Nå trenger ungdomsskolen et løft

Det er ingen grunn til at ungdomsskolen skal være en ventestasjon mellom barneskolen og videregående. Derfor går Høyre til valg med ny politikk for en reform av ungdomsskolen hvor innhold, kunnskap og kvalitet er det viktigste.

Hvert år starter rundt 2000 elever på en ungdomsskole i Telemark. Etter sju år på barneskolen, komme de endelig til noe nytt. Nye lærere, nye skolebygg, nye fag og for mange også nye klassekamerater. De starter med ny motivasjon, selvtillit og lærelyst, og føler seg mer voksne enn noen gang.

Så skjer det noe. Motivasjonen synker, lærelysten blir mindre, færre elever opplever mestring og elevene trives ikke lenger like godt som før. Noe skjer fra 7.klasse til 10.klasse, og det er ikke positiv.

Derfor trenger vi en storstilt satsning på og en skikkelig gjennomgang av ungdomskolen. Vi må erkjenne at bindeleddet mellom tidlig innsats på barneskolen og tilpasset undervisning på videregående er nedprioritert i regjeringens satsning på norsk skole.

Nå går Høyre til valg å gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform for å øke læring, trivsel og motivasjon i ungdomsskolen.

Etter at Høyre kom i regjering i 2013 har vi gjennomført et lærerløft, prioritert tidlig innsats, fornyet alle fagene i skolen og innført en fraværsgrense på videregående. Det har ført til at flere elever lærer å lese, skrive og regne skikkelig, at fraværet har stupt og at rekordmange elever fullfører og består videregående.

Likevel er det alt for mange elever som går ut av ungdomsskolen uten de faglige forutsetningene de trenger for å lykkes på videregående.

Sammenhengen mellom lave karakterer på ungdomskolen og fullføring på videregående er ikke overraskende, men tallene er likevel sjokkerende. Hvert år begynner over 300 elever fra Telemark på videregående med under 3 i snitt fra ungdomskolen, av de kommer gjennomsnittlig bare én av fem til å fullføre videregående på tre år.

I dag presses disse elevene inn i det samme A4-løpet som elever med bare 5ere og 6ere, som har fire ganger så stor sannsynlighet for å lykkes. Det er et svik mot elevene, og en illusjon å tro at det fungerer.

Vi må bort fra tanken om at «one size fits all», og gi elevene en ungdomsskolehverdag med mer valgfrihet og bedre tilpasset undervisning.

Derfor foreslår vi at elevene bør få mulighet til å velge mer praktiske tilnærminger til norsk, matte og engelsk, vi vil gi eleven som henger etter tilbud om ekstraundervisning før de starter på neste trinn og innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag.

I tillegg foreslår vi at elever som ligger foran i fag, bør få muligheten til å forsere fag eller hele skoleår, og at det må åpnes for flere profilskoler på ungdomstrinnet, som rene yrkesfaglige ungdomsskoler eller realfagsungdomsskoler, slik at tilbudet til elevene blir mer mangfoldig og elevene kan fordype seg på flere områder.

Det er ingen grunn til at ungdomsskolen skal være en ventestasjon mellom barneskolen og videregående. Derfor går Høyre til valg med ny politikk for en reform av ungdomsskolen hvor innhold, kunnskap og kvalitet er det viktigste.