![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2020\/11\/colourbox2309072-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>H\u00f8yre har aldri, og kommer heller aldri til \u00e5 bruke et s\u00e5nt begrep p\u00e5 en av de viktigste yrkesgruppene vi har i samfunnet v\u00e5rt. At vi har en norsk matproduksjon over hele landet, med god dyrevelferd, lite anitbiotikabruk og lite spr\u00f8ytemidler gir oss et fortrinn vi i H\u00f8yre og mange med oss er veldig glade for. Dette \u00f8nsker vi \u00e5 ta vare p\u00e5 og videreutvikle.
<\/p>
Mye g\u00e5r bra i norsk landbruk for tiden, i motsetning til de \u00e5tte \u00e5rene med r\u00f8dgr\u00f8nt styre da Sp styrte landbruksdepartementet og hvor alle piler pekte i gal retning. Store arealer gikk ut av produksjon, rekordmange bruk ble lagt ned. Importen \u00f8kte og selvforsyningsgraden gikk ned. B\u00f8ndene protesterte og aksjonerte da \u2013 som n\u00e5.
<\/p>
N\u00e5 er det optimisme og fremtidstro i n\u00e6ringa. Sp\u00e5dommen om at det ville bli slutt p\u00e5 norsk f\u00e5rik\u00e5l med Erna som Statsminister er gjort kraftig til skamme.<\/p>
Produksjonsvolumet av norsk mat \u00f8ker. Selvforsyningsgraden stiger. Veksten i omsetning av lokalmat er 2,5 ganger st\u00f8rre enn i resten av dagligvaremarkedet. Reduksjon i antall jordbruksbedrifter er lavere og arealavgangen flater ut. Tallene for 2013 og 2014 var de laveste registrerte omdisponeringene siden registreringen startet i 1976. I deler av Nord-Tr\u00f8ndelag \u00f8ker samla areal dyrka mark som f\u00f8lge av utstrakt nydyrking. Import av forr\u00e5varer er redusert og utviklingen i produktiviteten er god. Det er stor investeringsvilje i n\u00e6ringen og flere unge mennesker enn p\u00e5 lang tid s\u00f8ker seg til landbruksrelatert utdanning.
<\/p>
Jordbruket har hatt en inntekts\u00f8kning fra 2014 til 2017 p\u00e5 18,1 %. L\u00f8nnsutviklingen for andre grupper i samme periode ligger an til \u00e5 bli p\u00e5 7,1 %. L\u00f8nnsveksten i jordbruket har v\u00e6rt mer enn det dobbelte av det andre ligger an til \u00e5 f\u00e5. Jordbrukets krav var p\u00e5 3 ganger s\u00e5 mye som for andre grupper. Dette er et h\u00f8yt krav i en tid der andre grupper i samfunnet viser moderasjon.
<\/p>
Staten var innstilt p\u00e5 \u00e5 strekke seg langt for \u00e5 f\u00e5 til en avtale. I tillegg til en inntektsvekst langt over andre grupper var det villighet til \u00e5 diskutere alle sider av innretningen p\u00e5 st\u00f8tteordningene.
<\/p>
Under forhandlingene var Staten villig til \u00e5 strekke seg til 550 millioner. I tillegg ble 130 millioner i ubrukte midler lagt inn, totalt 680 millioner. I tillegg er det et stort markedspotensial ved \u00e5 f\u00e5 balanse i sau\/lam og svineproduksjonene, ansl\u00e5tt av budsjettnemnda for landbruket til 350 millioner kroner.
<\/p>
Dette svarer p\u00e5 Stortingets inntektsm\u00e5l som er: <\/p>
\u00ab\u00c5 redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet og at markedstilpasning er en forutsetning for inntektsutviklingen\u00bb<\/p>
Organisasjonene godtok i 2015 og 2016 oppgj\u00f8r som var lavere enn \u00e5rets tilbud.
<\/p>
Nei, Geir Pollestad, vi mener ikke at norske b\u00f8nder er gr\u00e5dige. En inntekts\u00f8kning p\u00e5 mellom 18 og 20 % over 4 \u00e5r viser denne regjeringens vilje til \u00e5 redusere inntektsgapet og satse p\u00e5 et fremtidsrettet jordbruk i hele landet.<\/p><\/div>\n