I dag markerer vi et pågående arbeid for mangfold, likestilling og demokrati

Jeg utfordrer degtil å gå bort til en kvinne i dag, klappe henne på skulderen si; bra jobba, duer verdifull! Hvis vi ikke kan heie på våre egne, hvordan skal vi da forventeat alle andre heier på oss? Hvorfor er det ikke en selvfølge at vi satser påkvinner i sentrale posisjoner, og hvorfor er det nødvendig at vi til stadighetpåminner verden på at vi kvinner har langt flere kvalifikasjoner enn feminine trekkog timeglassfigur?

«Nobody puts Baby in a corner» er kanskje sitatet vi kvinner husker best fra filmen, «Dirty Dancing». Noe flåsete er det kanskje å dra frem dette sitatet på markeringen av oss kvinner, men setningen i seg selv markerer noe jeg jobber for hver eneste dag – å få oss kvinner ut av skyggen og frem i lyset. Det er på tide at du som kvinne engasjerer deg, og det er på tide at samfunnet aksepterer at også mamma må på møte!

Jeg pleier å si at det ikke finnes noe mer effektivt enn en småbarnsmor i full jobb med politiske verv og fritidsaktiviteter. Tiden er knapp, og alle skal ha en bit av deg. Jeg er glad for at jeg kan ta den setningen i bruk, for det tyder på at det er kvinner før meg som har kjempet for at det ikke er en selvfølge at mor skal være hjemmeværende og ekskludert fra arbeidslivet fordi man har etablert en familie. Dette arbeidet er forvaltet godt, og min jobb er å videreføre det på best mulig måte.

I et så moderne og digitalisert samfunn som vi har i 2020 burde det vært helt naturlig å velge en kvinne i sentrale roller og verv på lik linje som det i dag kanskje velges en mann. Det skulle vært helt naturlig å heie frem kvinnelige gründere og det skulle ikke vært et behov å til stadighet påpeke viktigheten av oss kvinner, fordi vårt kjønn ikke bør skyggelegge våre kvalifikasjoner.

41 % av kvinner jobber deltid over flere år, mot 13 % menn. Det er flere faktorer som skyldes hvorfor vi kvinner velger deltidsarbeid eller har en deltidsstilling, og jeg velger å rette debatten mot det som fikk meg til å aktivt engasjere meg i mangfold- og likestillingsdebatten; kvinners samvittighet.

Selv om vårt moderne samfunn i dag legger opp til at også far skal være mer hjemme med barna, ligger det en latent samvittighetsfølelse hos oss kvinner som gnager når vi er mye borte fra hjemmet. Dette kan også være årsaken til lite politisk aktivitet blant oss kvinner. Hvorfor føler vi det sånn når det er helt naturlig for mannen å jobbe 100% og ha verv utenom?

Jeg sier ikke at mannen ikke kjenner på dårlig samvittighet av å være lite hjemme hos familien, for det kan være svært individuelt. Jeg sier at vi kvinner velger å avstå fra sentrale verv og roller fordi vi ikke tror vi kan være borte fra hjemmet, og fordi den dårlige samvittigheten gnager oss. Uten kvinner som engasjerer seg mister vi noe av mangfoldet dette demokratiet så sårt trenger. La meg si dette kort: det er OK at mamma er på møte!

Vi må ikke glemme hvor positivt og viktig det er for demokratiet at vi satser på mangfold. Vårt demokratiske land er bygd på prinsippet om at representanter sitter i et storting eller kommunestyre og velger for oss, men hvordan vet vi at våre verdier blir ivaretatt når stortinget eller kommunestyret ikke reflekterer mangfoldet av våre innbyggere?

Vi må ikke glemme mangfold, inkludering og likestilling. Vi må ikke undergrave demokratiet, og aldri stoppe å kjempe for disse grunnleggende rettighetene. Vi må starte med oss selv, vi må heie på oss selv og vi må snart innse at det er OK og viktig å engasjere seg.

Gratulerer med dagen, alle kvinner!