![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2020\/11\/img_0473-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>Store kommuner har en vesentlig bedre utvikling enn de sm\u00e5 b\u00e5de med tanke p\u00e5 prosentvis folkevekst, \u00f8konomi og handlingsrom for investeringer. Det er ofte mere privat engasjement og risikokapital i store kommuner hvor n\u00e6ringsvirksomhet har st\u00f8rre bredde og omfang.<\/p>n
SSB sine tall avsl\u00f8rer mere vekst i de store kommunene med tanke p\u00e5 arbeidsmarkedet enn i de sm\u00e5. Det er st\u00f8rre prosentvis innpendling til store kommuner og gj\u00f8r de sm\u00e5 kommunene rundt til forsteder og\/eller bokommuner selv om det der ogs\u00e5 er registrert litt inn- og utpendling mellom sm\u00e5 nabokommuner. Utpendling fra sm\u00e5 kommuner er som hovedregel alltid vesentlig st\u00f8rre enn innpendling til samme kommune.<\/p>n
Det ser ut til at markedskreftene er mer til stede i store kommuner enn sm\u00e5. N\u00e6ringsareal for industri og varehandel har ogs\u00e5 st\u00f8rre potensial til forretningsmessig utvikling i store kommuner.<\/p>n
Store kommuner ansetter i st\u00f8rre grad n\u00f8dvendig spesialstillinger til offentlig sektor samtidig som kravet til disse stillingene er \u00f8kende i b\u00e5de store og sm\u00e5 kommuner. Det er stillinger som psykologer, jurister, spesialsykepleiere, controllere, osv. I mange sammenhenger taper mindre kommuner denne rekrutterings konkuransen.<\/p>n
Interkommunale samarbeid l\u00f8ser fagutveksling og kompetanse. Det bygges nye forvaltningsniv\u00e5er i takt med \u00f8kende antall interkommunale samarbeid. Kommunene som serviceinstans skal holde i gang oppgaver og tjenester for innbyggerne. Ofte klarer ikke en gang egen kommunalforvaltning \u00e5 holde i gang og administrere lovp\u00e5lagte oppgaver for egen kommune. Slik var det ikke f\u00f8r, da alle oppgaver og tjenester foregikk innenfor kommunen. Da var kommunestrukturen enklere med mer oversikt og rasjonell drift. Folkevalgte vedtok entydige budsjetter og kommunestyret hadde full kontroll p\u00e5 det forvaltningsmessige.<\/p>n
Det er sannsynlig at hvis vi sl\u00e5r sammen flere kommuner til en stor s\u00e5 vil vi f\u00e5 oversikten tilbake og bedre demokratisk styring.<\/p>n
Historisk sett har det 20 \u2013 30 km kystbeltet i Norge blitt tettere og tettere befolket. I dag bor mer enn 80 prosent av befolkningen i byer, tettsteder og pressomr\u00e5der i dette kystbeltet. Vi kan snu en del av denne utviklingen gjennom samferdselstiltak der vi plasserer n\u00e6ringsomr\u00e5der ut av byene slik det delvis skjer i dag. Utbygging av tilf\u00f8rselsveier til stamveinettet og samtidig legge n\u00e6ringsomr\u00e5der n\u00e6r vil gi st\u00f8rre tilgang i et utvidet arbeidsmarked.<\/p>n
Ved \u00e5 sl\u00e5 sammen nabokommuner som deltar i et n\u00e6ringsplansamarbeid, og samle prosjektet innenfor en og samme kommune, vil trolig gi best uttelling med tanke p\u00e5 \u00f8kt antall arbeidsplasser.<\/p>n
Det er verdt \u00e5 merke seg at andelen yngre og velutdanna med familier s\u00f8ker seg til arbeidsmarkedene i st\u00f8rre kommuner og regioner. Bygdene blir avfolka hvis ikke de folkevalgte tar grep! Tilbudene i store kommuner og bykommuner tilbyr ungdommer f\u00f8rst og fremst variert utdannelse. En del ungdommer blir boende for \u00e5 s\u00f8ke arbeid og noen f\u00e5 flytter hjem til hjembygda hvis det er liv laga der. Det viser seg at \u00f8kning i folketall er tegn p\u00e5 om stedet har god utvikling.<\/p>n
I store kommuner vil handlingsrommet bli st\u00f8rre. B\u00e5de yngre og eldre politikere vil bli frikj\u00f8pt til \u00e5 forvalte politikerrollen p\u00e5 dagtid. Vi vil nok se at det blir lettere \u00e5 rekruttere yngre politikere etter hvert, som i st\u00f8rre grad kommer til \u00e5 ta styring og kontroll for \u00e5 forme deres egen fremtid. Det vil skje i de store framtidige kommunene hvor det er \u00f8konomi for dette.<\/p>n
I sm\u00e5 kommuner er rekruttering til politiske verv et problem. V\u00e5r nabo Gjerstad kommune har problem med \u00e5 samle nok folkevalgte, og i Tvedestrand er det i overvekt eldre p\u00e5 de politiske listene. Det butter imot!<\/p>n
N\u00f8kkeltall fra de store kommunene viser at driftsresultat, driftsinntekter-, driftsutgifter- og l\u00e5negjeld pr innbygger indikerer at det er et st\u00f8rre \u00f8konomisk handlingsrom. \u00c5rsaken ligger i et \u00f8kende folketall og en effektiv forvaltning.<\/p>n
Enkelte sm\u00e5 kommuner har klart seg bra til n\u00e5! Vi har noen f\u00e5 kraftkommuner som klarer seg bra pga kraftinntektene som i Bykle og Valle i v\u00e5rt fylke.<\/p>n
Froland har vokst p\u00e5 mange omr\u00e5der jevnt og trutt i mange \u00e5r. Det er fremdeles en liten kommune, men i l\u00f8p av de siste tjue \u00e5r har Froland blitt 1300 flere sammenliknet med Tvedestrand som har n\u00e6r to-trehundre flere.<\/p>n
SSB mener at Froland har 500 flere innbyggere enn Tvedestrand i 2030. Statistikken viser ogs\u00e5 at utpendling av arbeidskraft fra Froland til Arendal er n\u00e6r 50 prosent av kommunen sin arbeidsstyrke. Froland er \u00e5 betrakte som en forstad til Arendal med totalt n\u00e6r 68 prosent prosent utpendling.<\/p>n
Tvedestrand har 47 prosent utpendling og det vil \u00f8ke i sterkere grad n\u00e5r ny E18 korter ned avstand og tid til arbeidsmarkedene. Arendal er som en magnet som tiltrekker seg arbeidskraftressurser fra omliggende kommuner.<\/p>n
All ny n\u00e6ringsutvikling i Tvedestrand m\u00e5 vi ta vare p\u00e5. Gode bedrifter gir ofte et godt omd\u00f8mme som igjen medf\u00f8rer knoppskytning. Resultatet er en \u00f8kning i antall arbeidsplasser og forh\u00e5pentligvis en \u00f8kning i antall innbyggere til Tvedestrand. TENK senteret med sine bedrifter er et flott eksempel.<\/p>n
Bedrifter som kommer til kommunen m\u00e5 f\u00f8lges med gode rammevilk\u00e5r slik at de kan vokse uten hindringer slik at de blir v\u00e6rende i kommunen. Det fordrer igjen god kontakt og dialog mellom bedriftseiere og kommune.<\/p>n
En stor kommune vil takle det forvaltnings- og forretningsmessig knyttet til utvikling av n\u00e6ringsarealer bedre enn mange sm\u00e5 kommuner. I sm\u00e5 kommuner, hvor forholdene er sm\u00e5, vil roller og inhabilitet fort forkludre gode l\u00f8sninger.<\/p>n
Agder med sine 5,7 prosent av landets innbyggere sliter seg videre med 30 kommuner (som vil bli 25 fra 1.1.2020).<\/p>n
Av 119 kommuner blir det 47 nye kommuner i landet fra 1. jan. 2020. Vi g\u00e5r fra 428 til 356 kommuner. Kommunereformprosessene fortsetter og i kommuneproposisjonen for 2019 oppfordres kommunene til videre reformarbeid.<\/p>n
Tvedestrand kommune er blant flere kommuner i v\u00e5rt distrikt som sliter med \u00f8konomi og vyer om en god fremtid. Det er n\u00e5 i vanskelige tider vi m\u00e5 samarbeide om fremtidsrettede og gangbare l\u00f8sninger. R\u00e5dmannen sier at politikerne m\u00e5 svelge noen kameler og at vi fort kan g\u00e5 med 21 mill. i underskudd neste \u00e5r hvis vi videref\u00f8rer dagens drift.<\/p>n
Med de utfordringer Tvedestrand st\u00e5r ovenfor, vil igjen sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 starte opp en ny prosess hvor siktem\u00e5let er en kommunesammensl\u00e5ing.<\/p>n
n
n<\/p><\/div>\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/tvedestrand\/wp-includes\/images\/media\/default.svg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t2. mai 2022<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tNominasjonsm\u00f8te for Tvedestrand H\u00f8yres ordf\u00f8rerkandidat <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2020\/11\/tvedestrand_by_smug.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2020\/11\/gruppemote_14_4_kl18_16x9-768x432.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t