{"id":248,"date":"2017-01-25T23:00:00","date_gmt":"2017-01-25T22:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/trondelag\/aktuelt\/minoritetsjenters-de\/"},"modified":"2017-01-25T23:00:00","modified_gmt":"2017-01-25T22:00:00","slug":"minoritetsjenters-de","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/trondelag\/aktuelt\/minoritetsjenters-de\/","title":{"rendered":"Minoritetsjenters deltagelse i idrett og kultur"},"content":{"rendered":"

Flere rapporter og unders\u00f8kelser (Rapport fra Fj\u00f8rtoftutvalget, NOVAs Ung i Norge-unders\u00f8kelse, etc) peker p\u00e5 at jenter med minoritetsbakgrunn deltar i organisert idrett i langt mindre utstrekning enn minoritetsgutter og etnisk norske ungdommer.<\/p>

Kostnadene ved \u00e5 delta i organisert idrett kan sannsynligvis forklare deler av forskjellen mellom majoritets- og minoritetsungdom. En annen \u00e5rsak kan v\u00e6re at det \u00e5 l\u00e6re et nytt spr\u00e5k er tidskrevende. <\/p>

For minoritetsjenter er imidlertid forskjellen i deltagelse s\u00e5 dramatisk at det m\u00e5 finne andre forklaringer. Skei-komiteen\u00bb viser til at forskningen p\u00e5 feltet har barrierer knyttet til religion, tradisjoner og kultur som sentrale forklaringer. I noen arbeider argumenteres det for at ogs\u00e5 klassekultur og \u00f8konomiske ressurser og strukturell diskriminering \/ rasisme b\u00f8r trekkes inn. <\/p>

Kulturelle forskjeller og mangel p\u00e5 likestilling har i mange minoritetsfamilier handlet om streng kontroll med jenters fritidsaktivitet, liten tradisjon for at jenter skal drive med idrett, bluferdighet og problemer med r\u00e5dende kleskoder.<\/p>

I Norge er deltagelse i idrett og andre organiserte fritidsaktiviteter ikke bare viktig i et folkehelseperspektiv, men ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for rask og god integrering. Gjennom frivilligheten blir man kjent med norsk kultur og norske verdier (som likestilling), man skaffer seg et nettverk som igjen er viktig for \u00e5 skaffe seg jobb. <\/p>

For \u00e5 endre dagens situasjon m\u00e5 det en dugnad til som involverer mange parter. Tilskuddsordninger m\u00e5 justeres og m\u00e5lrettes slik at de stimulerer til tiltak i regi av frivilligheten for \u00e5 styrke minoritetsjentenes deltagelse. Rekruttering av kvinnelige ledere og trenere med innvandrerbakgrunn vil v\u00e6re et viktig bidrag. Det samme gjelder holdningsarbeid og informasjon i introduksjonsprogrammet, skolen og i alle andre sammenhenger hvor det offentlige m\u00f8ter nye nordmenn.<\/p>

H\u00f8yre vil<\/b><\/p>