Fullmaktslover i en krisetid

For første gang siden aprildagene 1940 har Stortinget gitt regjeringen fullmakt til å ta avgjørelser som normalt hører til parlamentet vårt. Koronaviruset tvinger frem raskere beslutninger enn det som er mulig å få til på Stortinget.


Det kom advarsler om at fullmaktslovene ville være udemokratiske. Like fullt har et samlet Stortinget vedtatt den såkalte Koronaloven. Et tydelig skille mellom regjering og storting er en hellig del av vårt demokrati. Fullmaktslovene understreker hvilken krise landet er i – til ettertanke for dem som ikke følger oppfordringene fra våre myndigheter.

Det er regjeringen som til daglig driver landet, og det er Stortinget som vedtar lovene landet skal styres etter. Koronaloven gir regjeringen fullmakt til å endre og innføre nye lover, men innenfor klart avgrensede områder. Det er kun 62 av våre lover regjeringen har fullmakt til å endre. Fullmakten gjelder også for kun en måned, deretter må eventuelt regjeringen be Stortinget om ny fullmakt. Forskriftene har virkning kun i perioden med fullmaktslover, deretter blir de automatisk ugyldige.

Det ble laget en sikkerhetsventil som gir et mindretall i Stortinget anledning til å stanse regjeringens lovendringer. Før en forskrift blir gjeldende, blir den sendt til Stortinget. Vi får sms-varsling, får lese forslaget, og har 24 timer på oss til å svare på mail dersom vi ikke aksepterer innholdet i forskriften. Dersom en tredel av Stortinget sier nei, vil ikke forskriften ha virkning. Koronaloven gir med andre ord mindretallet i Stortinget avgjørende makt.

Fra fullmaktslovene trådte i kraft den 27. mars til 1. april har regjeringen utstedt 19 forskrifter. Et mindretall på Stortinget har gjort mindre endringer eller stanset noe av innholdet i enkelte av forskriftene.

Noen av forskriftene som er vedtatt er endringer i opplæringsloven slik at loven tar høyde for hjemmeskoler. Det er gjort endringer i kravene til hvordan domstolene kan gjennomføre sine rettsmøter, gjennomføring av fengselsstraff, unntak fra krav om fysisk fremmøte til styremøter og generalforsamlinger i aksjeselskaper, stiftelser og så videre.

Stortinget har fremdeles møter, men vi behandler kun prioriterte saker. De fleste sakene er med andre ord satt på vent på ubestemt tid. For å redusere smittefaren er det bestemt at kun 87 av 169 representanter deltar i møtene. Maktbalansen mellom partiene blir ivaretatt ved at partiene er skalert ned. I salen skal vi sitte med minst en meters avstand. Det betyr at vi ikke kan påregne å sitte på egne plasser, og alt av voteringer foregår ved håndsopprekning.

Allerede i januar ble beredskapen mot koronaviruset styrket. Da ble fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven utløst. Det betyr at helsemyndighetene i sin ytterste konsekvens kan rekvirere huset ditt og beordre deg til å arbeide i helsesektoren. I praksis har loven for eksempel blitt brukt for å hindre norske apotek i å selge legemidler og beskyttelsesutstyr ut av landet.

Norge er med andre ord i en form for unntakstilstand. Hensikten er å hindre smittespredning slik at vitale samfunnsfunksjoner som sykehus, politi, brann og Forsvar ikke får gjort jobben sin. Får vi for mange syke, vil behandlingen av kreftpasienter og andre med alvorlige diagnoser stanse opp. Det viktigste du og jeg kan gjøre for å hjelpe til, er å vaske hendene ofte, holde avstand – og følge myndighetenes råd og pålegg.

Norge er et demokratisk land med demokratiske tradisjoner. Regjeringen kommer garantert ikke til å misbruke fullmaktsloven. Vi har et stortingsvalg i 2021. Dersom regjeringen misbruker fullmaktslovene, blir vi straffet ved neste valg. Demokratiet fungerer.

Ha en fin og smittefri dag.