Nordmenn har høy tillit til politiet

Når opposisjonen på stortinget skal omtale politireformen og etatens situasjon i Sør-Øst fremstiller man det som tilliten er i fritt fall, og at innbyggerens i distriktet føler seg utrygge. Tar man statistikken i betraktning er sannheten en annen.


De årlige innbyggerundersøkelse om tilliten til politiet viser at nordmenn har høy tillit til politiet, dette gjelder både på institusjonsnivå, og for tilliten til politiansatte. Undersøkelsen som i 2019 ble gjennomført av Kantar viser en jevn økning i tilliten til politiet siden 2014.  Fra 2018-2019 var tillitsøkningen på hele to prosent.

For å forstå tallene må man han noe å sammenligne med, og intet er bedre enn det året da politireformen ble påbegynt 2015. For Sør-Øst politidistrikt var tilliten til politiets effektivitet og «rettferdighet og respekt» på 53,5 prosent. I 2015 hadde 34 prosent av respondentene et positivt inntrykk av politiets evne til «Å pågripe personer som har begått innbrudd?». I 2019 hadde 50 prosent av respondentene et positivt inntrykk av politiets evne. Det er altså en forbedring på 16 prosent. Dette er ikke det eneste tallet som har hatt positivt utvikling i denne perioden. Innbyggerens trygghetsfølelse har også økt, fra 92 prosent til 94 prosent. Den største økningen kommer blant dem som gir toppkarakter. Her har økingen vært på hele seks prosent. 

I disse undersøkelsene fremkommer det også hva som bekymrede befolkingen aller mest. Denne utviklingen har gått i en retning. Befolkningens bekymring for kriminalitet på nett har økt i løpet årene siden 2015. Da er det godt å kunne konstatere at det er en betydelig økning andelen av befolkningen som har tillit til Sør-Øst politidistrikts evne til å håndtere saker som identitetstyveri og svindel på internett. I snitt har tilliten til politiets evne til å håndtere ulike trusler økt i perioden fra 2015-2019.

Man kan kritisere politireformen, og dens innretning. Samtidig må man kunne se den positive utviklingen politi har fått med denne reformen. Opprettelsen av dedikerte ressurser innen cybersikkerhet og nettkriminalitet er to av de uunngåelige moderniseringene som måtte finne sted. Dette måtte komme som et direkte resultat av at blant annet vinningskriminalitet har gått fra det fysiske domenet til det digitale. Videre vet vi at denne typen kriminalitet vil øke i omfang i de kommende år, noe som medfører at satsningen på dette fagfeltet må opprettholdes. Handlinger i det digitale rom rammer ikke kun enkeltindivider, men også norsk næringsliv. Kostnadene har vi ikke oversikt over, men det anslås at cyberangrepet på Hydro kostet rundt 350 millioner kroner. I løpet av 2020 har en rekke andre norske virksomheter blitt utsatt for angrep. 

Videre ser vi en økning i antall polititjenestemenn og -kvinner, som har en bedre og mer moderne verktøy og utstyr enn de noen gang har hatt. I Sør-Øst politidistrikt det vært en økning på 10 prosent. Økningen i antall ansatte i politiets operative virksomhet ser ut til å vedvare. Høyres programkomite har vurdert styrking av politiets tilstedeværelse i distriktene som en viktig oppgave, og dermed satt dette opp som en av de øverste punktene i justisdelen av stortingsprogrammet for 2021.

Det kan foreligge årsaker for å kritisere politireformen og norsk politi, men kritikken bør være edruelig og etterrettelig. Kritikken som en rekke opposisjonspolitikere på Stortinget og ordførere har rettet mot reformen har til tider vært overdreven og tatt helt ut av proposisjoner. Ved å bruke misvisende informasjon vil man på sikt bidra til å svekke tilliten til ordensmakten, og i ytterste konsekvens bidra til å redusere politiets evne til å løse deres kjerneoppdrag, som er å ivareta vår felles sikkerhet.