La elevene få bestemme videregående skole selv

Fritt skolevalg handler om å gi elevene muligheten til å bestemme hvilken skole de skal gå på selv. Det handler om å gi dem muligheten til å bestemme over sin egen fremtid, sine egne ambisjoner og sine egne drømmer.


Fra neste skoleår vil venstresiden nekte alle elevene i det nye fylket å bestemme hvilken skole de skal gå på. Med nærskoleprinsippet, som de vil innføre i stedet for, avgjøres skolevalget kun basert på en faktor elevene ikke kan gjøre noe med selv, nemlig postnummeret. Det er urettferdig.

Det er mange og ulike hensyn som er avgjørende når elevene velger hvilken videregående skole de skal gå på. Å nekte elevene å velge skole selv, er et resultat av at politikerne tror de vet bedre enn elevene hvilke hensyn som er viktig for deres skolevalg. I Høyre tror vi elevene vet best hvilken videregående som passer for dem. Derfor vil vi beholde fritt skolevalg i Vestfold.

Fritt skolevalg handler om å gi elevene muligheten til å velge bygg og anlegg på Re videregående skole i førsteklasse, selv om man bor i Larvik, fordi elevene vet at man skal velge anleggsteknikk i andreklasse. Det handler om å gi elevene muligheten til å skape seg et godt og trygt klassemiljø allerede fra starten.

Fritt skolevalg handler om å gi elevene mulighet til å velge en annen skole enn de som mobbet dem på ungdomsskolen, eller en skole hvor de kan treffe nye venner utenfor nærmiljøet. På en skole som gir dem nye muligheter og drømmer.

Fritt skolevalg handler om å gi elevene muligheten til å velge breddeidrett som valgfag på Vest-Telemark videregående i Dalen, fordi de elsker idrett. Eller ekstra fordypning i spansk, fransk eller Tysk i Skien, fordi de vil jobbe i utlandet. Det handler om å gi dem den valgmuligheten uavhengig av hvor de bor, og hvilken skole som ligger nærmest.

Fritt skolevalg er så fritt at ni av ti elever i Vestfold fikk førstevalget sitt oppfylt i 2018. Det betyr at over 3000 elever kunne smile da de fikk vite hvilken skole de kom inn på, fornøyde over å kunne velge hvilken videregående de skulle gå på selv.

Når ni av ti elever kommer inn på førstevalget sitt, innebærer det også at noen elever ikke gjør det. Det kan føles urettferdig og skuffende, og jeg tror alle kan kjenne på følelsen av å ikke få den jobben man hadde lyst på, ikke komme inn på det studie man ville eller ikke komme inn på den videregående skolen man ønsket.

Derfor tror jeg alle også kan kjenne på hvordan det er for Michael å ikke komme inn på den skolen han ønsket. Men det hadde vært like urettferdig for de elevene som jobber beinhardt og målrettet for å komme inn på den skolen de ville, og ikke komme inn fordi de har feil adresse og foreldrene ikke har råd til å flytte.

Vår oppgave som politikere er å se forbi enkeltsaker, uansett hvor vanskelig det måtte være, og se på hvilket system som er mest rettferdig for flest. Fritt skolevalg gir ni av ti elever muligheten til å velge skole selv, og vi tar ikke de elevene som ikke kommer inn på alvor ved å frata alle elevene retten til å velge. Det krever andre politiske løsninger.

Det er heller ikke fritt skolevalg som skaper A- og B-skoler, som enkelte politikere på venstresiden hevder. Det er en ansvarsfraskrivelse politikere burde holde seg for gode for. Det er politikeres manglende evne og vilje til å prioritere skoler som skaper forskjeller, og ikke elevenes mulighet til å velge den skolen de vil.

Når vi vet at én av tre elever ikke fullfører videregående, er det avgjørende å legge opp til et studieløp som motiverer. Da nytter det ikke å tre en A4-løsning over hodet på elevene, fortelle dem at innsats ikke har betydning, og tvingen dem inn på en skole de ikke ønsker å gå på.

Fritt skolevalg er ikke perfekt, men det er mer rettferdig enn å frata alle elevene muligheten til å velge skole selv. Jeg er ikke villig til å ofte elevenes frihet og mulighet til å bestemme over sin egen hverdag, til fordel for et system der bare postnummeret er avgjørende.