Høyre sitter ikke på gjerdet

Lozan Balizany kritiserer regjeringens fraværsregel for å ikke ta hensyn til elevenes skolehverdag og for ikke å ta tak i hvorfor elevene møter opp i timen. Hun sier samtidig at vi skal ha en regel for fravær, bare ikke den som er nå, uten å si noe om hva som vil bli den reelle forskjellen på dagens regelverk og det regelverket Arbeiderpartiet ønsker å innføre.

Lozan Balizany kritiserer regjeringens fraværsregel for å ikke ta hensyn til elevenes skolehverdag og for ikke å ta tak i hvorfor elevene møter opp i timen. Hun sier samtidig at vi skal ha en regel for fravær, bare ikke den som er nå, uten å si noe om hva som vil bli den reelle forskjellen på dagens regelverk og det regelverket Arbeiderpartiet ønsker å innføre.

For å ta det første først: Fraværsregelen handler om å få elevene til å møte opp på skolen. Når du takker ja til en skoleplass, sier du også ja til ansvaret og pliktene det innebærer, en av dem er å møte opp. Det ser vi at virker, nå som fraværet har gått ned med ca. 30% i Vestfold.

For Høyre er det viktig å få elevene tilbake i klasserommet, fordi det er der mesteparten av læringen i norsk skole skjer. Det gir bedre læringsmiljø for hele klassen når oppmøte er hovedregelen for alle, og det gir økt læringstrykk for den enkelte som møter opp mer. Vi tror at det på sikt gir bedre faglige resultater. Kort sagt: Når fraværsregelen får 30% av elevene tilbake i klasserommet, betyr det at den løser problemet den var ment å løse: Å få elevene tilbake i klasserommet. 

Så er det helt riktig at regelverket også har ført til at flere elever mangler vurdering i ett eller flere fag. Det betyr at en del elever har mer enn 10% ugyldig fravær, og dermed mister karakteren sin. Det er en selvfølge at disse elevene følges opp av skolene og at vi må finne ut av hvorfor det er vanskelig for dem å møte opp, men å fjerne dagens regel som stiller krav til tilstedeværelse vil ikke gjøre at disse elevene møter opp oftere.

Først og fremst må vi finne ut hvorfor disse elevene er borte, deretter må vi gjøre noe med årsakene. Er det faglige problemer som gjør at de sliter med å møte opp, så må problemene løses på skolen. Er det helsemessige utfordringer som gjør at elevene sliter, så må de løses i helsevesenet. Slik hjelper vi elevene med å fullføre opplæringen, ikke ved å la dem være mer hjemme. Fraværsregelen gjør at det heises et varselflagg når en elev har vært for mye borte, slik at eleven selv og de rundt, både lærere, skoleledelse og politikere kan ta tak der det trengs.

Fraværsregelen bør bestå, både fordi den får elevene til å møte opp, men også fordi den sikrer at elever i like situasjoner, men på ulike skoler og i ulike fylker, blir behandlet likt. Når vi ønsker å evaluere den etter tre år, ikke et år slik Arbeiderpartiet nå foreslår, handler det om å gi den tid til å virke, og at både elever og systemet må tilpasse seg en uvant situasjon med nye krav. Fraværsgrensen forskes nå på samtidig som den utprøves, og vi mener at det er helt vesentlig at forskningsresultatene blir en del av evalueringen. Vi tror at svarene vi får om tre år sier mer om de langsiktige utfordringene ved en slik grense, enn dagens tall som kommer etter litt over fire måneder med en ny regel. 

Vi skal følge nøye med på elevene som til jul fikk «ikke vurdert», se på hva som ligger bak tallene og hvilke tiltak som kan bidra til å få også disse elevene tilbake på skolen slik at de får karakter på vitnemålet til sommeren. Høyre sitter definitivt ikke på gjerdet, men vi ønsker å løse problemene i samarbeid med elevene og skolene slik at vi får flere til å møte opp, ikke ved å kreve mindre tilstedeværelse.