![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2020\/11\/13123233944-3097909e-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>H\u00f8yres m\u00e5l er en streng, rettferdig og forutsigbar asylpolitikk, i tr\u00e5d med internasjonale konvensjoner og i samarbeid med andre land. Dette inneb\u00e6rer en konsekvent linje som gj\u00f8r at f\u00e6rre grunnl\u00f8se asyls\u00f8kere kommer til landet, og at de som s\u00f8ker asyl, f\u00e5r sine s\u00f8knader behandlet raskt. Anledningen til \u00e5 trenere hjemsendelse etter avslag m\u00e5 begrenses.<\/p>
Det var AP som i sin tid, i 2009, tok initiativ til innstramminger i dette regelverket. Bakgrunnen var at regelverket hadde blitt liberalisert i 2007, med den konsekvens at tilstr\u00f8mmingene \u00f8kte betydelig fra 700 mindre\u00e5rige i 2007 til 2500 i 2009. Innstrammingen som Jens Stoltenberg innf\u00f8rte f\u00f8rte til at antallet enslige mindre\u00e5rige gikk ned til under 1000 enslige mindre\u00e5rige. <\/p>
I 2015 \u00f8kte antallet enslige mindre\u00e5rige igjen, som f\u00f8lge av flyktningekrisen p\u00e5 kontinentet. Regjeringen responderte med ytterligere innstramminger, i samarbeid med blant annet Arbeiderpartiet. N\u00e5 opplever Norge p\u00e5 nytt lave ankomster. Da foresl\u00e5r Ap igjen \u00e5 myke opp politikken, og de fortsetter dermed sin tradisjon hvor de endrer sine holdninger til enslige mindre\u00e5rige i takt med endringer i tilstr\u00f8mmingen. Den type vingling i asylpolitikken er ikke Norge tjent med. Det er tvert om viktig at Norge f\u00f8rer en forutsigbar asyl- og innvandringspolitikk over tid.<\/p>
Konsekvensen av Arbeiderpartiets endrede politikk p\u00e5 dette feltet er at tilstr\u00f8mmingen kan komme til \u00e5 \u00f8ke, samtidig som man ikke oppn\u00e5r annet enn at livene til disse menneskene kan bli satt p\u00e5 vent enda lenger \u2013 fra 2 \u00e5r til 3 \u00e5r.<\/p>
Det er tydelig at AP i denne saken har v\u00e6rt i en vanskelig spagat, hvor de til slutt valgte SV-linjen. Det er uheldig at AP bytter standpunkt i innvandringspolitikken etter hvilke stemningsb\u00f8lger som er i media og i ulike pressgrupper. I 2007 ville de liberalisere, i 2009 stramme inn, i 2015 \u00e5pnet de for 10 000 flyktninger, f\u00f8r de senere samme \u00e5r strammet inn i flyktningeforliket. Og n\u00e5 er de igjen tilbake p\u00e5 liberaliseringssporet. Den type vingling trenger ikke norsk asylpolitikk.<\/p>
Det er problematisk at Stortinget hastebehandler en sak som burde f\u00f8lge normal saksbehandling, hvor b\u00e5de h\u00f8ringsinstanser og departementet f\u00e5r uttale seg. Denne saken hadde fortjent grundig saksbehandling. At det gamle styringspartiet Arbeiderpartiet lar seg friste til en s\u00e5 lettvint og uansvarlig saksbehandling, synes jeg er beklagelig.<\/p>
Arbeiderpartiet m\u00e5 bestemme seg for hvilken asylpolitikk de vil ha. \u00d8nsker de \u00e5 liberalisere og \u00e5pne opp for at mennesker uten behov for beskyttelse skal f\u00e5 det, s\u00e5 m\u00e5 de si det. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi opphold og beskyttelse til de som har krav p\u00e5 det, men da vil ogs\u00e5 noen f\u00e5 avslag og bli returnert. Ikke minst er dette viktig dersom vi skal lykkes i \u00e5 bosette og integrere de nesten 80 000 innvandrerne som har kommet til landet de siste 5 \u00e5rene<\/p> Det er fagmyndighetene UDI og UNE som skal avgj\u00f8re hvorvidt det er trygt \u00e5 returnere personer med avslag p\u00e5 asyls\u00f8knaden sin til hjemlandet. N\u00e5r Stortinget n\u00e5 instruerer UDI, politiserer vi utlendingsforvaltningen, noe H\u00f8yre er imot. <\/div>\n