Politireformen og Senterpartiets virkelighetsbilde – eller skremmebilde?



Vi kunne nylig lese et innlegg fra Senterpartiets Åslaug Sem Jacobsen om Politireformen som tegnet et trist bilde av situasjonen etter Politireformen her i Telemark. Har skribenten rett, eller er det et skremmebilde som tegnes av en reform som flere kommisjoner har pekt på var helt nødvendig?

Emilie C. Schäffer
kandidat på stortingslisten for Telemark Høyre

Det har vært flere undersøkelser rundt Politiet de siste årene. Både tillitsundersøkelser, innbyggerundersøkelser og en kapasitetsundersøkelse for politiet som viser at folk flest har økt tillit til politiet, at byer og distrikter har fått en økt bemanning, og ikke minst at hverdagskriminalitet etterforskes vel så godt som tidligere.

Både Politianalysen og Gjørv-kommisjonen konkluderte med at vi trengte et nytt politi og en ny organisering som kunne håndtere mer komplisert kriminalitet. Man tror nesten ikke det man leser når Senterpartiet rundt om i landet bare ser problemer med at Politiet settes bedre i stand til å håndtere det nye kriminalitetsbildet vi står overfor. Politireformen kommer som et resultat av at Norge var svært sårbare, noe vi fikk bevist, den forferdelige dagen 22. juli 2011…

Mange begynner å bli ganske lei av at «sentraliserings-kortet» trekkes frem hver gang man diskuterer Politi og ressurser. De fleste av påstandene er løse og ubegrunnede om at hele reformen nærmest her vært en gedigen fiasko. Politireformen har aldri lagt skjul på at enkelte av fremtidens politioppgaver må løses mer sentralt og mer spesialisert, sett i lys av dagens kriminalitetsbilde. Derfra til si at all sentralisering undergraver nærpolititanken blir i beste fall en politisk kortslutning.

At datidens lensmann kunne ta seg av det meste av forbrytelsene i distriktet, betyr dessverre ikke at fremtidens kriminalitetsbekjempelse kan baseres på et slikt nostalgisk prinsipp. At det å ta i bruk nye politimetoder, ny teknologi, med de politiressurser man har skal bli karakterisert som «sentralisering», blir etter min mening å fabrikkere en halvsannhet og et skremmebilde. Tror vi virkelig at det er et kontor med åpningstid noen få timer i uka som skaper trygghet lokalt? Det ga kanskje mening før smarttelefoner og internett, men ikke i dag. Det er avstanden til nærmeste kjørende politipatrulje som betyr noe for responstiden, ikke avstanden til nærmeste Politikontor. Trenger du hjelp fra Politiet, er et stengt kontor til liten hjelp. Det moderne politikontoret er på hjul. Moderne teknologi gjør det mulig å starte etterforskning eller gjøre nødvendige avhør på stedet. Det er rett og slett absurd å snakke om mer operativt patruljerende politi som noe negativt.

For folk flest der ute opplever heller ikke Politiets arbeid etter reformen slik Senterpartiet framstiller den: Innbyggerundersøkelsen for 2020 viser at Politiet vurderes sterkere på en del områder sammenliknet med 2019. 82 % har ganske eller svært stor tillit til politiet i 2020, mot 79% i 2019. Andelen som har svært stor tillit til politiet er nå på 33 % – den høyeste som har blitt registrert de seks siste årene. 94 % av befolkningen føler seg trygge der de bor og ferdes. 67 % svarer at de føler seg meget trygge og 27 % ganske trygge. 4 prosentpoeng flere føler seg altså meget trygge i 2020 sammenliknet med 2019. Flest innbyggere er bekymret for svindel eller bedrageri på internett, identitetstyveri og trafikkfarlige hendelser. Politiet vurderes noe sterkere på nesten alle oppgaver sammenliknet med 2019.

6 av 10 mener politiet kommer raskt til stedet ved akutt behov for hjelp. Dette er 6 prosentpoeng flere enn i 2019, mens ca 6 av 10 mener politiet er regelmessig synlig i deres lokalområde. Dette er 3 prosentpoeng flere enn i 2019.

Digitalisering av våpensøknader gir gode muligheter for mer effektiv saksbehandling, sier Politiet Da kan de bruke ressursene på andre oppgaver, for eksempel kontroll og raskere saksbehandling. I dag leveres våpensøknader enten ved personlig oppmøte hos politiet eller via post. Innvilgede søknader sendes tilbake til søker med post. Postgangen alene kan ta opptil to uker, noe som gjør ventetiden for søker unødvendig lang. Ved å digitalisere søknadsprosessen kan søker levere søknaden via politiets nettsider, og en stor andel av søknadene bli automatisert.

Verden går videre, det gjør metodene de kriminelle bruker også, stadig nye og mer finurlige metoder benyttes, og da må Politiet ligge i forkant av utviklingen – hele tiden. Det må snart også Senterpartiet ta innover seg.