- For den enkelte elev vil god oppl\u00e6ring og muligheter for fremtidig arbeid v\u00e6re viktig. Ved \u00e5 etablere tettere b\u00e5nd mellom lokalt n\u00e6ringsliv og skolen muliggj\u00f8r vi dette.<\/li><\/ul><\/div>Det h\u00f8ye frafallet i den videreg\u00e5ende skolen har mange \u00e5rsaker. En satsing p\u00e5 profilskoler l\u00f8ser ikke alle problemer, men det kan v\u00e6re liten tvil om at skoler med sterkere fagmilj\u00f8 og med gode muligheter for jobb i etterkant vil bidra positivt. P\u00e5 samme m\u00e5te vil muligheten til selv \u00e5 velge hvilken skole man vil g\u00e5 p\u00e5 styrke motivasjonen.<\/div>Tr\u00f8ndelag m\u00e5 tenke nytt. Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 beholde sterke videreg\u00e5ende skoler over hele fylket, som utdanner motiverte elever med en kompetanse som arbeidslivet trenger m\u00e5 vi forandre m\u00e5ten vi driver skolene p\u00e5. H\u00f8yre mener at tett kobling mellom skoler med klar profil og arbeidslivet er l\u00f8sningen.<\/div>
<\/div>P\u00e5l S\u00e6ther Eiden<\/strong><\/div>Gruppeleder, Tr\u00f8ndelag H\u00f8yres fylkestingsgruppe<\/div>
<\/div>Henrik Kierulf<\/strong><\/div>Gruppenestleder, Tr\u00f8ndelag H\u00f8yres fylkestingsgruppe<\/div>
- For den enkelte elev vil god oppl\u00e6ring og muligheter for fremtidig arbeid v\u00e6re viktig. Ved \u00e5 etablere tettere b\u00e5nd mellom lokalt n\u00e6ringsliv og skolen muliggj\u00f8r vi dette.<\/li><\/ul><\/div>
- Elever m\u00e5 i st\u00f8rre grad f\u00e5 praksis og oppl\u00e6ring i lokale bedrifter. Dette er lettere \u00e5 f\u00e5 til hvis skolens tilbud er godt tilpasset n\u00e6ringslivet i skolens n\u00e6romr\u00e5de.