Fleip eller fakta?
Du skal ikke tro på alt du tenker. Feilinformasjon kan over tid påvirke hvordan du tenker – og hva du tror på.
De fleste ser på seg selv om reflekterte og fornuftige, uavhengig om man faktisk er det eller ei. Det er menneskelig å tenke at du har rett, og ofte skal det en del til for å få oss til å endre mening når vi først har bestemt oss. Men i 2021 er mange av meningene våre basert på ting vi har lest i sosiale medier eller ellers på nettet – og vi har en tendens til å tro på vi leser.
Den feilinformasjonen du kanskje tilfeldigvis leser på mobilen i lunsjen undergraver din evne til å ta gode og velbegrunnede avgjørelser. Det kan dreie seg om alt fra egen helse til økonomiske prioriteringer, om hva en politiker skal ha sagt eller ikke. Du kan også dele feilinformasjonen videre, uten å reflektere over det.
På Stortinget mottar vi mange viktige innspill fra både næringsliv, organisasjoner og helt vanlige folk som vil drøfte, kjefte eller informere oss som sitter der. Dette er svært verdifullt, og gir oss ideer til løsninger vi kanskje ikke ser selv. Samtidig mottar vi i økende grad henvendelser fra folk som mener de har oppdaget noe «vi uinnvidde» ikke forstår eller ser. Som påstander om «et hemmelig konglomerat av politikere og næringslivsledere som chiper deg og overvåker deg gjennom å bygge et nytt 5G-nettverk». Problemet er globalt, og ikke unikt for Norge.
Digitale plattformer og sosiale medier fører til at feilinformasjon spres fortere. Eksempelvis har udokumenterte påstander om at stråling fra 5G-teknologi er helseskadelig blitt spredd verden rundt, og flere tror på det. I noen land har det gått så langt at folk har vandalisert mobilmaster. Det verste er likevel at feilinformasjon også truer helsen til deg og ungene dine. I 2019 utpekte Verdens helseorganisasjon (WHO) vaksinevegring som en av de ti viktigste truslene mot folkehelsen. Både målet om å vaksinere en tilstrekkelig andel av befolkningen og å få nok personer til å følge smittevernråd blir satt under press av feilinformasjon – også nå under pandemien.
Feilinformasjon medfører også at enkelte radikaliseres. Vi har vel alle en onkel eller en familievenn som har blitt mer og mer ekstrem. En som sitter mer og mer på Facebook eller YouTube, som kommer med drøyere og drøyere kommentarer på nett, som deler saker fra falske nyhetssider eller til og med ekstremistiske sider. Noe av årsaken ligger i at algoritmene til plattformer som nettopp Facebook og YouTube i en del tilfeller leder brukerne til mer ekstremt innhold, og øker dermed eksponeringen for feilinformasjon. Folk havner i ekkokamre som gir et vrengebilde av verden. Det skjer gradvis, og folk merker det ofte ikke selv. I mai 2020 avslørte Wall Street Journal at undersøkelser hos Facebook tydet på at 64 prosent av alle som meldte seg inn i ekstremistiske grupper, gjorde det som en konsekvens av plattformens anbefalingsalgoritme. Du kan altså bli radikalisert av feilinformasjon og stadig bli dyttet i mer ekstrem retning hver gang du er innom noe så «uskyldig» som Facebook.
Vi vet også at lite modererte plattformer som de såkalte «chan»-foraene, der feilinformasjon og ekstremt innhold er mainsteam, har bidratt til radikalisering. Både gjerningsmannen bak Christchurch-angrepet og Philip Manshaus gjorde planene sine kjent i slike fora.
Sosiale mediers inntog våre liv har endret selve samfunnsdebatten. Flere slipper til og terskelen for å ytre seg har sunket. Umiddelbart virker det som et fremskritt, og en styrke for ytringsfriheten. Vi er ikke lenger bundet av redaksjonenes vurderinger, eller «politisk korrekthet» fra hovedstadspressen. Hvem som helst kan slippe til, og alle kan ta del i alle debatter. Det er fortsatt positivt. Men stiller større krav til at vi alle er mer bevisste brukere av nettet.
En del stater benytter feil- og desinformasjon til å fremme sine strategiske mål. Ikke la dem styre tankene dine. Denne aktiviteten er mer omfattende enn mange er klar over og inkluderer alt fra enkle og irriterende falske Twitter-kontoer til enorme operasjoner som dekker flere land. Dette truer demokratiet vårt.
Vi ser at falske nyheter og feilinformasjon undergraver tilliten til demokratiet, vitenskapen og mediene. Begreper som «kjøpt av FN», «globalist», «landssviker» sees ofte i samme setning når enkelte skal ytre sin frustrasjon. Personen som mener noe angripes oftere enn det vedkommende ytret. Det tærer på tilliten til hele demokratiet. Debatt skal være åpen, direkte og ærlig.
Men neste gang du har lyst til å skrive «landssviker» med store bokstaver i et kommentarfelt på nett, vit at du kan ha blitt hjulpet dit av et diktatorisk styre i Midtøsten.
