{"id":39,"date":"2020-02-12T23:00:00","date_gmt":"2020-02-12T22:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/trondelag\/aktuelt\/barn_ungdom_og_psykisk_helse\/"},"modified":"2020-02-12T23:00:00","modified_gmt":"2020-02-12T22:00:00","slug":"barn_ungdom_og_psykisk_helse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/trondelag\/aktuelt\/barn_ungdom_og_psykisk_helse\/","title":{"rendered":"BARN \/ UNGDOM OG PSYKISK HELSE"},"content":{"rendered":"

Ungdomstiden er en s\u00e5rbar periode som byr p\u00e5 store omveltninger \u2013 b\u00e5de kroppslig og mentalt. Ungdommen skal finne ut hvem de er og hva de st\u00e5r for, og m\u00f8ter mange krav og forventninger p\u00e5 veien. For de fleste er symptomer p\u00e5 psykiske utfordringer forbig\u00e5ende, men for noen blir utfordringene permanente. Om psykiske problemer faktisk \u00f8ker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar p\u00e5. Det er likevel flere studier som tyder p\u00e5 en \u00f8kning i depressive symptomer blant jenter. Jenter s\u00e6rlig i alderen 15-17 \u00e5r har betydelig h\u00f8yere selvrapportert forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med gutter (Ungdata).<\/p>

Vi m\u00e5 p\u00e5 ingen m\u00e5te glemme guttene heller, deres utfordringer er muligens st\u00f8rre og har st\u00f8rre konsekvenser, nemlig andelen som beg\u00e5r selvmord og guttenes h\u00f8yere andel av frafall i skolen. <\/p>

Sp\u00f8rsm\u00e5let blir hvilke bekymringer hos ungdommen, er bekymringsverdige og hvorfor er ungdommen i dag mer bekymret enn f\u00f8r, hva p\u00e5virker dem? Og hvordan kan vi hjelpe dem?<\/p>

Rut Appelkvist, psykolog, skrev en kronikk for NRK, med tittelen \u201dNei, du har ikke angst, du er bare litt bekymret\u201d: \u201dProblemet er bare at det er ikke angst eller depresjon folk flest har. De er kanskje stresset eller har sovet d\u00e5rlig et par netter. Det \u00f8kte fokuset p\u00e5 psykiske lidelser er bra. Media, bloggere og folk flest snakker om diagnoser, som for f\u00e5 \u00e5r siden var tabu. Tr\u00f8ndelag H\u00f8yres bekymring er at psykiske symptomer har blitt en s\u00e5 stor del av spr\u00e5ket v\u00e5rt at vi bruker alvorlige psykologiske begreper om helt normale tilstander\u201d<\/p>

Angst og depresjon er diagnoser som psykologer og leger setter, ikke en betegnelse p\u00e5 at i dag er jeg nerv\u00f8s for en pr\u00f8ve eller f\u00f8ler meg nedstemt fordi livet butter imot. Angst og depresjon er diagnoser hos mennesker med alvorlige plager, som har det s\u00e5 tungt i hverdagen at de ikke f\u00e5r levd det livet de \u00f8nsker. Ungdom i dag vokser opp i en helt annen kultur, med en helt annen spr\u00e5kforst\u00e5else, enn for bare 10 \u00e5r siden. Angst, depresjon og stress er dagligdagse ord, kan dette ha en sammenheng med hvorfor ungdommen selvrapporterer at de sliter med disse symptomene i livene sine? <\/p>

En utfordring blant dagens unge er at det er s\u00e5 store og mange krav til dem, de har kanskje aldri f\u00f8r hatt s\u00e5 mange muligheter som n\u00e5 og fallh\u00f8yden blir da st\u00f8rre hvis man ikke lykkes. Faget livsmestring innf\u00f8res n\u00e5 i skolen, H\u00f8yre mener dette b\u00f8r inneholde undervisning om hvordan man best mulig tar vare p\u00e5 seg selv, i m\u00f8te med ytre press.<\/p>

Parallelt med innf\u00f8ringen av faget livsmestring, b\u00f8r det igangsettes f\u00f8lgestudier p\u00e5 om faget f\u00e5r den effekten hos ungdommen, som vi \u00f8nsker. Det er veldig mange ulike prosjekt og tiltak rettet mot ungdom, alle vil ungdommen godt og penger til tiltak sitter l\u00f8st \u2013 men hvilke tiltak fungerer? Politikernes vilje til \u00e5 hjelpe ungdommen, m\u00e5 ikke bli et hinder for \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 finne ut hvilke tiltak som faktisk hjelper ungdom. <\/p>

En annen faktor som er viktig \u00e5 jobbe med, er at antall barn som vokser opp i fattigdom \u00f8ker. Sosio-\u00f8konomiske forskjeller er avgj\u00f8rende for utvikling av psykiske plager og lidelser. Ikke bare for barn med innvandrerbakgrunn men ogs\u00e5 barn med annen bakgrunn.<\/p>

N\u00e5r det gjelder sosiale medier og skjermbruk viser den eneste norske longitudinelle studien (alts\u00e5 en studie hvor man f\u00f8lger en gruppe over lengre periode) moderat sammenheng mellom tidsbruk p\u00e5 sosiale medier og senere utvikling av depressive symptomer og atferdsproblemer.<\/p>

Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at sammenhengene g\u00e5r motsatt vei, at depresjon gir \u00f8kt aktivitet p\u00e5 sosiale medier.<\/p>

Foreldrerollen er en viktig faktor, hvordan snakker vi som foreldre med ungdommen v\u00e5r, hvordan forbereder vi ungdommen p\u00e5 selve livet? Foreldre er de viktigste forebyggerne og st\u00f8ttespillerne. Foreldre har innflytelse p\u00e5 ungdommens holdninger og valg, og foreldre har stor mulighet til \u00e5 p\u00e5virke unges vaner.<\/p>

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 674 mennesker tok sitt eget liv i Norge i 2018. Sammenlignet med tallet fra 1998, da 549 mennesker tok sitt eget liv, er dette en \u00f8kning p\u00e5 ca. 22,8 %, men tallene for de ulike \u00e5rene varierer. Forskning viser at omtrent halvparten av alle som tar selvmord i Norge, har hatt kontakt med behandlingsapparatet i l\u00f8pet av siste leve\u00e5r.<\/p>

Det er det dobbelte av hva som er tilfelle i resten av verden og viser at vi evner \u00e5 komme i kontakt med mange, men ogs\u00e5 at det \u00e5penbart er stort forbedringspotensial.<\/p>

To tiltak, vi velger \u00e5 trekke frem, som det arbeides med p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 i dag er DIGI-UNG og \u00abYouth Aware og Mental health\u00bb. Helsedirektoratet samarbeider med flere andre direktorater rundt DIGI-UNG programmet. Programmet skal ikke erstatte tjenester, men lede ungdom inn til de konvensjonelle tjenestene digitalt, vi tror vi kan n\u00e5 flere ungdom digitalt.<\/p>

Mental Helse samarbeider om et helsefremmende og forebyggende skoleprogram om psykisk helse blant unge. Programmet heter \u00abYouth Aware og Mental health\u00bb (YAM). Programmet er evaluert i et st\u00f8rre forskningsprosjekt der 11.000 ungdommer i ti land deltok, og det viste seg at YAM f\u00f8rte til en effektiv reduksjon av nye selvmordsfors\u00f8k og alvorlige selvmordstanker med omtrent 50%.<\/p>

Innsats og penger b\u00f8r prioriteres til ungdom som faller utenfor. En utfordring for politikere er \u00e5 f\u00e5 til et system slik at terapeuter og andre gj\u00f8r det som faktisk er best for ungdommene og pasientene. Det er viktigst \u00e5 ha ett apparat klart for \u00e5 ta seg av dem som faller utenfor, tidligst mulig, slik at skjevutvikling stoppes eller begrenses.<\/p>

Tr\u00f8ndelag H\u00f8yre vil:<\/p>