Flere skal opp og fram

I denne valgkampen har de rødgrønne partiene kjørt fort og farlig på temaet økende ulikhet, underforstått at Solbergregjeringen har «skylda». Sannheten er at knapt noen regjering har gjort mer for å redusere forskjellen på folk, enten ved å redusere utgiftene til dem som ligger lavest i inntekt, ved å bidra til at flere kommer i arbeid, får nye muligheter – og ikke minst at unge mennesker blir tilbudt kunnskap og kompetanse for å mestre sine liv bedre.


Erlend Larsen og Henning Wold, Stortingskandidater for Høyre i Vestfold valgkrets

En vanlig familie under Ernas regjering har fått 66.000 kroner i skattelettelser. Barnetrygden er økt for første gang på flere tiår, lavinntektsfamilier er gitt enten gratis eller sterkt reduserte satser for SFO- og barnehagebetaling. Ingen skal nå betale mer enn seks prosent av egen inntekt.

Regjeringen har innført 20 timer gratis kjernetid i barnehager pr. uke for barn i alderen 2-5 år – for familier med lav inntekt. 46.000 husholdninger har fått redusert foreldrebetaling i 2020. Tallet på barn som fikk gratis kjernetid var ca 34.000.

Neste skritt er at det vil bli innført en søskenmoderasjon som også går på tvers av barnehage og SFO. Foreldrebetalingen fra og med det tredje barnet blir avskaffet i barnehager.

Dette er treffsikre virkemidler, rettet mot dem som trenger det mest – i motsetning til Arbeiderpartiet som vil smøre de samme pengene tynt ut over alle – blant annet ved å love gratis skolemat i grunnskolen. Da går pengene til både rike og fattige.

At vi får flere barn inn i barnehager og videre inn i SFO-ordninger er viktig for å utjevne forskjeller og for integreringen av innvandrerbarn. Der lærer barna språk, får leksehjelp og opplever lek med andre.

Husk at 85 prosent av veksten i antall barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt har skjedd i familier med innvandrerbakgrunn. Det er om å gjøre å sette inn målrettede tiltak nettopp her.

Den største forskjellen mellom folk finner vi i arbeidslivet: Der går skillet mellom dem som har jobb og de som ikke har det. Koronapandemien satte mange tusen mennesker utenfor arbeidslivet, men en god og næringsvennlig politikk gir resultater. Flere kommer tilbake i arbeid, flere nye bedrifter blir etablert, sysselsettingen øker og tallet på tiltak synker. Store deler av det private næringslivet etterspør flere medarbeidere. Dette er resultatet av en villet, godt planlagt og konsekvent gjennomført politikk.
Så må skolepolitikken nevnes: Dette er den viktigste arenaen for å utjevne sosiale forskjeller. Kunnskap og kompetanse kan – med støttende og positive virkemidler – få enhver med evner, anlegg og arbeidsinnsats til å komme ut av en negativ sosial sirkel og skaffe seg bedre jobb og høyere inntekt.

Da regjeringen innførte krav om at elever i videregående skole faktisk skulle være til stede i undervisningen for å få karakterer i alle fag, førte det øyeblikkelig til at langt flere gjorde nettopp det. De siste årene har det vært en økende tendens til at flere vgs-elever fullfører skolen (8 av 10 nå). Da Solbergregjeringen overtok i 2013, gjennomførte bare 7 av 10. Neste mål er at ni av ti skal fullføre innen 2030. Høyre satser på kunnskapsskolen. Det er den viktigste nøkkelen til et godt arbeidsliv og sosial likhet.

Norge er blant de landene i hele verden som har lavest ulikhet, og der menneskene har den høyeste levestandarden. De rødgrønnes ekko er å øke skattene. Høyres svar er å gjøre noe med årsakene som ligger bak utenforskap. Ikke alle problemer er løst, derfor vil vi fortsette å arbeide for flere gode løsninger – i minst fire år til.