![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2020\/11\/silje-og-anna-01-01_1.jpg\")
<\/div><\/figure>Skjerv\u00f8 peker p\u00e5 at den st\u00f8rste utfordringen i skolen er at for mange ikke fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og sier at det er her regjeringen b\u00f8r sette inn st\u00f8tet. Videre skriver han: \u00abI stedet valgte Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen, FrP og H\u00f8yre \u00e5 g\u00e5 til krig mot \u00abdet h\u00f8ye frav\u00e6ret i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring\u00bb, som om dette skulle v\u00e6re norsk skoles st\u00f8rste utfordring.\u00bb <\/p>
Skjerv\u00f8 glemmer at det er en forutsetning at elevene er tilstede p\u00e5 skolen for at de skal l\u00e6re mer og fullf\u00f8re videreg\u00e5ende skole. Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at frav\u00e6ret i videreg\u00e5ende skole har g\u00e5tt ned hele 40 prosent etter innf\u00f8ringen av frav\u00e6rsgrensen i fjor h\u00f8st. Tallene viser at elevene er mye mer tilstede p\u00e5 skolen og at f\u00e6rre faller fra underveis i skole\u00e5ret. <\/p>
Mange fryktet at frav\u00e6rsgrensen ville f\u00f8re til at flere elever ikke fikk karakter i fag og at flere sluttet i videreg\u00e5ende. Tallene viser det motsatte. Fra 2016 til 2017 gikk andelen elever som mangler vurdering i minst et fag ned fra 3,2 til 3,1 prosent.<\/p>
Frav\u00e6rsgrensen virker dermed slik den skulle. \u00c5 stille krav er \u00e5 bry seg. De som kanskje trenger frav\u00e6rsgrensen mest, er de som sliter med motivasjonen for \u00e5 dra p\u00e5 skolen. Da det ikke fantes noen krav om at man m\u00e5tte m\u00f8te opp, er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at mange valgte \u00e5 komme en time senere eller ta en dag fri.<\/p>
Det er noen som sier at frav\u00e6rsgrensen hindrer psykisk syke elever i \u00e5 komme seg igjennom videreg\u00e5ende skole, fordi alt frav\u00e6r m\u00e5 dokumenteres. I H\u00f8yre mener vi det er bra, hvis elever som sliter psykisk faktisk f\u00e5r den ekstra dytten som gj\u00f8r at de g\u00e5r til fastlegen og f\u00e5r hjelp til \u00e5 h\u00e5ndtere det de sliter med, p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn \u00e5 v\u00e6re hjemme. <\/p>
Til tross for dette hevder Skjerv\u00f8 at frav\u00e6rsgrensen ikke vil bedre frafallstatistikken i skolen, og mener at Arbeiderpartiet har svaret med \u00e5 bl.a. hjelpe ungdom som sliter psykisk med \u00e5 prioritere flere helses\u00f8stre i skolen, fremfor skattelettelser. <\/p>
For det f\u00f8rste er det grunn til \u00e5 \u00f8nske Arbeiderpartiet velkommen etter: Med H\u00f8yre i regjering m\u00f8ter flere barn og unge en \u00e5pen d\u00f8r hos helses\u00f8ster enn da Arbeiderpartiet styrte.<\/p>
Vi har \u00f8kt satsingen p\u00e5 skolehelsetjenesten, helsestasjonene og forebyggende tjenester med til sammen en milliard de siste fire \u00e5rene, dette har resultert i 648 nye stillinger som skal gi ungdom r\u00e5d og hjelp. Da Arbeiderpartiet styrte sist ble det 9 f\u00e6rre ansatte i skolehelsetjenesten, mens at det har kommet til 410 flere helses\u00f8stre siden H\u00f8yre kom i regjering.<\/p>
For det andre tar Skjerv\u00f8 feil n\u00e5r han p\u00e5st\u00e5r at H\u00f8yre prioriterer skattelette foran skole i budsjettene sine: Skolebudsjettene har vokst under v\u00e5r regjeringsperiode selv om vi ogs\u00e5 har funnet rom for \u00e5 senke skattene for n\u00e6ringslivet og vanlige folk. <\/p>
Men Norge er et av de landene som bruker mest per elev, uten at vi av den grunn har verdens beste skole. I motsetning til Arbeiderpartiet er H\u00f8yre derfor opptatt av hvordan vi bruker ressursene i skolen, ikke bare hvor mye mer vi kan bevilge. Det trengs en systematisk prioritering for \u00e5 bedre norsk skole. <\/p>
H\u00f8yres skolepolitikk handler ikke kun om frav\u00e6rsgrensen, selv om Skjerv\u00f8 gjerne vil fremstille det slik. Vi har tredoblet antallet l\u00e6rere som f\u00e5r videreutdanning, vi stiller krav til dem som skal undervise i basisfagene, vi har innf\u00f8rt nye karriereveier for l\u00e6rere og vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass en fem\u00e5rig masterutdanning for l\u00e6rere. <\/p>
H\u00f8yres m\u00e5l er \u00e5 skape en skole med muligheter for alle. Vi vil at elevene i skolen skal l\u00e6re mer. Det gj\u00f8r vi ved \u00e5 prioritere det viktigste f\u00f8rst: Mer kunnskap og mer l\u00e6ring. Forrige gang H\u00f8yre satt i regjering gjennomf\u00f8rte vi Kunnskapsl\u00f8ftet, og i denne perioden har vi igangsatt et historisk l\u00e6rerl\u00f8ft. <\/p>
V\u00e5r hovedsatsning de kommende \u00e5rene vil v\u00e6re et kraftig og systematisk l\u00f8ft for tidlig innsats slik at alle elever f\u00e5r like muligheter uavhengig av bakgrunn. Det er ogs\u00e5 store forskjeller mellom kommuner og fylker p\u00e5 hvilke resultater de oppn\u00e5r i skolen. Vi vil i st\u00f8rre grad holde den enkelte kommune ansvarlig for sine skolers resultater. Hvilken bakgrunn du har eller hvor du bor skal ikke ha noe \u00e5 si for dine muligheter til \u00e5 lykkes i den norske skolen. Det som betyr noe er at l\u00e6reren din kan faget det undervises i.<\/p>
Alternativet til H\u00f8yres kunnskapspolitikk er en allianse mellom Ap, SV, Sp og MDG som vil la tilfeldighetene styre norsk skole og elevenes fremtid. Norsk skole trenger kunnskap for \u00e5 tilpasse undervisningen. Norske elever trenger tydelige forventninger og faglig dyktige og engasjerende l\u00e6rere. Vi trenger mer, ikke mindre kunnskap i skolen. Det er slik vi skaper muligheter for alle. <\/p>
<\/p>
Anna Konstanse Holan Almli<\/p>
H\u00f8yres ungdomskandidat i Nord-Tr\u00f8ndelag<\/p>
<\/p>
Silje Heggdal Sj\u00f8vold <\/p>
Stortingskandidat for H\u00f8yre i Nord-Tr\u00f8ndelag <\/p>
<\/p><\/div>\n