Kunnskapshullene som pandemien har skapt må tettes.




De små forskjellene vi har i Norge skyldes enkeltmenneskets mulighet til å lykkes. Kunnskap er gjort så tilgjengelig, og skolen er det fremste virkemiddelet vi har for å utjevne sosiale forskjeller.

At du kan møte opp på skolen og lære deg å lære – øve deg på kritisk tenkning, på skriveteknikk, på å tilegne deg kunnskap gjennom å lese på eget initiativ. Hvilken som helst bok. At bibliotekene er åpne og tilgjengelige for alle. Dette er en verdi.

De siste månedene har elever og lærere blitt satt på en prøve. Vi har hørt historier om enormt tilpasningsdyktige lærere, som har behersket digitalisert undervisning over all forventning, som har tatt med seg kamera gjennom verkstedlokalene på praktisk VGS-linje, som har brukt dager og uker på planlegging av annerledes-økter, og som virkelig har stått på for elevene sine. Allikevel er det en spenning knyttet til utfallet av denne læringssituasjonen vi har stått i – frem i tid.

Kunnskapshullene som pandemien har skapt må tettes.

En god skole er et viktig virkemiddel for å sikre at hvem som helst får mulighet til å lykkes.
Skal skolen fortsatt ha den strategiske rollen i samfunnet må vi stille krav til innhold, og vi må sikre at kunnskap alltid vinner i kampen om ressursene i skolen.