![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2020\/11\/gettyimages_50972833-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>I 2016 ble lokaldemokratiet grunnlovsfestet. Omsatt i handling skal dette bety styrking av det lokale selvstyret og den lokale forvaltningen av naturressursene. Utfordringen med statlige f\u00f8ringer, regionale planer og statlig inngripen i naturressursforvaltningen er allikevel omseggripende og hemmende for lokal n\u00e6ringsutvikling som grunnlag for sysselsetting og bosetting, ogs\u00e5 utenfor de store byene.<\/div>
<\/div>
<\/div>
Fremtidens velferd er avhengig av et n\u00e6ringsliv som skaper gr\u00f8nne verdier. Dette blir ekstra viktig n\u00e5r oljeinntektene avtar og det blir flere eldre i befolkningen. I Distrikts-Norge har vi store naturressurser som gir grunnlag for gr\u00f8nn verdiskaping, livskraftige lokalsamfunn og nasjonal vekst. Norge har viktig kompetanse i lokalsamfunnene som har forvaltet naturressursene gjennom generasjoner og gitt grunnlag for det unike natur- og kulturlandskapet.<\/div>
<\/div>
<\/div>
Distriktskommunene \u2013 og Norge \u2013 har to hovedutfordringer. Den ene er avfolking, det mest alvorlige, negative utviklingstrekket. Den andre er gjengroing og tap av naturmangfold. Den beste motkraften mot disse drivkreftene er \u00e5 stimulere til st\u00f8rre menneskelig aktivitet. Da m\u00e5 aktiviteten knyttes til distrikts-Norges fortrinn, store og verdifulle arealer som hele befolkningen nyter godt av og som er et s\u00e6rpreg for Norge. Utmarksbeite og bruk av naturressursene som husdyrf\u00f4r er et av de viktigste eksempler p\u00e5 slike aktiviteter, hyttebygging er et annet.<\/div>
<\/div>
<\/div>
De n\u00e6ringene som genererer st\u00f8rsteparten av inntektene til statskassa, fornybar energi, olje og gass, mineraln\u00e6ring, havbruk, shipping, fiskeri, landbruk, skog, reiseliv og det s\u00e6rnorske hyttefenomenet, er naturressursbaserte n\u00e6ringer som har sin basis i distrikts-Norge. Verdiskapingen i disse n\u00e6ringene er b\u00e6rebjelken for velferden i Norge. Derfor er en politikk som er bra for distriktene bra for hele Norge. Bosetting i hele landet er sv\u00e6rt viktig av beredskapsmessige hensyn. Attraktivitet er sentralt, skal vi klare \u00e5 opprettholde bosetting og sikre rekruttering av arbeidskraft til de viktige distriktsn\u00e6ringene. En viktig forutsetning for attraktivitet er et tilstrekkelig armslag i arealpolitikken, slik at man kan ta mulighetene i bruk, ikke statlig overformynderi. <\/div>
<\/div>
<\/div>
Borgerlig ideologi om at politikk skal vokse nedenfra, troen p\u00e5 og tilliten til enkeltmennesker og lokalsamfunns evne til \u00e5 forvalte og ta ansvar, m\u00e5 v\u00e6re en grunnpilar i en borgerlig regjerings politikk.<\/div>
<\/div>
<\/div>
Tr\u00f8ndelag H\u00f8yre mener:<\/strong><\/div>
- At statlig initierte hindringer for lokal, naturressursbasert n\u00e6ringsutvikling m\u00e5 reduseres betydelig. <\/li><\/ul><\/div>
- At bruken av regionale planer er en av de st\u00f8rste utfordringer for kommunene som prim\u00e6r planmyndighet.<\/li><\/ul><\/div>
- At kommunene som prim\u00e6r planmyndighet i tr\u00e5d med planlovens samordningskrav, skal involveres i arbeid med statlige og regionale planer, retningslinjer og veiledninger som direkte eller indirekte virker inn p\u00e5 det lokale handlingsrommet.<\/li><\/ul><\/div>
- At vurdering av behovet for regionale planer mot hytteutbygging \u2013 slik det er nevnt i forbindelse med handlingsplan for friluftslivet av 24. juli 2018 og i Granavolden-plattformen – skal gj\u00f8res i samarbeid med ber\u00f8rte lokalsamfunn, kommunene.<\/li><\/ul><\/div>
- At i arbeidet med suppleringsvern til dagens verneomr\u00e5der som fylkesmennene er bedt om \u00e5 komme med innspill til, m\u00e5 ber\u00f8rte lokalsamfunn \u2013 kommunene \u2013 involveres.<\/li><\/ul><\/div>
- At revitalisering av INON-lignende vernetiltak, ved \u00e5 legge begrensninger p\u00e5 tiltak\/aktivitet i \u00abbuffersoner\u00bb utenfor verneomr\u00e5der, ikke har noen politisk forankring.<\/li><\/ul><\/div>
- At innsigelsesinstituttet m\u00e5 ha karakter av kontrollinstans og begrenses, og at lokalt skj\u00f8nn skal veie tyngst.<\/li><\/ul><\/div>
- At regionale rovviltnemnders skj\u00f8nnsbaserte vedtak ikke skal overstyres av departementet.<\/li><\/ul><\/div>
- At det er for ensidig fokus p\u00e5 skogvern og forbudslinje (gran), samt manglende interesse for \u00e5 se p\u00e5 skogen som vesentlig ressurs i klimapolitikken. 10%-m\u00e5let kan enkelt n\u00e5s ved frivillig vern av de skogarealene som uansett ikke er tilgjengelig for ordin\u00e6r skogsdrift. <\/li><\/ul><\/div>
- At et generelt forbud mot dyrking av myr differensieres. Forbud mot dyrking av djup myr gir en klimamessig stor gevinst, mens effekten av omgraving\/ dyrking av grunn myr er p\u00e5 kort og lang sikt sv\u00e6rt usikker. Konsekvenser for deler av gartneri industrien og deler av landbruket med knapphet p\u00e5 dyrkbart areal er betydelig negativ ved et generelt forbud.<\/li><\/ul><\/div>
- At det er et grunnleggende prinsipp at b\u00e5ndlegging av lokale verdier og hindringer for privat og lokal n\u00e6ringsutvikling kompenseres slik at ber\u00f8rte ikke lider tap.<\/li><\/ul><\/div>
- At lokalsamfunn som legger naturressurser til grunn for verdiskaping og energiproduksjon f\u00e5r andel av de verdier dette skaper.<\/li><\/ul><\/div>
- At byggegrenser, ogs\u00e5 i strandsoner langs kysten, m\u00e5 differensieres og tilpasses lokale forhold, og i st\u00f8rre grad avgj\u00f8res av kommune, og innskrenke muligheten til statlig og fylkeskommunal overpr\u00f8ving av lokale vedtak i slike saker.<\/li><\/ul><\/div>
- \u2022 S\u00f8rge for bedre samordning mellom de ulike sektormyndighetene for \u00e5 korte ned saksbehandlingstid og fjerne un\u00f8dvendige hindre for n\u00e6ringsutvikling.<\/li><\/ul><\/div>
<\/div>Vedtatt p\u00e5 Tr\u00f8ndelag H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8te 2019<\/em><\/div><\/div>\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t28. jan 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tVedtatte resolusjoner og uttalelser fra Fylkes\u00e5rsm\u00f8tet 2026 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
- \u2022 S\u00f8rge for bedre samordning mellom de ulike sektormyndighetene for \u00e5 korte ned saksbehandlingstid og fjerne un\u00f8dvendige hindre for n\u00e6ringsutvikling.<\/li><\/ul><\/div>
- At byggegrenser, ogs\u00e5 i strandsoner langs kysten, m\u00e5 differensieres og tilpasses lokale forhold, og i st\u00f8rre grad avgj\u00f8res av kommune, og innskrenke muligheten til statlig og fylkeskommunal overpr\u00f8ving av lokale vedtak i slike saker.<\/li><\/ul><\/div>
- At lokalsamfunn som legger naturressurser til grunn for verdiskaping og energiproduksjon f\u00e5r andel av de verdier dette skaper.<\/li><\/ul><\/div>
- At det er et grunnleggende prinsipp at b\u00e5ndlegging av lokale verdier og hindringer for privat og lokal n\u00e6ringsutvikling kompenseres slik at ber\u00f8rte ikke lider tap.<\/li><\/ul><\/div>
- At et generelt forbud mot dyrking av myr differensieres. Forbud mot dyrking av djup myr gir en klimamessig stor gevinst, mens effekten av omgraving\/ dyrking av grunn myr er p\u00e5 kort og lang sikt sv\u00e6rt usikker. Konsekvenser for deler av gartneri industrien og deler av landbruket med knapphet p\u00e5 dyrkbart areal er betydelig negativ ved et generelt forbud.<\/li><\/ul><\/div>
- At det er for ensidig fokus p\u00e5 skogvern og forbudslinje (gran), samt manglende interesse for \u00e5 se p\u00e5 skogen som vesentlig ressurs i klimapolitikken. 10%-m\u00e5let kan enkelt n\u00e5s ved frivillig vern av de skogarealene som uansett ikke er tilgjengelig for ordin\u00e6r skogsdrift. <\/li><\/ul><\/div>
- At regionale rovviltnemnders skj\u00f8nnsbaserte vedtak ikke skal overstyres av departementet.<\/li><\/ul><\/div>
- At innsigelsesinstituttet m\u00e5 ha karakter av kontrollinstans og begrenses, og at lokalt skj\u00f8nn skal veie tyngst.<\/li><\/ul><\/div>
- At revitalisering av INON-lignende vernetiltak, ved \u00e5 legge begrensninger p\u00e5 tiltak\/aktivitet i \u00abbuffersoner\u00bb utenfor verneomr\u00e5der, ikke har noen politisk forankring.<\/li><\/ul><\/div>
- At i arbeidet med suppleringsvern til dagens verneomr\u00e5der som fylkesmennene er bedt om \u00e5 komme med innspill til, m\u00e5 ber\u00f8rte lokalsamfunn \u2013 kommunene \u2013 involveres.<\/li><\/ul><\/div>
- At vurdering av behovet for regionale planer mot hytteutbygging \u2013 slik det er nevnt i forbindelse med handlingsplan for friluftslivet av 24. juli 2018 og i Granavolden-plattformen – skal gj\u00f8res i samarbeid med ber\u00f8rte lokalsamfunn, kommunene.<\/li><\/ul><\/div>
- At kommunene som prim\u00e6r planmyndighet i tr\u00e5d med planlovens samordningskrav, skal involveres i arbeid med statlige og regionale planer, retningslinjer og veiledninger som direkte eller indirekte virker inn p\u00e5 det lokale handlingsrommet.<\/li><\/ul><\/div>
- At bruken av regionale planer er en av de st\u00f8rste utfordringer for kommunene som prim\u00e6r planmyndighet.<\/li><\/ul><\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2025\/02\/Kent-med-frivilliglaget-foran-bobil-valgkamp-23.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"Erna](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2025\/01\/Skjermbilde-2025-01-09-kl.-10.53.08-768x608.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t