La de eldre få sykehjemsplass der de ønsker
Ett av våre privilegier her i landet er at vi fritt kan velge barnehage, skole, utdanning, bosted, jobber og sykehus – men vi kan ikke velge sykehjem – vårt siste bosted på slutten av livet. Det er og blir feil.
I de aller fleste kommuner blir eldre plassert på et tilfeldig rom på et sykehjem. Det er med andre ord ikke mulig for de eldre selv – eller deres pårørende – å påvirke valget av sykehjem.
Ved å vedta FRITT SYKEHJEM må de enkelte sykehjemmene gjøre seg attraktive og drive bedre. Kall det gjerne en konkurranse sykehjemmene imellom.
I mindre kommuner hvor det bare er et sykehjem er ikke dette et problem i forhold til større kommuner med mange sykehjem spredt over store geografiske områder. I mindre kommuner er dessuten nærheten til familie og venner en omsorgsverdi i seg selv.
Lokalavisa Varen kunne i mars fortelle om en jødisk mann, 85 år gammel, bosatt i Skien, som hadde behov for sykehjemsplass. Han hadde overlevd krigen i en fangeleir og hadde bosatt seg i Skien. Ingen nær familie i området og hans ønske var å komme til det jødiske bo- og servicesenteret i Oslo – der han hadde sine nærmeste. Svaret han fikk var et kontant nei. Kommunen sa nei, statsforvalter sa nei – han må plasseres i Skien. Begrunnelsen var kommunal økonomi.
Sykehjemsbeboere blir trukket 80 til 85 prosent av sin inntekt for å dekke oppholdet på sykehjemmene. Økonomisk vil det ikke være all verdens kostnader for kommunene om man visker ut kommunegrenser og lar de eldre få sykehjemsplass der de ønsker – i nærheten av sin egen familie.
Altså, den eldres siste ønske om valg før en forlater denne verden, er i dag ikke mulig.
