H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 15. desember 2021<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 21 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2021\/12\/Forside-budsjettforslag-WEB-2-01-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nInnledning<\/h2>\n\n\n\n
Den grunnleggende utfordringen for Tr\u00f8ndelag i \u00e5rene som kommer er \u00e5 tiltrekke seg nok kompetanse. Vi trenger rett og slett flere mennesker.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de n\u00e6ringsliv og offentlig sektor trenger riktig og nok kompetanse, og gapet mellom behov og tilgang er st\u00f8rst i distriktene.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5r viktigste oppgave som fylkeskommune blir derfor \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle og sikre den n\u00f8dvendige kompetansen. N\u00e5r flere fullf\u00f8rer utdannelse, kan flere komme i jobb. Det er ogs\u00e5 en n\u00f8kkel for \u00e5 sikre at Tr\u00f8ndelag bidrar til det gr\u00f8nne skiftet og til \u00e5 l\u00f8se de store globale utfordringene.<\/p>\n\n\n\n
Utdanning og infrastruktur er grunnleggende bidrag for \u00e5 sikre at folk har mulighet til \u00e5 bosette seg og drive virksomhet der de \u00f8nsker. Dette er fylkeskommunens kjerneoppgaver. Vi har ogs\u00e5 oppgaver n\u00e5r det gjelder \u00e5 bidra til \u00e5 leve gode liv der man vil, ved \u00e5 stimulere til gode kulturopplevelser, folkehelse og n\u00e6ringsutvikling.<\/p>\n\n\n\n
Fylkestinget og administrasjonen skal jobbe aktivt for utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo for \u00e5 sikre regional utvikling og bygge opp under satsing p\u00e5 infrastruktur, verdiskaping og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag har et spenn av styrker som til sammen gir mangfold og robusthet. Trondheim og teknologimilj\u00f8ene m\u00e5 nevnes, men ogs\u00e5 at vi har en desentralisert h\u00f8yere utdanning b\u00e5de innenfor universiteter og h\u00f8yere yrkesfaglig utdanning. Trondheim er en hub for biologiske fag og universitetssykehuset St. Olav er en av flere h\u00f8ykompetansearbeidsplasser.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag har betydelige naturbaserte n\u00e6ringer. Skogbruk, jordbruk, fiskeri og havbruk og reindrift har gitt livsgrunnlag i uminnelige tider, og er fremdeles viktige. Ikke minst er disse n\u00e6ringene avgj\u00f8rende for desentralisert bosetning i hele fylket.<\/p>\n\n\n\n
I spennet mellom naturbaserte n\u00e6ringer og h\u00f8yteknologisk forskning og utvikling finnes rom for et variert og attraktivt arbeidsliv og muligheter for mange flere enn det som i dag bor i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag: Vi har det meste, men vi trenger \u00e5 bli flere!<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00d8konomiske rammer og utvikling<\/h2>\n\n\n\n
Situasjonen for Tr\u00f8ndelag fylkeskommune er at vi har trange \u00f8konomiske rammer. L\u00e5negjelden er sv\u00e6rt h\u00f8y, og rentekostnadene binder opp driftsbudsjettet. Vi har store behov for midler til skolebygg, fylkesveger og kollektivtransport, men mye penger er bundet opp til \u00e5 betale tidligere investeringer og faste forpliktelser.<\/p>\n\n\n\n
Selv om ogs\u00e5 partiene bak dette budsjettforslaget skulle \u00f8nsket seg mer midler \u00e5 rutte med, m\u00e5 vi ta utgangspunkt i virkeligheten. Derfor er dette et n\u00f8kternt alternativt budsjett, der vi utnytter v\u00e5rt handlingsrom, og viser hvordan vi vil endre p\u00e5 fylkesdirekt\u00f8rens budsjettforslag.<\/p>\n\n\n\n
Hovedprioriteringer:<\/strong><\/p>\n\n\n\n- Mer til \u00e5 ta igjen vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 fylkesveger<\/li>
- Mer til utdanningskvalitet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring<\/li>
- Mer til \u00e5 unng\u00e5 kutt i kollektivtilbudet<\/li>
- Mer til \u00e5 sikre skoleskyss for skoleelever<\/li>
- Mer til kultur og folkehelse<\/li>
- Mer til trafikksikkerhet, spesielt for barn og unge<\/li>
- Mindre til regionale utviklingsmidler<\/li>
- Mindre til administrasjonskostnader og politiske utvalg<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Administrativ og politisk virksomhet<\/h2>\n\n\n\n
De siste to \u00e5rene har v\u00e6rt preget av korona. Heldigvis sikret kompensasjonsordninger fra Solberg-regjeringen at fylkeskommunens \u00f8konomi ikke ble negativt p\u00e5virket. Det er med stor uro vi n\u00e5 ser at St\u00f8re-regjeringen ikke f\u00f8lger opp, spesielt innenfor kollektivtransporten.<\/p>\n\n\n\n
Pandemien har medf\u00f8rt at vi arbeider p\u00e5 en annen m\u00e5te. Erfaring fra bruk av digital kommunikasjon og arbeid hjemmefra viser en ny digital hverdag der mange i administrative kontorstillinger kan jobbe fra hvor som helst i Tr\u00f8ndelag. Vi kan med andre ord sette handling bak \u00f8nsket om en mer desentralisert struktur. Vi synes fortsatt det er feil \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 nytt fylkeshus i Steinkjer. N\u00e5r koronasituasjonen etter hvert normaliserer seg, forventer vi at det kommer tydelige innsparinger som konsekvens av sammensl\u00e5ingen av fylkeskommunene.<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig at vi politisk valgte ogs\u00e5 tar et vesentlig ansvar for innsparing og effektivisering. Vi har erfart at det er lite hensiktsmessig og ogs\u00e5 kostnadsdrivende \u00e5 ha hele fem politiske hovedutvalg. Vi foresl\u00e5r derfor \u00e5 redusere til tre politiske hovedutvalg i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n
Som et resultat av fylkessammensl\u00e5ingen forutsettes det at man greier \u00e5 gjennomf\u00f8re en effektivisering av driften. Det skulle if\u00f8lge budsjett- og \u00f8konomiplanen for 2021 startes opp en st\u00f8rre evaluering av organisasjonen etter sammensl\u00e5ingen h\u00f8sten 2021. Dette var med bakgrunn i at tre \u00e5rs drift har gitt et erfaringsgrunnlag for justeringer og tilpasninger. Dette har ikke blitt gjennomf\u00f8rt s\u00e5 langt. Det er viktig at arbeidet settes i gang i 2022 slik at man kan f\u00e5 et godt grunnlag blant annet for hvordan man skal gjennomf\u00f8re effektivitetskravet som ligger inne i \u00f8konomiplanen.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har flere viktige byggeprosjekter som er i gang eller som er planlagt i l\u00f8pet av \u00f8konomiplanperioden. Ett av disse prosjektene er Johan Bojer videreg\u00e5ende skole. Det er ikke akseptabelt at man midtveis i et byggeprosjekt med en budsjettramme p\u00e5 371,8 millioner, plutselig presenterer en budsjettsprekk p\u00e5 70 millioner, slik det blir gjort i fylkesdirekt\u00f8rens budsjettforslag. Det m\u00e5 derfor tas konkrete grep for \u00e5 sikre god kontroll og prosjektstyring i fylkeskommunens byggeprosjekter.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har gjort en dyrekj\u00f8pt erfaring n\u00e5r det gjelder inng\u00e5elsen av kontrakt for ERP-prosjektet, som skulle gi en effektivisering etter fylkessammensl\u00e5ingen. Det m\u00e5 derfor gj\u00f8res en grundig evaluering av dette. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at man har tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 vurdere kontrakter i fremtida, f\u00f8r man inng\u00e5r dem. Hensikten med digitalisering m\u00e5 v\u00e6re at man forbedrer og forenkler fylkeskommunens tjenester, prosesser og kommunikasjon, internt og eksternt.<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig at det offentlige, og ogs\u00e5 Tr\u00f8ndelag fylkeskommune, g\u00e5r foran for \u00e5 inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke antall nyansatte i fylkeskommunen som har nedsatt funksjonsevne og \u00abhull i CV-en\u00bb i hht den forrige regjeringens m\u00e5lsetninger. Fylket skal arbeide systematisk for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let og rapportere om resultatene i \u00e5rsrapporten.<\/p>\n\n\n\n
Seniorer er en viktig ressurs for fylkeskommunens virksomhet. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune m\u00e5 v\u00e6re bevisst sitt ansvar som arbeidsgiver og prioritere seniorpolitiske tiltak der man tilrettelegger for sine ansatte. Dette vil bidra til \u00e5 sikre at kompetanse blir bedre ivaretatt i virksomheten, og at man kan f\u00e5 en bedre kompetanseoverf\u00f8ring f\u00f8r seniorene pensjonerer seg.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Klimabudsjett<\/h2>\n\n\n\n
V\u00e5r m\u00e5lsetting er \u00e5 vise omr\u00e5dene der vi kan begrense fylkeskommunens egne klimautslipp, samtidig som den gir en oversikt over klimautslipp ut over egen virksomhet vi som fylkeskommune kan ha mulighet til \u00e5 p\u00e5virke.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag fylkeskommune skal v\u00e6re i forkant i arbeidet med smarte oppvarmingsl\u00f8sninger i nye bygg. Det m\u00e5 satses p\u00e5 plusshus, og gj\u00f8res enklere \u00e5 selge overskuddsenergi til kraftnett fra eget hus eller mikrokraftverk til kraftnettet. Fylkeskommunens nybygg skal ha lavere energiforbruk enn energikravene. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune m\u00e5 besitte bestillerkompetanse for \u00e5 gjennomf\u00f8re innovative og milj\u00f8riktige anskaffelser.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r Tr\u00f8ndelag fylkeskommune skal gj\u00f8re investeringsvedtak, skal klimaeffekten for ulike alternativer ogs\u00e5 beregnes ikke bare for anleggsperioden, men ogs\u00e5 for bruks- og levetiden, for anlegget f\u00f8r beslutningen treffes.<\/p>\n\n\n\n
En oversikt fra Statsforvalteren viser at tr\u00f8ndersk skogbruk hvert \u00e5r binder hele 3,3 millioner tonn CO2. Skogen er en viktig ressurs og Tr\u00f8ndelag m\u00e5 jobbe for \u00e5 \u00f8ke hogstvolumet i \u00e5rene framover. NIBIO har ansl\u00e5tt at vi kan hogge 15-20 % mer skog enn det vi gj\u00f8r i dag, samtidig som vi ivaretar alle andre hensyn. Den \u00f8kte hogsten m\u00e5 imidlertid f\u00f8lges opp med \u00f8kt skogplanting i kombinasjon med planteforedling og skogpleie, b\u00e5de p\u00e5 nye og gamle skogarealer. Med utgangspunkt i dette vil Tr\u00f8ndelag kunne oppn\u00e5 b\u00e5de kortsiktige og langsiktige klimaeffekter.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Utdanning og kompetanse<\/h2>\n\n\n\n
Flere ungdommer m\u00e5 fullf\u00f8re og best\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Vi er derfor sv\u00e6rt glade for at Stortinget n\u00e5 har vedtatt Fullf\u00f8ringsreformen. N\u00e5 blir det en sv\u00e6rt sentral oppgave for fylkeskommunen \u00e5 levere p\u00e5 denne viktige reformen.<\/p>\n\n\n\n
Fylkestinget ber fylkesdirekt\u00f8ren legge fram en sak om muligheter og utfordringer p.g.a. ytterligere elevtallsvekst knyttet til fullf\u00f8ringsreformen, n\u00e5r flere ungdommer og voksne f\u00e5r rett til fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og til \u00e5 ta et fagbrev til.<\/p>\n\n\n\n
Fylkesdirekt\u00f8ren bes sikre at skoleelever har like forutsetninger for \u00e5 f\u00f8lge undervisningen p\u00e5 alle skoler i hele Tr\u00f8ndelag. D\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 eller mangel p\u00e5 nettilgang eller utstyr skal ikke v\u00e6re til hinder for tilgang p\u00e5 digital undervisning.<\/p>\n\n\n\n
Innenfor flere av linjefagene ved skolene v\u00e5re ikke er et stort nok arbeidsmarked med nok l\u00e6rlingeplasser. Dette resulterer i at en del ungdommer ender opp med \u00e5 ikke f\u00e5 den utdanningen de hadde \u00f8nsket. Parallelt med denne situasjonen utdannes det ved andre linjefag for f\u00e5 elever til \u00e5 dekke bedriftenes behov for l\u00e6rlinger. Denne ubalansen m\u00e5 rettes opp og ungdom m\u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt fagutdannelsen sin. <\/p>\n\n\n\n
Ved innf\u00f8ring av frav\u00e6rsgrensen ser vi at flere elever er p\u00e5 skolen, og f\u00e6rre stryker. Det er positivt. Vi mener at fritt skolevalg skal innf\u00f8res. Dette gir nye muligheter for elevene i hele Tr\u00f8ndelag. S\u00e5 lenge flertallet beholder n\u00e6rskoleprinsippet i Tr\u00f8ndelag, m\u00e5 man i det minste se tilbudsstrukturen innenfor de tidligere foresl\u00e5tte inntaksregionene i n\u00e6rmere sammenheng med hverandre.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5rt m\u00e5l er at all ungdom skal f\u00e5 et godt skolehelsetilbud, uavhengig av hvor i fylket de bor og g\u00e5r p\u00e5 skole. Helsesykepleierne er viktige fagpersoner for \u00e5 forebygge frafallet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Noe av svaret p\u00e5 hvordan frafallet kan bekjempes ligger i forebyggende psykososialt arbeid, tidlig innsats og gjennomg\u00e5ende satsing p\u00e5 livsmestring.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag fylkeskommune er positiv til en etablering av privat toppidrettsgymnas i Trondheim. Dette trengs for \u00e5 bidra til et bedre tilbud, slik at talenter f\u00e5r en mulighet til \u00e5 drive toppidrett i hjemfylket sitt, og ikke m\u00e5 flytte til andre deler av landet for \u00e5 f\u00e5 et tilpasset undervisningstilbud. Slik det er i dag m\u00e5 minst 87 elever flytte ut av Tr\u00f8ndelag for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 idrettsfaglig utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med programfag toppidrett, for \u00e5 f\u00e5 det tilbudet de \u00f8nsker.<\/p>\n\n\n\n
Prioriteringer:<\/h3>\n\n\n\n- Innf\u00f8re fritt skolevalg i Tr\u00f8ndelag<\/li>
- Gjennomf\u00f8re Fullf\u00f8ringsreformen<\/li>
- Etablere landslinje i realfag og toppidrettsgymnas i Trondheim<\/li>
- Sikre hensiktsmessige og moderne verkstedshaller og undervisningslokaler for yrkesfag ved Olav Duun, Skjetlein og Fosen vgs<\/li>
- Profilskoler (temaskoler) som retter seg inn p\u00e5 spesielle fagomr\u00e5der m\u00e5 vurderes, og skolene m\u00e5 i st\u00f8rre grad utvikles som profilskoler og spille p\u00e5 sterke n\u00e6ringsmilj\u00f8 i lokalsamfunnet<\/li>
- Fortsette arbeidet med \u00e5 sikre rekrutteringen til restaurant- og matfag. Det b\u00f8r utredes hvordan samarbeid med opplevelsesn\u00e6ringene kan styrkes, og om det er mulig med \u00f8kt satsning p\u00e5 lokalmat, produksjon av \u00f8l mv<\/li>
- Videreutvikle mentorordningen for nyutdannede l\u00e6rere<\/li>
- Sikre tilgjengelige l\u00e6remidler for elevene<\/li>
- Pr\u00f8ve ut nye modeller i yrkesutdanningen i tett samarbeid med n\u00e6ringslivet som gir elevene mer praksisrelevant oppl\u00e6ring. L\u00e6rere m\u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 hospitere mer i n\u00e6ringslivet Tr\u00f8ndelag fylkeskommune skal \u00f8ke inntaket av l\u00e6rlinger i egen organisasjon med 10 % i l\u00f8pet av 2 \u00e5r<\/li>
- Skolehelsetjenesten m\u00e5 styrkes, b\u00e5de med helsesykepleiere og tverrfaglig fagkompetanse. Det skal v\u00e6re tett dialog og samarbeid med vertskommunene<\/li>
- Fagskoletilbudet i fylket m\u00e5 styrkes og innrettes etter n\u00e6ringslivets behov<\/li>
- Arbeide aktivt for at gi unge med kort botid i Norge en forsterket grunnoppl\u00e6ring i v\u00e5re videreg\u00e5ende skoler<\/li>
- Fylkeskommunen m\u00e5 delta i den nasjonale satsningen p\u00e5 en digital skolehelsetjeneste<\/li>
- Mobbeombud m\u00e5 bli en permanent ordning i Tr\u00f8ndelag fylkeskommune<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Plan, n\u00e6ring og kulturminner<\/h2>\n\n\n\n
Blant de viktigste tiltakene for n\u00e6ringsutvikling er infrastruktur, tilgang p\u00e5 god og riktig kompetanse, arealtilgang og samhandling mellom akt\u00f8rer. For Tr\u00f8ndelag fylkeskommune blir det derfor viktig \u00e5 satse ytterligere p\u00e5 v\u00e5re kjerneoppgaver som vei og skole og koble dette sterkere til n\u00e6ringsutvikling. Innenfor transport av gods b\u00f8r arbeidet med \u00e5 f\u00e5 mer over p\u00e5 b\u00e5t vektlegges sterkere. Hensynet til klima, naturvern og naturmangfold m\u00e5 tillegges vekt i det n\u00e6ringspolitiske arbeidet.<\/p>\n\n\n\n
Bruken av regionale utviklingsmidler m\u00e5 i st\u00f8rre grad m\u00e5lrettes og effekten av bruken m\u00e5 evalueres. For alle s\u00f8knader som innvilges av fylkeskommunen skal det leveres en rapport tilbake til fylkeskommunen i ettertid, med en redegj\u00f8relse om midlene ble brukt som oms\u00f8kt og hvilken effekt og m\u00e5loppn\u00e5else man har f\u00e5tt for midlene.<\/p>\n\n\n\n
Kommuner, fylkeskommuner og stat m\u00e5 intensivere arbeidet med \u00e5 sikre fiberbredb\u00e5nd til alle. Det er investert mye i bredb\u00e5ndsdekning i Tr\u00f8ndelag de siste \u00e5rene, b\u00e5de fra offentlig akt\u00f8rer og private. Vi har en forventning om at staten skal bidra minst like sterkt som i den siste perioden. Vi vil \u00f8ke ogs\u00e5 de fylkeskommunale tilskuddene til bredb\u00e5ndsutbygging, for \u00e5 realisere bredb\u00e5nd i hele Tr\u00f8ndelag tidligere enn veikartets m\u00e5l om 2030.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag st\u00e5r for 23 % av nasjonal jordbruksproduksjon, og eksporterer betydelige mengder matvarer til andre deler av landet. De senere \u00e5rene har flere norske b\u00f8nder sett muligheter i nye innovative og teknologiske l\u00f8sninger i landbruket. Disse l\u00f8sningene har gitt grobunn for flere bedrifter innen landbruksteknologi eller agriteknologi (agritech), en n\u00e6ring som er i ferd med \u00e5 bli et av verdens raskeste voksende markeder.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag har mange viktige kulturminner, steder og kulturelle tyngdepunkt. Vi har blant annet Norges st\u00f8rste gravfeltet fra vikingtiden, bergstad p\u00e5 verdensarvlista og det viktigste pilegrimsm\u00e5let i Nord-Europa. Frostatinget og lovgrunnlaget derfra er en viktig byggestein i v\u00e5rt folkestyre og en viktig kulturarv.<\/p>\n\n\n\n
Fylkestinget har vedtatt plan for kulturmilj\u00f8. Det er viktig at planen og de mange kulturmilj\u00f8ene som nevnes i Mangfoldige Tr\u00f8ndelag f\u00f8lges opp i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n\n
Fylkesdirekt\u00f8ren bes s\u00f8rge for at informasjon om verneverdige bygninger og andre kulturminner i Tr\u00f8ndelag er lett tilgjengelig for innbyggere og at st\u00f8tteordninger for antikvarisk vedlikehold er godt kjent for eiere av verneverdige bygninger.<\/p>\n\n\n\n
Prioriteringer:<\/h3>\n\n\n\n- Arbeide for \u00e5 styrke samarbeidet mellom FoU-milj\u00f8ene og n\u00e6ringslivet<\/li>
- Bredb\u00e5nd og mobildekning m\u00e5 sikres i hele fylket \u2013 herunder aktivt utnytte statlig medfinansiering. Det m\u00e5 blant annet v\u00e6re tilfredsstillende mobildekning i tunellene.<\/li>
- Bidra til at Tr\u00f8ndelag blir et nav i norsk utvikling av agritech og bidra til at eksporten fra n\u00e6ringen vokser<\/li>
- Bidra til b\u00e6rekraftig utvikling innen havbruk, og sikre mer foredling av r\u00e5varene i Tr\u00f8ndelag<\/li>
- St\u00f8tte ogs\u00e5 mindre lokale tiltak mot marin fors\u00f8pling, gjennom en million kroner til mindre strandryddingsprosjekter \/ strandfadderordninger<\/li>
- Underst\u00f8tte arbeidet med \u00f8kt n\u00e6ringsutvikling som f\u00f8lge av forsvarssatsningen i Tr\u00f8ndelag, gjennom forsvarskoordinator og forsvarspolitisk samarbeid<\/li>
- Vi skal bidra til god og b\u00e6rekraftig forvaltning av mineralressursene og utvikling av mineraln\u00e6ringen<\/li>
- Sikre kulturmilj\u00f8verdier i Tr\u00f8ndelag, og styrke tiltak til skj\u00f8tsel, formidling og kunnskapsutvikling for kulturminner og kulturmilj\u00f8er i fylket<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Kultur og folkehelse<\/h2>\n\n\n\n
Fylkestinget legger til grunn at kulturen har en egenverdi og at kulturen bygges best nedenfra. Kultur bygger broer mellom folk. Kvalitet og mangfold m\u00e5 st\u00e5 i h\u00f8ysetet.<\/p>\n\n\n\n
Jubileumsstafetten fram til 2030 er i gang, og vi vil sette av en \u00e5rlig sum p\u00e5 en halv million kroner til s\u00f8kbare stimuleringsmidler til fordeling til tiltak i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n
I 2022 \u00e5pner nye Saemien Sijte. Vi vil styrke Saemien Sijtes budsjett for \u00e5 sikre festivalen Tjaktjen Tj\u00e5anghkoe og formidling p\u00e5 B\u00f8la i budsjettet for neste \u00e5r, med intensjon om varig \u00f8kte driftsmidler. Vi vil ogs\u00e5 forsikre oss om at fylkeskommunens dialog med Saemien Sijte om framtidig samarbeid om kulturamfi fortsetter.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har regionalt ansvar for koordineringen av folkehelsearbeidet i Tr\u00f8ndelag, gjennom Samarbeidsorganet for folkehelse, vi \u00f8nsker at dette samarbeidet skal fortsette etter programslutt og at det lages en plan for dette i 2022. Vi \u00f8nsker at ABC-konseptet og Hodebra brukes som verkt\u00f8y for god metal helse, i hele fylkeskommunenes virksomhetsomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n
Fylkeskommunen vil ta en aktiv rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet i Tr\u00f8ndelag, med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025.<\/p>\n\n\n\n
Styret for Veteranhuset Midt-Norge har utredet og funnet \u00f8nsket lokalitet for et felles Veteranhus i Trondheim, Festningsgata 2. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune bidrar med 25 % av driftsutgifter og bist\u00e5r i s\u00f8knad om statlige midler. <\/p>\n\n\n\n
Prioriteringer<\/h3>\n\n\n\n- Fylkesdirekt\u00f8ren bes fremme en sak om hvordan museene i fylket best kan organiseres<\/li>
- For kulturinstitusjonene som finansieres i samarbeid med stat og kommune, m\u00e5 det etableres god dialog som sikrer en langsiktig og forutsigbar finansiering<\/li>
- St\u00f8tte lokal mattradisjon, lokalmatproduksjon og bygge videre p\u00e5 Tr\u00f8ndelags posisjon som landets fremste matregion<\/li>
- Finansiering av drift Veteranhus Midt Norge, \u00e5rlig tilskudd i fire \u00e5r.<\/li>
- ABC-konseptet og Hodebra skal brukes som verkt\u00f8y for god metal helse, i hele fylkeskommunenes virksomhetsomr\u00e5de, s\u00e6rskilt innenfor videreg\u00e5ende skole.<\/li>
- \u00d8kt tilskudd til barn og ungdom som \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 idrett og kultur, utdeling av stipend og tilskudd etter s\u00f8knad fra hovedutvalget for kulturs \u00abfond\u00bb<\/li>
- Stimulere til at flere kommuner i Tr\u00f8ndelag blir med p\u00e5 markeringen av Nasjonaljubileet 2030<\/li>
- St\u00f8tte tiltak i forbindelse med Frivillighetens \u00e5r 2022<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Tannhelse<\/h2>\n\n\n\n
Tannhelsetjenesten har et viktig ansvar og skal ha h\u00f8y kvalitet i hele fylket. Spesielt s\u00e5rbare grupper skal prioriteres, og eierskapet i TK Midt skal forvaltes med et langsiktig perspektiv.<\/p>\n\n\n\n
Prioritering:<\/h3>\n\n\n\n- Partiene er spesielt opptatt av \u00e5 sikre et godt tannhelsetilbud til s\u00e5rbare grupper.<\/li>
- Fylkesdirekt\u00f8ren bes utarbeide en rapport som belyser tannhelsetjenestens betydning i forhold til avdekning av omsorgssvikt og mishandling, og hvordan fylkeskommunen arbeider med denne problematikken<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Samferdsel<\/h2>\n\n\n\n
Erfaringene med allerede eksisterende byvekstavtale m\u00e5 gjennomg\u00e5s grundig, og en l\u00f8sning med bruk av bompenger skal ikke v\u00e6re f\u00f8rende for utviklingen av Innherredsregionen.<\/p>\n\n\n\n
Kollektivtransporten har hatt inntektssvikt under pandemien. Dette ble ut 2021 kompensert fra Solbergregjeringen og stortingsforlikene rundt korona. Vi m\u00e5 forutsette at ogs\u00e5 den nye regjeringen stiller midler til r\u00e5dighet for \u00e5 unng\u00e5 nedbygging av kollektivtilbudet i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n
Drosjen\u00e6ringen har en sentral rolle for \u00e5 fylle fylkeskommunens rolle innen samferdsel, og da s\u00e6rlig for skoleelever med rett p\u00e5 individuell tilrettelagt skoleskyss og for enkeltreiser. H\u00f8sten 2021 har vist at det er behov for en gjennomgang av alle sider ved samarbeidet. Det bes om kontinuerlige statusoppdateringer og handlinger for \u00e5 sikre at tilbudet blir bedre og mer stabilt.<\/p>\n\n\n\n
Prioriteringer:<\/h3>\n\n\n\n- \u00d8ke fergekapasiteten hvis n\u00e6ringsvirksomheten p\u00e5 Ytter\u00f8ya utvides<\/li>
- Sikre tilstrekkelig innfartsparkering for \u00e5 tilrettelegge for at \u00f8kt persontrafikk skjer ved hjelp av kollektivtransport, sykkel og gange<\/li>
- Legge til rette for trygg og sikker sykkelparkering ved kollektivknutepunkter<\/li>
- Videref\u00f8re vedtatt styrking av hurtigb\u00e5tkapasitet Brekstad \u2013 Trondheim. Det er forventet stor vekst i aktivitet ved kampflybasen i \u00e5rene som kommer<\/li>
- For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i Milj\u00f8pakken m\u00e5 kollektivtrafikken til\/fra regionen v\u00e6re god og s\u00f8ml\u00f8s<\/li>
- Tr\u00f8nderbanen m\u00e5 styrkes med avganger hver halvtime. Tilbudet mellom Trondheim og V\u00e6rnes m\u00e5 ha avganger hvert kvarter for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lene i Byvekstavtalen. Dette vil kreve tunnel mellom Ranheim og Hommelvik<\/li>
- Sikre et godt flytilbud til alle lufthavnene i fylket<\/li>
- Elektrifisering av fergesamband krever betydelige investeringer i infrastruktur. Denne kostnaden skal tas med n\u00e5r fastlandsforbindelser vurderes.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Veg<\/h2>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har som m\u00e5lsetting \u00e5 ta igjen forfallet p\u00e5 fylkesveiene. Overf\u00f8ringer til drift og vedlikehold m\u00e5 derfor prioriteres. For \u00e5 f\u00e5 mer midler til drift og vedlikehold av fylkesveier b\u00f8r man kunne disponere noe av de regionale utviklingsmidlene til infrastruktur.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag m\u00e5 alliere seg med de andre fylkeskommunene og kreve at staten stiller med tilstrekkelige midler for \u00e5 oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften. Det ligger an til \u00e5 ta 20 \u00e5r for Tr\u00f8ndelag \u00e5 oppfylle forskriften for seks tunneler. Vi m\u00e5 legge press p\u00e5 staten for \u00e5 unng\u00e5 at det tar s\u00e5 lang tid. Vi m\u00e5 ha portef\u00f8ljestyring og unng\u00e5 fylkeskommunal forskottering.<\/p>\n\n\n\n
Det er dramatisk og uakseptabelt at utbedringer i henhold til tunnelsforskriften i Hitratunnelen m\u00e5 utsettes. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune forventer at regjeringen tar ansvar og bidrar med midler, slik at utbedringene kan komme i gang og trafikksikkerheten og adkomsten til \u00f8yrekka ivaretas.<\/p>\n\n\n\n
Fylkestinget ber fylkesdirekt\u00f8ren lage en ti \u00e5rs-plan for trygging av skoleveier i hele Tr\u00f8ndelag. Planen skal inneholde oversikt over status, planstatus, prioritering og mulig finansiering. Fylkestinget ber om at det legges fram en sak med oversikt over elever som f\u00e5r skoleskyss p\u00e5 grunn av farlig skolevei og hvordan denne andelen kan reduseres ved m\u00e5lretta trafikksikkerhetstiltak.<\/p>\n\n\n\n
Administrasjons- og forvaltningskostnadene i avdeling veg er p\u00e5fallende h\u00f8ye. 127 mill. kr. til administrasjon for \u00e5 drifte og vedlikeholde veg for 764 mill. kr. utgj\u00f8r en andel p\u00e5 ca. 17 %. Vi mener det her m\u00e5 v\u00e6re et betydelig potensial for innsparing og effektivisering, for p\u00e5 sikt \u00e5 f\u00e5 mer penger til drift og vedlikehold av veg.<\/p>\n\n\n\n
I fylkesdirekt\u00f8renes forslag til handlingsprogram for fylkesveg 2022-2025 st\u00e5r det at \u00abdet absolutt laveste niv\u00e5et p\u00e5 faglig forsvarlig budsjett til drift og vedlikehold er ca. 150 millioner kroner over tildelt ramme\u00bb og at \u00abmed dagens budsjettniv\u00e5 vil fylkesvegene i Tr\u00f8ndelag kunne ha en syklus p\u00e5 reasfaltering hvert 100 \u00e5r.\u00bb Det er ikke forsvarlig at Tr\u00f8ndelag fylkeskommune ikke en gang klarer \u00e5 holde fylkesvegene v\u00e5re ved like, men tvert imot ser p\u00e5 dramatisk forfall som \u00f8ker hvert \u00e5r. D\u00e5rligere veger f\u00f8rer ogs\u00e5 med seg \u00f8kte vedlikeholdskostnader. Vegnettet v\u00e5rt blir dermed dyrere og dyrere \u00e5 drive, samtidig som det blir d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. Solbergregjeringen startet en fylkesvegsatsing mot slutten av sin regjeringsperiode. Vi forutsetter at denne satsingen fortsetter og styrkes vesentlig framover, uavhengig av farge p\u00e5 regjeringen. Fylkestinget i Tr\u00f8ndelag m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at en st\u00f8rre andel av fylkeskommunens eget \u00f8konomiske handlingsrom brukes p\u00e5 fylkesveger.<\/p>\n\n\n\n
Fylkesveger som er aktuelle for oppgradering \/ \u00f8kt vedlikehold (ikke fullstendig oversikt):<\/h3>\n\n\n\n
OBS: Vegstrekningene i tabellen er IKKE I PRIORITERT REKKEF\u00d8LGE, men er sortert ut fra vegnummer.<\/p>\n\n\n\nFv 30 St\u00f8ren \u2013 R\u00f8ros<\/td><\/tr> Fv 300 g\/s-veg Lernesstranda<\/td><\/tr> Fv 65 Rindal<\/td><\/tr> Fv 6466 Dyr\u00f8yvegen<\/td><\/tr> Fv 6448 Knarrlagsundet<\/td><\/tr> Fv 6488 Fannrem- Lauv\u00e5sen<\/td><\/tr> Fv 6514 Storlidalsvegen, Oppdal<\/td><\/tr> Fv 6526 Femundsvegen<\/td><\/tr> Fv 6890 S\u00f8rsia, Ytter\u00f8y<\/td><\/tr> Fv 700 Grana bru, Rennebu <\/td><\/tr> Fv 715 Osavanet\/Turbekmo<\/td><\/tr> Fv 715 Skaugdal\/Rokset<\/td><\/tr> Fv 720 Malm \u2013 Bergmyran<\/td><\/tr> Fv 769 Lund-Namsos<\/td><\/tr> Fv 770\/Fv17 R\u00f8rvik- Gartland<\/td><\/tr> Hitra \u2013 fast dekke p\u00e5 grusveier etter prioritering fra kommunen<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\nPrioriteringer<\/h3>\n\n\n\n- Budsjettet for drift og vedlikehold av fylkesveinettet styrkes slik at forfallet ikke fortsetter<\/li>
- Tr\u00f8ndelag fylkeskommune m\u00e5 l\u00e6re av hvordan Nye Veier AS arbeider for \u00e5 holde kostnadene nede og legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 helhetlig samfunns\u00f8konomisk nytte av nye veier<\/li>
- Det m\u00e5 arbeides aktivt for \u00e5 finne en norm for kvalitet p\u00e5 fylkesveiene som er tilstrekkelig, jfr. prosjekt forenklet standard gang- og sykkelvei igangsatt i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag for 2017<\/li>
- Det skal satses m\u00e5lrettet p\u00e5 forenklet bygging av gang- og sykkelvei, som bidrar til at flere strekninger kan bygges ut. Det utarbeides en prioritetsliste for gang og sykkelveier.<\/li>
- Arbeidet med Brundalsforbindelsen skal igangsettes umiddelbart. Brundalsforbindelsen skal finansieres over ufordelt ramme i Milj\u00f8pakken.<\/li>
- Vegstrekninger som er egnet for modulvogntog m\u00e5 \u00e5pnes for disse kj\u00f8ret\u00f8yene<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Tallmessige endringer og tall<\/h1>\n\n\n\n
Fylkestinget vedtar fylkesdirekt\u00f8rens forslag til \u00f8konomiplan 2022 \u2013 2025 med budsjett 2022 med f\u00f8lgende tallmessige endringer og tillegg:<\/p>\n\n\n\n
Driftsbudsjett 2022<\/h2>\n\n\n\nTekst<\/td> Endring <\/td> Kommentar<\/td><\/tr> \u00d8kt innsparingskrav 2022<\/td> -15.000<\/td> Kutt foretas fortrinnsvis i politiske \/ administrative funksjoner<\/td><\/tr> Reduksjon budsjettert rente <\/td> -15.000<\/td> Ansl\u00e5r mindre \u00f8kning enn r\u00e5dmannen<\/td><\/tr> Bruk av midler fra \u00abHavbruksfond\u00bb<\/td> -15.000<\/td> <\/td><\/tr> \u00d8kt rammetilskudd<\/td> -50.000<\/td> Ekstra midler fra statsbudsjettet<\/td><\/tr> Redusert avsetning disp. fond<\/td> -60.000<\/td> Mindre avsetning disp. fond, nedbetaling av l\u00e5n<\/td><\/tr> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr> Totalt til disposisjon<\/td> -155.000<\/td> <\/td><\/tr> Drift og vedlikehold fylkesveg Forsterke satsningen med etablering av knutepunkt for enklere \u00e5 benytte kollektive tilbud<\/td> 80.000<\/td> For \u00e5 stanse forfallet har Statens vegvesen anbefalt at drift og vedlikehold av fylkesveg \u00f8kes betydelig. M\u00e5let i framtiden m\u00e5 v\u00e6re et bedre vedlikehold. Havbruksfond brukes til infrastruktur i kystn\u00e6re omr\u00e5der<\/td><\/tr> Brusatsning<\/td> 17.000<\/td> Egen pakke for utbedring og vedlikehold av bruer p\u00e5 fylkesvegnettet bla Kvern\u00f8ybrua<\/td><\/tr> Gang og sykkelveier, sykkelg\u00e5rd Eberg\/Egge<\/td> 5.000<\/td> <\/td><\/tr> Bedret vintervedlikehold<\/td> 10.000<\/td> Endrede friksjonskrav<\/td><\/tr> Kollektivtrafikk \/ Drosje \/ ITS<\/td> 20.000<\/td> Forhindre kutt i distriktstilbudet i Tr\u00f8ndelag, sikre de tjenestene vi faktisk har ansvar for<\/td><\/tr> Saemien Sijte<\/td> 1.750<\/td> St\u00f8tte til formidling B\u00f8la, festivalst\u00f8tte<\/td><\/tr> Etablere et \u00abKulturfond 22\u00bb<\/td> 3.750<\/td> Opprettelse av et \u00abfond\u00bb som HU Kultur kan bevilge fra undervegs i budsjett\u00e5ret. Dette aktualisert bla gjennom \u00f8kt koronasmitte. S\u00f8knadsbaserte stimuleringsmidler til 2030 markeringen i Tr\u00f8ndelag<\/td><\/tr> Folkehelsesatsninger utsatte grupper<\/td> 2.500<\/td> Selvmordsforebygging, ensomhet mv<\/td><\/tr> Veteranhus Midt Norge<\/td> 0.500<\/td> Finansiering 2022, leie lokale i Trondheim<\/td><\/tr> Fullf\u00f8ringsreformen \/ l\u00e6remidler<\/td> 5.000<\/td> Styrking utover statsbudsjettet<\/td><\/tr> Bredb\u00e5nd og mobildekning ekstra midler<\/td> 3.500<\/td> <\/td><\/tr> Tilskudd lokale tiltak \u00abRent hav\u00bb Strandfadderordning<\/td> 1.000<\/td> <\/td><\/tr> Reduksjon veibruksavgift, skatteanslag, ferge etc<\/td> 5.000<\/td> Kostnads\u00f8kninger budsjett<\/td><\/tr> Totalt brukt<\/td> 155.000<\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n\u00d8konomiplan – investering<\/h2>\n\n\n\n
Fylkestinget vedtar f\u00f8lgende endringer i \u00f8konomiplanen for \u00e5rene 2022-2025<\/p>\n\n\n\nForslag<\/td> 2022<\/td> 2023<\/td> 2024<\/td> 2025<\/td> Merknad<\/td><\/tr> Fornyingsprogram fylkesveier, gang- og sykkelveier<\/td> 50.000<\/td> 70.000<\/td> 70.000<\/td> 60.000<\/td> For \u00e5 realisere fornyingsprosjekter<\/td><\/tr> Olav Duun vgs.<\/td> 30.000<\/td> 90.000<\/td> 60.000<\/td> <\/td> Verkstedhall, estimat<\/td><\/tr> Skjetlein vgs<\/td> 5.000<\/td> 10.000<\/td> <\/td> <\/td> Hall Byggfag, estimat<\/td><\/tr> \u00d8kt l\u00e5neopptak<\/td> 85.000<\/td> 170.000<\/td> 130.000<\/td> 60.000<\/td> <\/td><\/tr> Salg eiendom<\/td> 0<\/td> 80.000<\/td> 80.000<\/td> 0<\/td> <\/td><\/tr> Bruk av fond<\/td> 10.000<\/td> 10.000<\/td> 10.000<\/td> 10.000<\/td> <\/td><\/tr> \u00d8kt l\u00e5nefinansiering<\/td> 75.000<\/td> 80.000<\/td> 40.000<\/td> 50.000<\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n\u00d8kte investeringer inndekkes ved driftsreduksjoner i fylkeskommunens ordin\u00e6re budsjetter \/ ved \u00e5 balansere utgifter til rente\/avdrag. Dette konkretiseres hvert enkelt drifts\u00e5r n\u00e5r kostnadene oppst\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
R\u00e5dmannen bes balansere budsjettet ut fra de endringer som vedtas.<\/p>\n\n\n\n
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nInnledning<\/h2>\n\n\n\n
Den grunnleggende utfordringen for Tr\u00f8ndelag i \u00e5rene som kommer er \u00e5 tiltrekke seg nok kompetanse. Vi trenger rett og slett flere mennesker.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de n\u00e6ringsliv og offentlig sektor trenger riktig og nok kompetanse, og gapet mellom behov og tilgang er st\u00f8rst i distriktene.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5r viktigste oppgave som fylkeskommune blir derfor \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle og sikre den n\u00f8dvendige kompetansen. N\u00e5r flere fullf\u00f8rer utdannelse, kan flere komme i jobb. Det er ogs\u00e5 en n\u00f8kkel for \u00e5 sikre at Tr\u00f8ndelag bidrar til det gr\u00f8nne skiftet og til \u00e5 l\u00f8se de store globale utfordringene.<\/p>\n\n\n\n
Utdanning og infrastruktur er grunnleggende bidrag for \u00e5 sikre at folk har mulighet til \u00e5 bosette seg og drive virksomhet der de \u00f8nsker. Dette er fylkeskommunens kjerneoppgaver. Vi har ogs\u00e5 oppgaver n\u00e5r det gjelder \u00e5 bidra til \u00e5 leve gode liv der man vil, ved \u00e5 stimulere til gode kulturopplevelser, folkehelse og n\u00e6ringsutvikling.<\/p>\n\n\n\n
Fylkestinget og administrasjonen skal jobbe aktivt for utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo for \u00e5 sikre regional utvikling og bygge opp under satsing p\u00e5 infrastruktur, verdiskaping og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag har et spenn av styrker som til sammen gir mangfold og robusthet. Trondheim og teknologimilj\u00f8ene m\u00e5 nevnes, men ogs\u00e5 at vi har en desentralisert h\u00f8yere utdanning b\u00e5de innenfor universiteter og h\u00f8yere yrkesfaglig utdanning. Trondheim er en hub for biologiske fag og universitetssykehuset St. Olav er en av flere h\u00f8ykompetansearbeidsplasser.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag har betydelige naturbaserte n\u00e6ringer. Skogbruk, jordbruk, fiskeri og havbruk og reindrift har gitt livsgrunnlag i uminnelige tider, og er fremdeles viktige. Ikke minst er disse n\u00e6ringene avgj\u00f8rende for desentralisert bosetning i hele fylket.<\/p>\n\n\n\n
I spennet mellom naturbaserte n\u00e6ringer og h\u00f8yteknologisk forskning og utvikling finnes rom for et variert og attraktivt arbeidsliv og muligheter for mange flere enn det som i dag bor i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n
Tr\u00f8ndelag: Vi har det meste, men vi trenger \u00e5 bli flere!<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00d8konomiske rammer og utvikling<\/h2>\n\n\n\n
Situasjonen for Tr\u00f8ndelag fylkeskommune er at vi har trange \u00f8konomiske rammer. L\u00e5negjelden er sv\u00e6rt h\u00f8y, og rentekostnadene binder opp driftsbudsjettet. Vi har store behov for midler til skolebygg, fylkesveger og kollektivtransport, men mye penger er bundet opp til \u00e5 betale tidligere investeringer og faste forpliktelser.<\/p>\n\n\n\n
Selv om ogs\u00e5 partiene bak dette budsjettforslaget skulle \u00f8nsket seg mer midler \u00e5 rutte med, m\u00e5 vi ta utgangspunkt i virkeligheten. Derfor er dette et n\u00f8kternt alternativt budsjett, der vi utnytter v\u00e5rt handlingsrom, og viser hvordan vi vil endre p\u00e5 fylkesdirekt\u00f8rens budsjettforslag.<\/p>\n\n\n\n
Hovedprioriteringer:<\/strong><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n De siste to \u00e5rene har v\u00e6rt preget av korona. Heldigvis sikret kompensasjonsordninger fra Solberg-regjeringen at fylkeskommunens \u00f8konomi ikke ble negativt p\u00e5virket. Det er med stor uro vi n\u00e5 ser at St\u00f8re-regjeringen ikke f\u00f8lger opp, spesielt innenfor kollektivtransporten.<\/p>\n\n\n\n Pandemien har medf\u00f8rt at vi arbeider p\u00e5 en annen m\u00e5te. Erfaring fra bruk av digital kommunikasjon og arbeid hjemmefra viser en ny digital hverdag der mange i administrative kontorstillinger kan jobbe fra hvor som helst i Tr\u00f8ndelag. Vi kan med andre ord sette handling bak \u00f8nsket om en mer desentralisert struktur. Vi synes fortsatt det er feil \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 nytt fylkeshus i Steinkjer. N\u00e5r koronasituasjonen etter hvert normaliserer seg, forventer vi at det kommer tydelige innsparinger som konsekvens av sammensl\u00e5ingen av fylkeskommunene.<\/p>\n\n\n\n Det er viktig at vi politisk valgte ogs\u00e5 tar et vesentlig ansvar for innsparing og effektivisering. Vi har erfart at det er lite hensiktsmessig og ogs\u00e5 kostnadsdrivende \u00e5 ha hele fem politiske hovedutvalg. Vi foresl\u00e5r derfor \u00e5 redusere til tre politiske hovedutvalg i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n Som et resultat av fylkessammensl\u00e5ingen forutsettes det at man greier \u00e5 gjennomf\u00f8re en effektivisering av driften. Det skulle if\u00f8lge budsjett- og \u00f8konomiplanen for 2021 startes opp en st\u00f8rre evaluering av organisasjonen etter sammensl\u00e5ingen h\u00f8sten 2021. Dette var med bakgrunn i at tre \u00e5rs drift har gitt et erfaringsgrunnlag for justeringer og tilpasninger. Dette har ikke blitt gjennomf\u00f8rt s\u00e5 langt. Det er viktig at arbeidet settes i gang i 2022 slik at man kan f\u00e5 et godt grunnlag blant annet for hvordan man skal gjennomf\u00f8re effektivitetskravet som ligger inne i \u00f8konomiplanen.<\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har flere viktige byggeprosjekter som er i gang eller som er planlagt i l\u00f8pet av \u00f8konomiplanperioden. Ett av disse prosjektene er Johan Bojer videreg\u00e5ende skole. Det er ikke akseptabelt at man midtveis i et byggeprosjekt med en budsjettramme p\u00e5 371,8 millioner, plutselig presenterer en budsjettsprekk p\u00e5 70 millioner, slik det blir gjort i fylkesdirekt\u00f8rens budsjettforslag. Det m\u00e5 derfor tas konkrete grep for \u00e5 sikre god kontroll og prosjektstyring i fylkeskommunens byggeprosjekter.<\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har gjort en dyrekj\u00f8pt erfaring n\u00e5r det gjelder inng\u00e5elsen av kontrakt for ERP-prosjektet, som skulle gi en effektivisering etter fylkessammensl\u00e5ingen. Det m\u00e5 derfor gj\u00f8res en grundig evaluering av dette. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at man har tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 vurdere kontrakter i fremtida, f\u00f8r man inng\u00e5r dem. Hensikten med digitalisering m\u00e5 v\u00e6re at man forbedrer og forenkler fylkeskommunens tjenester, prosesser og kommunikasjon, internt og eksternt.<\/p>\n\n\n\n Det er viktig at det offentlige, og ogs\u00e5 Tr\u00f8ndelag fylkeskommune, g\u00e5r foran for \u00e5 inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke antall nyansatte i fylkeskommunen som har nedsatt funksjonsevne og \u00abhull i CV-en\u00bb i hht den forrige regjeringens m\u00e5lsetninger. Fylket skal arbeide systematisk for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let og rapportere om resultatene i \u00e5rsrapporten.<\/p>\n\n\n\n Seniorer er en viktig ressurs for fylkeskommunens virksomhet. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune m\u00e5 v\u00e6re bevisst sitt ansvar som arbeidsgiver og prioritere seniorpolitiske tiltak der man tilrettelegger for sine ansatte. Dette vil bidra til \u00e5 sikre at kompetanse blir bedre ivaretatt i virksomheten, og at man kan f\u00e5 en bedre kompetanseoverf\u00f8ring f\u00f8r seniorene pensjonerer seg.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n V\u00e5r m\u00e5lsetting er \u00e5 vise omr\u00e5dene der vi kan begrense fylkeskommunens egne klimautslipp, samtidig som den gir en oversikt over klimautslipp ut over egen virksomhet vi som fylkeskommune kan ha mulighet til \u00e5 p\u00e5virke.<\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag fylkeskommune skal v\u00e6re i forkant i arbeidet med smarte oppvarmingsl\u00f8sninger i nye bygg. Det m\u00e5 satses p\u00e5 plusshus, og gj\u00f8res enklere \u00e5 selge overskuddsenergi til kraftnett fra eget hus eller mikrokraftverk til kraftnettet. Fylkeskommunens nybygg skal ha lavere energiforbruk enn energikravene. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune m\u00e5 besitte bestillerkompetanse for \u00e5 gjennomf\u00f8re innovative og milj\u00f8riktige anskaffelser.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r Tr\u00f8ndelag fylkeskommune skal gj\u00f8re investeringsvedtak, skal klimaeffekten for ulike alternativer ogs\u00e5 beregnes ikke bare for anleggsperioden, men ogs\u00e5 for bruks- og levetiden, for anlegget f\u00f8r beslutningen treffes.<\/p>\n\n\n\n En oversikt fra Statsforvalteren viser at tr\u00f8ndersk skogbruk hvert \u00e5r binder hele 3,3 millioner tonn CO2. Skogen er en viktig ressurs og Tr\u00f8ndelag m\u00e5 jobbe for \u00e5 \u00f8ke hogstvolumet i \u00e5rene framover. NIBIO har ansl\u00e5tt at vi kan hogge 15-20 % mer skog enn det vi gj\u00f8r i dag, samtidig som vi ivaretar alle andre hensyn. Den \u00f8kte hogsten m\u00e5 imidlertid f\u00f8lges opp med \u00f8kt skogplanting i kombinasjon med planteforedling og skogpleie, b\u00e5de p\u00e5 nye og gamle skogarealer. Med utgangspunkt i dette vil Tr\u00f8ndelag kunne oppn\u00e5 b\u00e5de kortsiktige og langsiktige klimaeffekter.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Flere ungdommer m\u00e5 fullf\u00f8re og best\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Vi er derfor sv\u00e6rt glade for at Stortinget n\u00e5 har vedtatt Fullf\u00f8ringsreformen. N\u00e5 blir det en sv\u00e6rt sentral oppgave for fylkeskommunen \u00e5 levere p\u00e5 denne viktige reformen.<\/p>\n\n\n\n Fylkestinget ber fylkesdirekt\u00f8ren legge fram en sak om muligheter og utfordringer p.g.a. ytterligere elevtallsvekst knyttet til fullf\u00f8ringsreformen, n\u00e5r flere ungdommer og voksne f\u00e5r rett til fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og til \u00e5 ta et fagbrev til.<\/p>\n\n\n\n Fylkesdirekt\u00f8ren bes sikre at skoleelever har like forutsetninger for \u00e5 f\u00f8lge undervisningen p\u00e5 alle skoler i hele Tr\u00f8ndelag. D\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 eller mangel p\u00e5 nettilgang eller utstyr skal ikke v\u00e6re til hinder for tilgang p\u00e5 digital undervisning.<\/p>\n\n\n\n Innenfor flere av linjefagene ved skolene v\u00e5re ikke er et stort nok arbeidsmarked med nok l\u00e6rlingeplasser. Dette resulterer i at en del ungdommer ender opp med \u00e5 ikke f\u00e5 den utdanningen de hadde \u00f8nsket. Parallelt med denne situasjonen utdannes det ved andre linjefag for f\u00e5 elever til \u00e5 dekke bedriftenes behov for l\u00e6rlinger. Denne ubalansen m\u00e5 rettes opp og ungdom m\u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt fagutdannelsen sin. <\/p>\n\n\n\n Ved innf\u00f8ring av frav\u00e6rsgrensen ser vi at flere elever er p\u00e5 skolen, og f\u00e6rre stryker. Det er positivt. Vi mener at fritt skolevalg skal innf\u00f8res. Dette gir nye muligheter for elevene i hele Tr\u00f8ndelag. S\u00e5 lenge flertallet beholder n\u00e6rskoleprinsippet i Tr\u00f8ndelag, m\u00e5 man i det minste se tilbudsstrukturen innenfor de tidligere foresl\u00e5tte inntaksregionene i n\u00e6rmere sammenheng med hverandre.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5rt m\u00e5l er at all ungdom skal f\u00e5 et godt skolehelsetilbud, uavhengig av hvor i fylket de bor og g\u00e5r p\u00e5 skole. Helsesykepleierne er viktige fagpersoner for \u00e5 forebygge frafallet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Noe av svaret p\u00e5 hvordan frafallet kan bekjempes ligger i forebyggende psykososialt arbeid, tidlig innsats og gjennomg\u00e5ende satsing p\u00e5 livsmestring.<\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag fylkeskommune er positiv til en etablering av privat toppidrettsgymnas i Trondheim. Dette trengs for \u00e5 bidra til et bedre tilbud, slik at talenter f\u00e5r en mulighet til \u00e5 drive toppidrett i hjemfylket sitt, og ikke m\u00e5 flytte til andre deler av landet for \u00e5 f\u00e5 et tilpasset undervisningstilbud. Slik det er i dag m\u00e5 minst 87 elever flytte ut av Tr\u00f8ndelag for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 idrettsfaglig utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med programfag toppidrett, for \u00e5 f\u00e5 det tilbudet de \u00f8nsker.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Blant de viktigste tiltakene for n\u00e6ringsutvikling er infrastruktur, tilgang p\u00e5 god og riktig kompetanse, arealtilgang og samhandling mellom akt\u00f8rer. For Tr\u00f8ndelag fylkeskommune blir det derfor viktig \u00e5 satse ytterligere p\u00e5 v\u00e5re kjerneoppgaver som vei og skole og koble dette sterkere til n\u00e6ringsutvikling. Innenfor transport av gods b\u00f8r arbeidet med \u00e5 f\u00e5 mer over p\u00e5 b\u00e5t vektlegges sterkere. Hensynet til klima, naturvern og naturmangfold m\u00e5 tillegges vekt i det n\u00e6ringspolitiske arbeidet.<\/p>\n\n\n\n Bruken av regionale utviklingsmidler m\u00e5 i st\u00f8rre grad m\u00e5lrettes og effekten av bruken m\u00e5 evalueres. For alle s\u00f8knader som innvilges av fylkeskommunen skal det leveres en rapport tilbake til fylkeskommunen i ettertid, med en redegj\u00f8relse om midlene ble brukt som oms\u00f8kt og hvilken effekt og m\u00e5loppn\u00e5else man har f\u00e5tt for midlene.<\/p>\n\n\n\n Kommuner, fylkeskommuner og stat m\u00e5 intensivere arbeidet med \u00e5 sikre fiberbredb\u00e5nd til alle. Det er investert mye i bredb\u00e5ndsdekning i Tr\u00f8ndelag de siste \u00e5rene, b\u00e5de fra offentlig akt\u00f8rer og private. Vi har en forventning om at staten skal bidra minst like sterkt som i den siste perioden. Vi vil \u00f8ke ogs\u00e5 de fylkeskommunale tilskuddene til bredb\u00e5ndsutbygging, for \u00e5 realisere bredb\u00e5nd i hele Tr\u00f8ndelag tidligere enn veikartets m\u00e5l om 2030.<\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag st\u00e5r for 23 % av nasjonal jordbruksproduksjon, og eksporterer betydelige mengder matvarer til andre deler av landet. De senere \u00e5rene har flere norske b\u00f8nder sett muligheter i nye innovative og teknologiske l\u00f8sninger i landbruket. Disse l\u00f8sningene har gitt grobunn for flere bedrifter innen landbruksteknologi eller agriteknologi (agritech), en n\u00e6ring som er i ferd med \u00e5 bli et av verdens raskeste voksende markeder.<\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag har mange viktige kulturminner, steder og kulturelle tyngdepunkt. Vi har blant annet Norges st\u00f8rste gravfeltet fra vikingtiden, bergstad p\u00e5 verdensarvlista og det viktigste pilegrimsm\u00e5let i Nord-Europa. Frostatinget og lovgrunnlaget derfra er en viktig byggestein i v\u00e5rt folkestyre og en viktig kulturarv.<\/p>\n\n\n\n Fylkestinget har vedtatt plan for kulturmilj\u00f8. Det er viktig at planen og de mange kulturmilj\u00f8ene som nevnes i Mangfoldige Tr\u00f8ndelag f\u00f8lges opp i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n\n Fylkesdirekt\u00f8ren bes s\u00f8rge for at informasjon om verneverdige bygninger og andre kulturminner i Tr\u00f8ndelag er lett tilgjengelig for innbyggere og at st\u00f8tteordninger for antikvarisk vedlikehold er godt kjent for eiere av verneverdige bygninger.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Fylkestinget legger til grunn at kulturen har en egenverdi og at kulturen bygges best nedenfra. Kultur bygger broer mellom folk. Kvalitet og mangfold m\u00e5 st\u00e5 i h\u00f8ysetet.<\/p>\n\n\n\n Jubileumsstafetten fram til 2030 er i gang, og vi vil sette av en \u00e5rlig sum p\u00e5 en halv million kroner til s\u00f8kbare stimuleringsmidler til fordeling til tiltak i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n I 2022 \u00e5pner nye Saemien Sijte. Vi vil styrke Saemien Sijtes budsjett for \u00e5 sikre festivalen Tjaktjen Tj\u00e5anghkoe og formidling p\u00e5 B\u00f8la i budsjettet for neste \u00e5r, med intensjon om varig \u00f8kte driftsmidler. Vi vil ogs\u00e5 forsikre oss om at fylkeskommunens dialog med Saemien Sijte om framtidig samarbeid om kulturamfi fortsetter.<\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har regionalt ansvar for koordineringen av folkehelsearbeidet i Tr\u00f8ndelag, gjennom Samarbeidsorganet for folkehelse, vi \u00f8nsker at dette samarbeidet skal fortsette etter programslutt og at det lages en plan for dette i 2022. Vi \u00f8nsker at ABC-konseptet og Hodebra brukes som verkt\u00f8y for god metal helse, i hele fylkeskommunenes virksomhetsomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n Fylkeskommunen vil ta en aktiv rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet i Tr\u00f8ndelag, med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025.<\/p>\n\n\n\n Styret for Veteranhuset Midt-Norge har utredet og funnet \u00f8nsket lokalitet for et felles Veteranhus i Trondheim, Festningsgata 2. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune bidrar med 25 % av driftsutgifter og bist\u00e5r i s\u00f8knad om statlige midler. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Tannhelsetjenesten har et viktig ansvar og skal ha h\u00f8y kvalitet i hele fylket. Spesielt s\u00e5rbare grupper skal prioriteres, og eierskapet i TK Midt skal forvaltes med et langsiktig perspektiv.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Erfaringene med allerede eksisterende byvekstavtale m\u00e5 gjennomg\u00e5s grundig, og en l\u00f8sning med bruk av bompenger skal ikke v\u00e6re f\u00f8rende for utviklingen av Innherredsregionen.<\/p>\n\n\n\n Kollektivtransporten har hatt inntektssvikt under pandemien. Dette ble ut 2021 kompensert fra Solbergregjeringen og stortingsforlikene rundt korona. Vi m\u00e5 forutsette at ogs\u00e5 den nye regjeringen stiller midler til r\u00e5dighet for \u00e5 unng\u00e5 nedbygging av kollektivtilbudet i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n Drosjen\u00e6ringen har en sentral rolle for \u00e5 fylle fylkeskommunens rolle innen samferdsel, og da s\u00e6rlig for skoleelever med rett p\u00e5 individuell tilrettelagt skoleskyss og for enkeltreiser. H\u00f8sten 2021 har vist at det er behov for en gjennomgang av alle sider ved samarbeidet. Det bes om kontinuerlige statusoppdateringer og handlinger for \u00e5 sikre at tilbudet blir bedre og mer stabilt.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har som m\u00e5lsetting \u00e5 ta igjen forfallet p\u00e5 fylkesveiene. Overf\u00f8ringer til drift og vedlikehold m\u00e5 derfor prioriteres. For \u00e5 f\u00e5 mer midler til drift og vedlikehold av fylkesveier b\u00f8r man kunne disponere noe av de regionale utviklingsmidlene til infrastruktur.<\/p>\n\n\n\n Tr\u00f8ndelag m\u00e5 alliere seg med de andre fylkeskommunene og kreve at staten stiller med tilstrekkelige midler for \u00e5 oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften. Det ligger an til \u00e5 ta 20 \u00e5r for Tr\u00f8ndelag \u00e5 oppfylle forskriften for seks tunneler. Vi m\u00e5 legge press p\u00e5 staten for \u00e5 unng\u00e5 at det tar s\u00e5 lang tid. Vi m\u00e5 ha portef\u00f8ljestyring og unng\u00e5 fylkeskommunal forskottering.<\/p>\n\n\n\n Det er dramatisk og uakseptabelt at utbedringer i henhold til tunnelsforskriften i Hitratunnelen m\u00e5 utsettes. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune forventer at regjeringen tar ansvar og bidrar med midler, slik at utbedringene kan komme i gang og trafikksikkerheten og adkomsten til \u00f8yrekka ivaretas.<\/p>\n\n\n\n Fylkestinget ber fylkesdirekt\u00f8ren lage en ti \u00e5rs-plan for trygging av skoleveier i hele Tr\u00f8ndelag. Planen skal inneholde oversikt over status, planstatus, prioritering og mulig finansiering. Fylkestinget ber om at det legges fram en sak med oversikt over elever som f\u00e5r skoleskyss p\u00e5 grunn av farlig skolevei og hvordan denne andelen kan reduseres ved m\u00e5lretta trafikksikkerhetstiltak.<\/p>\n\n\n\n Administrasjons- og forvaltningskostnadene i avdeling veg er p\u00e5fallende h\u00f8ye. 127 mill. kr. til administrasjon for \u00e5 drifte og vedlikeholde veg for 764 mill. kr. utgj\u00f8r en andel p\u00e5 ca. 17 %. Vi mener det her m\u00e5 v\u00e6re et betydelig potensial for innsparing og effektivisering, for p\u00e5 sikt \u00e5 f\u00e5 mer penger til drift og vedlikehold av veg.<\/p>\n\n\n\n I fylkesdirekt\u00f8renes forslag til handlingsprogram for fylkesveg 2022-2025 st\u00e5r det at \u00abdet absolutt laveste niv\u00e5et p\u00e5 faglig forsvarlig budsjett til drift og vedlikehold er ca. 150 millioner kroner over tildelt ramme\u00bb og at \u00abmed dagens budsjettniv\u00e5 vil fylkesvegene i Tr\u00f8ndelag kunne ha en syklus p\u00e5 reasfaltering hvert 100 \u00e5r.\u00bb Det er ikke forsvarlig at Tr\u00f8ndelag fylkeskommune ikke en gang klarer \u00e5 holde fylkesvegene v\u00e5re ved like, men tvert imot ser p\u00e5 dramatisk forfall som \u00f8ker hvert \u00e5r. D\u00e5rligere veger f\u00f8rer ogs\u00e5 med seg \u00f8kte vedlikeholdskostnader. Vegnettet v\u00e5rt blir dermed dyrere og dyrere \u00e5 drive, samtidig som det blir d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. Solbergregjeringen startet en fylkesvegsatsing mot slutten av sin regjeringsperiode. Vi forutsetter at denne satsingen fortsetter og styrkes vesentlig framover, uavhengig av farge p\u00e5 regjeringen. Fylkestinget i Tr\u00f8ndelag m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at en st\u00f8rre andel av fylkeskommunens eget \u00f8konomiske handlingsrom brukes p\u00e5 fylkesveger.<\/p>\n\n\n\n OBS: Vegstrekningene i tabellen er IKKE I PRIORITERT REKKEF\u00d8LGE, men er sortert ut fra vegnummer.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Fylkestinget vedtar fylkesdirekt\u00f8rens forslag til \u00f8konomiplan 2022 \u2013 2025 med budsjett 2022 med f\u00f8lgende tallmessige endringer og tillegg:<\/p>\n\n\n\n Fylkestinget vedtar f\u00f8lgende endringer i \u00f8konomiplanen for \u00e5rene 2022-2025<\/p>\n\n\n\n \u00d8kte investeringer inndekkes ved driftsreduksjoner i fylkeskommunens ordin\u00e6re budsjetter \/ ved \u00e5 balansere utgifter til rente\/avdrag. Dette konkretiseres hvert enkelt drifts\u00e5r n\u00e5r kostnadene oppst\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n R\u00e5dmannen bes balansere budsjettet ut fra de endringer som vedtas.<\/p>\n\n\n\nAdministrativ og politisk virksomhet<\/h2>\n\n\n\n
Klimabudsjett<\/h2>\n\n\n\n
Utdanning og kompetanse<\/h2>\n\n\n\n
Prioriteringer:<\/h3>\n\n\n\n
Plan, n\u00e6ring og kulturminner<\/h2>\n\n\n\n
Prioriteringer:<\/h3>\n\n\n\n
Kultur og folkehelse<\/h2>\n\n\n\n
Prioriteringer<\/h3>\n\n\n\n
Tannhelse<\/h2>\n\n\n\n
Prioritering:<\/h3>\n\n\n\n
Samferdsel<\/h2>\n\n\n\n
Prioriteringer:<\/h3>\n\n\n\n
Veg<\/h2>\n\n\n\n
Fylkesveger som er aktuelle for oppgradering \/ \u00f8kt vedlikehold (ikke fullstendig oversikt):<\/h3>\n\n\n\n
Fv 30 St\u00f8ren \u2013 R\u00f8ros<\/td><\/tr> Fv 300 g\/s-veg Lernesstranda<\/td><\/tr> Fv 65 Rindal<\/td><\/tr> Fv 6466 Dyr\u00f8yvegen<\/td><\/tr> Fv 6448 Knarrlagsundet<\/td><\/tr> Fv 6488 Fannrem- Lauv\u00e5sen<\/td><\/tr> Fv 6514 Storlidalsvegen, Oppdal<\/td><\/tr> Fv 6526 Femundsvegen<\/td><\/tr> Fv 6890 S\u00f8rsia, Ytter\u00f8y<\/td><\/tr> Fv 700 Grana bru, Rennebu <\/td><\/tr> Fv 715 Osavanet\/Turbekmo<\/td><\/tr> Fv 715 Skaugdal\/Rokset<\/td><\/tr> Fv 720 Malm \u2013 Bergmyran<\/td><\/tr> Fv 769 Lund-Namsos<\/td><\/tr> Fv 770\/Fv17 R\u00f8rvik- Gartland<\/td><\/tr> Hitra \u2013 fast dekke p\u00e5 grusveier etter prioritering fra kommunen<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n Prioriteringer<\/h3>\n\n\n\n
Tallmessige endringer og tall<\/h1>\n\n\n\n
Driftsbudsjett 2022<\/h2>\n\n\n\n
Tekst<\/td> Endring <\/td> Kommentar<\/td><\/tr> \u00d8kt innsparingskrav 2022<\/td> -15.000<\/td> Kutt foretas fortrinnsvis i politiske \/ administrative funksjoner<\/td><\/tr> Reduksjon budsjettert rente <\/td> -15.000<\/td> Ansl\u00e5r mindre \u00f8kning enn r\u00e5dmannen<\/td><\/tr> Bruk av midler fra \u00abHavbruksfond\u00bb<\/td> -15.000<\/td> <\/td><\/tr> \u00d8kt rammetilskudd<\/td> -50.000<\/td> Ekstra midler fra statsbudsjettet<\/td><\/tr> Redusert avsetning disp. fond<\/td> -60.000<\/td> Mindre avsetning disp. fond, nedbetaling av l\u00e5n<\/td><\/tr> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr> Totalt til disposisjon<\/td> -155.000<\/td> <\/td><\/tr> Drift og vedlikehold fylkesveg Forsterke satsningen med etablering av knutepunkt for enklere \u00e5 benytte kollektive tilbud<\/td> 80.000<\/td> For \u00e5 stanse forfallet har Statens vegvesen anbefalt at drift og vedlikehold av fylkesveg \u00f8kes betydelig. M\u00e5let i framtiden m\u00e5 v\u00e6re et bedre vedlikehold. Havbruksfond brukes til infrastruktur i kystn\u00e6re omr\u00e5der<\/td><\/tr> Brusatsning<\/td> 17.000<\/td> Egen pakke for utbedring og vedlikehold av bruer p\u00e5 fylkesvegnettet bla Kvern\u00f8ybrua<\/td><\/tr> Gang og sykkelveier, sykkelg\u00e5rd Eberg\/Egge<\/td> 5.000<\/td> <\/td><\/tr> Bedret vintervedlikehold<\/td> 10.000<\/td> Endrede friksjonskrav<\/td><\/tr> Kollektivtrafikk \/ Drosje \/ ITS<\/td> 20.000<\/td> Forhindre kutt i distriktstilbudet i Tr\u00f8ndelag, sikre de tjenestene vi faktisk har ansvar for<\/td><\/tr> Saemien Sijte<\/td> 1.750<\/td> St\u00f8tte til formidling B\u00f8la, festivalst\u00f8tte<\/td><\/tr> Etablere et \u00abKulturfond 22\u00bb<\/td> 3.750<\/td> Opprettelse av et \u00abfond\u00bb som HU Kultur kan bevilge fra undervegs i budsjett\u00e5ret. Dette aktualisert bla gjennom \u00f8kt koronasmitte. S\u00f8knadsbaserte stimuleringsmidler til 2030 markeringen i Tr\u00f8ndelag<\/td><\/tr> Folkehelsesatsninger utsatte grupper<\/td> 2.500<\/td> Selvmordsforebygging, ensomhet mv<\/td><\/tr> Veteranhus Midt Norge<\/td> 0.500<\/td> Finansiering 2022, leie lokale i Trondheim<\/td><\/tr> Fullf\u00f8ringsreformen \/ l\u00e6remidler<\/td> 5.000<\/td> Styrking utover statsbudsjettet<\/td><\/tr> Bredb\u00e5nd og mobildekning ekstra midler<\/td> 3.500<\/td> <\/td><\/tr> Tilskudd lokale tiltak \u00abRent hav\u00bb Strandfadderordning<\/td> 1.000<\/td> <\/td><\/tr> Reduksjon veibruksavgift, skatteanslag, ferge etc<\/td> 5.000<\/td> Kostnads\u00f8kninger budsjett<\/td><\/tr> Totalt brukt<\/td> 155.000<\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n \u00d8konomiplan – investering<\/h2>\n\n\n\n
Forslag<\/td> 2022<\/td> 2023<\/td> 2024<\/td> 2025<\/td> Merknad<\/td><\/tr> Fornyingsprogram fylkesveier, gang- og sykkelveier<\/td> 50.000<\/td> 70.000<\/td> 70.000<\/td> 60.000<\/td> For \u00e5 realisere fornyingsprosjekter<\/td><\/tr> Olav Duun vgs.<\/td> 30.000<\/td> 90.000<\/td> 60.000<\/td> <\/td> Verkstedhall, estimat<\/td><\/tr> Skjetlein vgs<\/td> 5.000<\/td> 10.000<\/td> <\/td> <\/td> Hall Byggfag, estimat<\/td><\/tr> \u00d8kt l\u00e5neopptak<\/td> 85.000<\/td> 170.000<\/td> 130.000<\/td> 60.000<\/td> <\/td><\/tr> Salg eiendom<\/td> 0<\/td> 80.000<\/td> 80.000<\/td> 0<\/td> <\/td><\/tr> Bruk av fond<\/td> 10.000<\/td> 10.000<\/td> 10.000<\/td> 10.000<\/td> <\/td><\/tr> \u00d8kt l\u00e5nefinansiering<\/td> 75.000<\/td> 80.000<\/td> 40.000<\/td> 50.000<\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n