Den virkelige verdiskapingen

Å skape verdier. Det lyder vakkert. Skape det vi skal leve av. Det er summen av alt vi skaper som gjør Norge til det fantastiske samfunnet, med de enestående ordningene vi har i dag.

Summen av din og alles arbeidsinnsats. Summen av råvarene vi tar frem og selger. Summen av produktene som utvikles. Summen av innovasjon, skaperkraft og hardt arbeid. Slik har det vært i generasjoner, slik må det fortsatt være. Norge har på ulike tidspunkt hatt flaks, men vi har alltid vært flinke og vi jobber hardt. Flinke innovatører, og vi har historisk fått mye ut av lite.

Jobber vedtas ikke
Det er ikke vi politikere som skaper jobber. Muligens med unntak av når vi oppretter et nytt tilsyn eller et nytt direktorat, men den virkelige verdiskapingen og de tusenvis av arbeidsplassene vi trenger – de skapes av folk. Gründere. Privat kapital og privat risikovilje. Vi har en sterk offentlig sektor, og det skal vi fortsatt ha. Når jeg sier at vi ønsker at vekst først og fremst må komme i privat sektor, er det ikke et angrep på det offentlige. Tvert imot. Det er en støtte til det offentlige. Fordi det er den private verdiskapingen som betaler for de offentlige tjenestene. Vi har vunnet VM i offentlig sektor. Vi har den største. Vi har vunnet VM i offentlig eierskap på børsen. Vi har det største. Så, med den største offentlige sektoren og den mest statlig eide børsen i den vestlige verden – er det der vi skal sette inn støtet? Styrke offentlig eierskap og utvide offentlig sektor? Selvfølgelig ikke. Veksten må komme i privat sektor. Privat kapitalandel på børsen må økes. Privat eierskap må styrkes. Vi må legge til rette for at kapitalen strømmer inn i og gjennom de private selskapene.

Urettferdige skatter
Vi må sørge for at vi ikke har skatter som slår urettferdig ut for norsk eierskap. Det må ikke lønne seg med utenlandsk eierskap, derfor må vi fortsette å senke skatt på arbeidende kapital, slik at enda mer av verdiskapingen kan pløyes tilbake til bedriftene.

Tidenes omstilling
Norge må omstille seg, uansett hva man mener om olje og klima, uansett om du er globalist eller nasjonalist, uansett om du er pessimist eller optimist – Norge må omstille seg. Verden er inne i en enorm endring. Vi kan henge med eller bli hengende etter. På enkelte områder kan vi til og med lede an. Men vi må, vi må, omstille oss. Vi har de siste månedene sett mange og gode eksempler på at næringslivet omstiller seg raskt. Som ved tidligere kriser ser vi kreativiteten blomstre – nød lærer åpenbart fortsatt «nøgen kvinde at spinde.»

Gode eksempler
I min egen hjemkommune har vi en tradisjonell produksjonsbedrift. Har du trykket på vindusspyleren i bilen din er det spylervæske fra Wilhelmsen Chemicals i Færder kommune du har kjent eimen av. Denne bedriften bestemte seg 13. mars for at de skulle legge om deler av produksjonen. De tømte lageret for plastflasker og korker i alle mulige og umulige farger og fasonger. Derfor fant du også i lang tid håndsprit i ulike forpakninger men fra samme bedrift. Å legge om til håndspritproduksjon den 13. mars, det er innovasjon i praksis! Heia innovatørene i norsk næringsliv – de er motorene våre inn i fremtidens verdiskaping! Ikke alle bransjer har kunnet finne muligheter i denne krisen, noen bransjer ser fremdeles veldig mørke skyer i horisonten. Mens dagligvarebransjen går bedre enn noensinne sliter blant annet reiseliv og event-bransjen svært tungt. Dette skal og må vi finne gode ordninger for. Det betyr ikke at det ikke vil være noen som går over ende. Men vi må jobbe for å hjelpe de som i utgangspunktet var sunne bedrifter med livets rett.


Avgjørende for å lykkes
Et område som vil være avgjørende for om vi lykkes med omstillingen og økt verdiskaping i årene som kommer – er inkludering. Inkludere flere – det er verdiskaping. Norge er et land med små forskjeller. Det skal vi fortsatt være. Den aller største forskjellen er mellom de av oss som har et arbeid å gå til, og de som ikke har noen grunn til å stille vekkerklokken når de legger seg. Er du utenfor arbeidslivet er forskjellen til de som er innenfor, enorm. Det gjelder økonomi, selvfølelse og menneskeverd. Forskjellen på å tjene en krone på jobb, kontra å motta en krone fra NAV er svært stor. For egen selvfølelse, men også for samfunnsøkonomien.

Grep som må tas
De som står utenfor må komme innenfor. De som i dag jobber litt må få lov å jobbe mer. Er det vanskelig å få jobb på grunn av språkferdigheter – ja da må vi sørge for at flere lærer norsk, er det helse, psykisk eller fysisk som gjør at du ikke kan jobbe, da må vi legge til rette på arbeidsplassene, styrke helsetjenesten og fjerne hindre. Er det manglende kompetanse, enten fordi arbeidets art har endret seg eller det er lenge siden du lærte jobben? Da må vi fylle på. Styrke etterutdanning for de som er i arbeidslivet, sørge for rett utdanning for de som står på terskelen til arbeidslivet. Inkludering er ikke bare viktig for den enkelte og for verdiskapingen. Det er også et av det viktigste grepene vi kan ta for å lykkes med integreringen. Det å skape mer og inkludere flere henger tett sammen.

Kassa går tom
Regnestykkene for Norge som nasjon går ikke opp om du fremskriver dem. Vi må skape mer, ellers vil velferdskutt tvinge seg frem. Noen tror at vi kan bare øke skattene med 10, 20 eller 30 milliarder eller mer, og dermed berge velferden. Det er «å skatte seg til fant» for å omskrive et gammelt munnhell. Vi kan skape verdier som sikrer velferden slik vi kjenner den. Men, president - vi kan ikke, slik våre ærede rødgrønne konkurrenter synes å tro – vi kan ikke skatte oss til velferd.