Betyr mer skatt mer velstand?

Valgkampen har så langt manglet et viktig element, for utspill og debatter har så langt dreid seg om ulikhet og et kappløp om å bevilge mest mulig penger til gode formål.

Ulikhetsdebatten er viktig, men hvor blir det av diskusjonen om hvordan pengene skal tjenes inn, og det faktum at vi må omstille oss for å ha råd til å opprettholde vår velferd i årene som kommer.

Norge har levd godt av oljeutvinning og eksport. En inntekt som vil avta dramatisk i årene som kommer, både ved en eventuell politisk styrt avvikling av oljevirksomhet og ved synkende etterspørsel. Norge må finne andre måter å opprettholde våre inntekter på. Gjøres ikke det nå, vil vårt sosiale sikkerhetsnett, velferdsgoder og økonomi reduseres dramatisk når inntektene avtar. Den norske velferdsstaten er ikke bærekraftig. Våre offentlige utgifter er større enn inntektene, og slik kan vi ikke fortsette.
Befolkningen blir stadig eldre, og det er bra. Men det vil også kreve økte utgifter til pleie, omsorg og pensjoner. Samtidig fødes det færre barn. For få til å dekke gapet mellom statens inntekter og utgifter, og mer enn hele pensjonsfondet er i praksis «lovet bort» i fremtidige pensjonsutbetalinger.
Resultatet av dette regnestykket er at stadig færre i yrkesaktiv alder skal betale stadig mer for stadig fler, noe som vil bety at neste generasjon skal skatte mer, jobbe lenger og forvente mindre i pensjon. For å erstatte den lave veksten i produktiviteten, varslet Produktivitetskommisjonen at skattebyrden vil kunne måtte øke fra dagens nivå på rundt 40 % opp til hele 65 %, utenom avgifter. Tygg litt på den!

Vi kan ikke skatte oss til mer velstand. Vi trenger økt vekst i næringslivet, mer produksjon og verdiskaping, for det er dette som gir grunnlag for økt kjøpekraft og bedre levestandard. Skatt er et hinder for økonomisk utvikling og venstresidens lovnader om mer skatt, vil ramme næringslivet – bedriftene vil måtte bruke mer penger på skatt enn å investere midlene i egen bedrift og flere ansatte. Et annet og viktig element er at vi ikke kan fortsette veksten i offentlig sektor. Her må det tas tøffe grep i årene fremover.

Utfordringene er gang på gang blitt varslet om, både i perspektivmeldinger og ved fremleggelse av statsbudsjettene. Vi kan ikke fortsette å skyve våre problemer over på neste generasjon bare fordi vi ikke tør å gjøre vanskelige og upopulære, men helt nødvendige, prioriteringer. Løsningen er at Norge må kutte offentlige utgifter og tilrettelegge for økt verdiskaping produsert av privat sektor. Vi må løfte verdiskapingen i næringslivet gjennom flere arbeidsplasser. Alle som kan må få muligheter til å komme i arbeid og slik bidra som skattebetalere.

Det er folk i jobb som skaper verdiene vi alle nyter godt av. Velferdssamfunnet er bygget på skuldrene til norske arbeidstakere og bedrifter. Høyre vil derfor føre en politikk som bidrar til innovasjon, kunnskap, kompetanse og høyere produktivitet. Det skal gjøre Norge bedre rustet til å møte den digitale og globale konkurransen i fremtiden og gi plass til flere folk i arbeid. For å få til dette må vi trygge arbeidsplassene og styrke norsk eierskap av norske bedrifter. Derfor vil Høyre fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, en særnorsk skatt som bare betales av norske eiere. Samtidig skal vi fortsette å øke bunnfradraget slik at flere arbeidstakere og pensjonister slipper å betale formuesskatt og får beholde mer av inntekten sin selv.

For å skape et samfunn som kan bære fremtidens velferdsutgifter, skal vi fortsette å legge til rette for nye, lønnsomme jobber, gjøre det lønnsomt for private, bedrifter og næringsliv å ta smarte klimavalg og kutte i klimautslippene. Det krever nytenkning, utvikling og omstilling. Det siste Norge trenger nå er partier som lover reversering av nødvendige reformer og omstillinger, eller en økt skatteregning til et hardt prøvet næringsliv.