![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2020\/11\/colourbox9553547-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>Mens kullkraft og kjernekraft har jevn produksjon og gjerne er lokalisert i n\u00e6rheten av store befolknings- og industriomr\u00e5der, er de fornybare energikildene uregulerbare og spredt utover. Dette krever nettutbygging i og mellom land for \u00e5 sikre at det er str\u00f8m der den trengs, ikke bare n\u00e5r det er sol eller bl\u00e5ser. Dette er slik vi har bygget v\u00e5rt eget energinett rundt vannkraften. <\/p>
De fleste EU-landene er i tillegg avhengige av \u00e5 importere energi, og energi fra Norge spiller en viktig rolle i Europa i omleggingen fra atomkraft- og kullbasert energiproduksjon til lavutslippssamfunnet.<\/p>
Utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem i EU krever st\u00f8rre grad av koordinering mellom EU-land og energimyndigheter. Derfor er ACER opprettet som et byr\u00e5 for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter for energi. ACER er ikke lovgivende myndighet, men har beslutningsmyndighet i enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utveksling av str\u00f8m mellom land dersom det skulle v\u00e6re uenighet.<\/p>
Eierskapet til energiressursene<\/b><\/p>
De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Norske myndigheter skal fortsatt avgj\u00f8re konsesjoner til produksjonsanlegg, str\u00f8mnett og utenlandskabler.<\/p>
Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. I Norge er det kommunene, fylkeskommunene og staten som eier nesten all vannkraft.<\/p>
Muligheten til \u00e5 delta i det europeiske energimarkedet er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Norsk gass dekker om lag 25 prosent av forbruket i EU. De nordiske og europeiske energimarkedene har allerede gjennom flere ti\u00e5r v\u00e6rt n\u00e6rt forbundet gjennom fysiske overf\u00f8ringsforbindelser og sammenknyttede markeder. Dette har vi nytt godt av i Norge, det sikrer blant annet forsyningssikkerheten v\u00e5r.<\/p>
Selv om Norge tar del i et mer harmonisert regelverk for energimarkedene gjennom E\u00d8S-avtalen, har vi fortsatt r\u00e5derett over energiressursene v\u00e5re. Et mer omfattende og detaljert europeisk regelverk gjennom ACER gj\u00f8r ikke at EU vil f\u00e5 r\u00e5derett over det norske kraftsystemet.<\/p>
Kraftpriser<\/b><\/p>
Kraftprisene g\u00e5r ikke opp som f\u00f8lge av norsk tilknytning til ACER. Str\u00f8mprisene norske husholdninger og industri betaler best\u00e5r av selve kraftprisen, nettleie og avgifter. Kraftprisen har i mange \u00e5r blitt p\u00e5virket av utviklingene i landene omkrig oss. B\u00e5de Sverige og Danmark er EU-land og omfattet av EUs energiregelverk. <\/p>
Utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia, som er under bygging, vil if\u00f8lge NVE kunne gi en \u00f8kning i norsk kraftpris p\u00e5 1-2 \u00f8re\/kWh mot 2030. Endringer som f\u00f8lge av variasjoner i tilsig til vannkraftverkene, kuldeperioder, nettleie og avgifter har vel s\u00e5 mye \u00e5 si for den samlede str\u00f8mprisen. <\/p>
Konstitusjonelle forhold<\/b><\/p>
ACER er alts\u00e5 et byr\u00e5 som skal ivareta samarbeidet mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. <\/p>
I enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l kan ACER fatte bindende vedtak i EU. Det gjelder ved uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter. For E\u00d8S-landene er denne kompetansen lagt til EFTAs overv\u00e5kningsorgan (ESA). ESA vil rette sine vedtak mot NVE, som er en statlig myndighet, og ikke direkte mot norske markedsakt\u00f8rer eller enkeltpersoner. <\/p>
I f\u00f8lge Justisdepartementets lovavdeling foreligger det ikke overf\u00f8ring av myndighet i Grunnlovens forstand n\u00e5r ESA treffer vedtak som retter seg mot NVE som statlig myndighet, og ikke direkte overfor private akt\u00f8rer. Den norske reguleringsmyndigheten, NVE, vil fortsatt v\u00e6re et norsk forvaltningsorgan som skal utf\u00f8re virksomhet innenfor rammene av norsk regelverk.<\/p>
N\u00e5r det gjelder konsesjoner til str\u00f8mnett og kraftverk, gjelder fortsatt norsk regelverk uavhengig av virksomheten til ACER. Sp\u00f8rsm\u00e5l om evt. finansiering av overf\u00f8ringsforbindelser mellom land reguleres av den s\u00e5kalte infrastrukturforordningen. Den er ikke del av E\u00d8S-avtalen i dag.<\/p>Klimautfordringene krever at vi samarbeider p\u00e5 tvers av landegrensene. Norsk industri og petroleumssektor deltar allerede i EUs kvotesystem for utslippsreduksjoner. Samarbeidet med EU st\u00e5r sentralt n\u00e5r vi skal utforme ny politikk for felles oppfyllelse av m\u00e5lene i Parisavtalen for resten av \u00f8konomien, som innenfor transport, landbruk, bygg- og avfallssektoren, m fl. Slik tar vi felles ansvar i Europa for \u00e5 h\u00e5ndtere felles utfordringer.
<\/p><\/div>\n
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2025\/02\/Kent-med-frivilliglaget-foran-bobil-valgkamp-23.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"Erna](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2025\/01\/Skjermbilde-2025-01-09-kl.-10.53.08-768x608.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t