På tide å finne handlingsrommet
Fire ganger har ledende politikere i Senterpartiet kommet med lettvinte påstander om at EØS-avtalen er til hinder for norsk landbruk og næringsliv. Det er spesielt alvorlig at regjeringen feilinformerer Stortinget.
I høst hevdet finansministeren at Norges medlemskap i EUs energibyrå Acer har bidratt til høye strømpriser. Denne påstanden er tilbakevist en rekke ganger. Før jul påsto finansministeren at vi ikke kan gi bedrifter lønnsstøtte på grunn av EØS-regler. Det var naturligvis ikke sant, noe han måtte ta inn over seg. Landbruks- og matministeren forsøkte seg også lettvintheter da hun hevdet at EØS-avtalen hindrer oss i å styrke dyrevelferden ytterligere. Hun måtte naturligvis innrømme at hun tok for hardt i – og vel så det. I tillegg var hun ikke snauere enn å hevde at EØS-avtalen er til hinder for å gi næringslivet strømstøtte. Dette er tull, og hun burde sjekket det før hun gikk ut på en så bastant måte.
Å være statsråd stiller høye krav til presisjon og troverdighet. Regjeringen har tilgang til embetsverket i departementene. De besitter svært mye kompetanse som øvrige partier ikke har tilgang til. Det forplikter medlemmene av regjeringspartiene å være sannferdige og unngå lettvintheter.
Det er vel og bra at landbruket får strømstøtte. Det fortjener de – på lik linje med resten av næringslivet som sliter. Høye strømpriser vil gi økt prisstigning og økte lønnskrav. Den delen av næringslivet som sliter hardest med koronaen takler ikke økte lønnskrav. Denne uheldige spiralen kan Senterpartiet i regjering bryte, om de vil.
Foreløpig er det viktigere for dem å skylde på EØS-avtalen enn å ta ansvar.
EØS-avtalen tillater at næringslivet får støtte – naturligvis. I to år har de fått støtte på grunn av koronaen, og nå trenger de støtte som følge av galopperende strømpriser.
På regjeringens egne sider kan vi lese at «EU-kommisjonen har vedtatt at forbudet mot offentlig støtte ikke får anvendelse på støttebeløp opp til 200 000 euro fordelt over tre regnskapsår. Slik støtte anses som bagatellmessig støtte.
Denne regelen gjelder for alle bedrifter. Fra de minste til de største.
To dager etter at sitatet ovenfor ble publisert på regjeringens nettside la EU-kommisjonen frem sin verktøykasse med forslag og veiledning for å avhjelpe de høye strømprisene. Den 13. oktober kommer EU-kommisjonen med en rekke forslag til tiltak hvert enkelt land kan bruke for å hjelpe næringsliv og arbeidsplasser.
Denne serien med lettvintheter servert fra Senterpartiets statsråder og stortingsrepresentanter fikk Tina Bru (H) til å spørre finansministeren om hva det er ved EØS-regelverket som forhindrer Norge å gi strømstøtte til små- og mellomstore bedrifter. Skriftlige spørsmål forplikter – i tillegg til å være etterprøvbare.
Det ble næringsministerens lodd å svare. «EØS-retten er ikke prinsipielt til hinder for å etablere insentivordninger som også dekker bedrifters strømkostnader,» svarte han. I statsrådens Kanossagang kan vi også lese at næringslivet kan få refundert inntil 85 prosent av sine strømkostnader – i tillegg til å få dekt andre faste kostnader.
Den tydelige bekreftelsen til tross: Regjeringen vil fortsatt ikke ta ansvar og gi strømstøtte til næringslivet. Dermed fremstår den voldsomme prisveksten som en ekstrabeskatning av næringslivet. Det er en strømkrise for næringslivet nå. Hvor er Sp og Ap?
Det finnes et stort handlingsrom i vår EØS-avtale. Senterpartiet gikk til valg på å bruke dette. Nå er det på tide at de finner handlingsrommet. De kan jo begynne med å lese avtalen.
